En fjerde bolk av lekkede interne dokumenter fra Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) ble publisert av WikiLeaks på fredag, som ytterligere avslører den offisielle rapporten som manipulert, om det angivelige 2018-angrepet med kjemiske våpen mot Douma – en forstad til Damaskus, som den gang var under kontroll av CIA-støttede islamiststyrker – for å berettige det påfølgende angrepet mot den syriske regjeringen fra USA, Storbritannia og Frankrike.
Dokumentene peker på systematiske tiltak for å undertrykke bevismateriale som var avdekket av etterforskere, som retter vesentlig tvil mot den offisielle linja som ble pushet av Washington og deres imperialistallierte om at regjeringen til Bashar al-Assad åpenbart hadde utført et angrep med kjemiske våpen, som drepte så mange som 49 mennesker.
Uten å fremlegge noe bevismateriale for å bevise at Assads militære faktisk hadde utført det angivelige angrepet, ble påståtte videoopptak av lidende barn i kjølvannet av angrepet, som ble pushet av hovedstrømsmediene, grepet til av USA, Storbritannia og Frankrike for bare ei uke senere å iverksette angrep på syriske regjeringsmål. Den offisielle OPCW-rapporten ble publisert i mars i år, nesten ett år etter at president Donald Trump beordret serien av luftangrep som truet med å utløse en større krig med Iran og Russland, som er Assads viktigste allierte.
Serien med lekkasjer publisert av medieorganisasjonen grunnlagt av journalisten Julian Assange, som for tiden er fengslet av den britiske regjeringen der han avventer utlevering til USA for å ha avslørt imperialistiske krigsforbrytelser i Midtøsten, har avslørt det faktum at sentralt bevismateriale, sammen med dissens fra etterforskerne som var på bakken i Douma, ble utelatt fra sluttrapporten, for å gi inntrykk av at OPCW hadde konkludert med at Assad hadde utført et klorgassangrep den 7. april 2018. Den første bolken av e-postmeldinger ble av Reuters bekreftet som autentisk i slutten av november.
Like ekstraordinært som selve lekkasjene er det faktum at de har blitt fullstendig svartet ut av hovedstrømsmediene i USA og Europa. Til tross for den eksplosive karakteren av dokumentene som hittil er publiserte, og som avslører det angivelig objektive og nøytrale OPCW som et redskap for USA og landets imperialistallierte, har det ikke vært noen vesentlig dekning i hovedstrømsmediene eller for den del noen forsøk fra New York Times, Washington Post eller noen annen større nyhetsinstitusjon på å motsi dokumentene eller deres innhold.
Newsweek-reporteren Tareq Haddad sa i forrige måned opp i protest etter at hans redaktører kraftfullt avfeide hans forsøk på å få rapportert om lekkasjene. Gitt den åpenbart pålagte tausheten om disse nå offentlig tilgjengelige dokumentene, må spørsmålet reises om noe tilsvarende et britisk-type D-varsel har blitt sendt fra CIA og utenriksdepartementet til nyhetsredaksjoner i USA, Europa og andre steder, i et forsøk på å begrave enhver eksponering av løgnene pisket opp i de årelange bestrebelsene for å få styrtet Assad.
Den siste runden av dokumenter inkluderer en e-postmelding sendt av Sebastien Braha, sjefen for OPCW, den 28. februar 2019, det vil si like før utgivelsen av sluttrapporten om etterforskningen av Douma-hendelsen, der han krevde fjerning av ethvert spor produsert av OPCWs veteraninspektør og ballistikkekspert Ian Henderson fra rapporten, og fra alle organisasjonens interne registre. Hendersons undersøkelser hadde konkludert med at det var mer sannsynlig at gass-sylindrene som ble identifisert som kilden til klorgass hadde blitt plassert der de ble funnet, heller enn at de var sluppet fra lufta.
«Vennligst få dette dokumentet ut av DRA [Documents Registry Archive] ... Og vennligst fjern alle spor, om noen, av dets levering/lagring/hva-som-helst fra DRA» skrev Braha, med henvisning til Hendersons rapport.
Den endelige rapporten utelot enhver henvisning til Hendersons funn, som ikke ble offentliggjort før de ble lekket til pressen, og da ikke omfattet andre avvikende oppfatninger fra etterforskere som hadde undersøkt bevismateriale i Douma. Én etterforsker fra det utsendte granskningsteamet til Syria – OPCWs Fact Finding Mission (FFM) – bemerket i en e-postmelding, som det ble bekjentgjort i en tidligere dokumentbolk utgitt av WikiLeaks, at sluttrapporten var blitt så endret at den «ikke lenger reflekterer teamets arbeid».
Andre kritiske detaljer som ble avdekket av etterforskere, inkludert at bare spormengder av klorerte organiske kjemikalier var funnet av etterforskerne, ble utelatt fra rapporten, hvilket ga inntrykk av at det ble avdekket konkluderende bevis for et klorgassangrep.
En annen e-postmelding utgitt av WikiLeaks var sendt av Sami Barrek, teamlederen for OPCWs FFM, til Henderson og flere andre i slutten av juli 2018. Meldingen bemerket at alle unntatt én av de åtte etterforskerne som hadde vært på bakken i Douma ville bli ekskludert fra videre diskusjon om sluttrapporten. Jonathan Steele, tidligere senior utenrikskorrespondent for Guardian, rapporterte i Counterpunch i forrige måned at en OPCW-varsler kjent som «Alex» videresendte informasjon om en hendelse samme måned der tre ikke-identifiserte amerikanske embetsrepresentanter møtte dissenterende etterforskere for å erklære at det ikke var noe spørsmål om hvorvidt Assad var ansvarlig for det angivelige klorgassangrepet i Douma.
Den siste lekkasjen inkluderer også referatet fra et møte den 6. juni 2018, mellom et team av OPCW-etterforskere og tre toksikologer/kliniske farmakologer og en bioanalytisk/toksikologisk kjemiker som alle er eksperter på medisinsk, kjemisk våpenbeskyttelse. Hensikten med møtet med de fire ekspertene var å be om deres råd om nytten av å grave opp likene av angivelige ofre for angrepet for å søke etter bevismateriale for eksponering for klorgass, og sammen å analysere videoopptak og fotografier av angivelige ofre for å avgjøre om deres symptomer stemte overens med eksponering for klor eller annen reaktiv klorgass.
På det første punktet var ekspertene enige om at med tanke på begravelsesbetingelsene for de angivelige ofrene, var sannsynligheten for å finne bevismateriale for kloreksponering liten, og at ekshumering ikke ville være nyttig. På det andre punktet, og mer vesentlig ifølge referatet, «var ekspertene konkluderende i sine uttalelser om at det ikke var noen korrelasjon mellom symptomer og kloreksponering,» basert på videoen og fotografiene slik de ble forelagt av etterforskerne.
Hovedeksperten fremsatte to muligheter for OPCW-teamet – at det faktisk var et reelt angrep med kjemiske våpen, eller at hendelsen hadde vært et propagandatiltak. Ekspertene insisterte på at ofre for et klorgassangrep ikke ville ha samlet seg i hauger midt i sine leiligheter, slik de hadde blitt funnet, og i stedet ville ha hastet til nærliggende utganger på jakt etter frisk luft.
OPCW-teamet konkluderte etter sitt møte med de fire ekspertene med «at symptomene som ble observert ikke stemte overens med eksponering for klor, og at ingen andre åpenbare kandidatkjemikalier som hadde forårsaket symptomene kunne identifiseres».
Marc-Machael Blum, daværende sjef for OPCW-laboratoriet, bemerket etter å ha gjennomgått referatet i en e-postmelding sendt den 28. august 2018, at sjefekspertens spekulasjoner under møtet om at Douma-hendelsen var iscenesatt «hovedsakelig var drevet av det faktum at ofrenes dødsomstendigheter ikke stemmer overens med klor, og heller med lik arrangert for propagandaformål».
Disse observasjonene fra etterforskerne og ekspertene, som motsier det offisielle narrativet, ble også utelatt fra den endelige OPCW-rapporten.