Fascistoppstanden i Washington D.C. – som resulterte i stormingen av Kongressen, en panisk spredning av livredde senatorer og medlemmer av Representantenes hus, forsinkelse av den offisielle valideringen av Joseph Bidens flertall i valgdelegatkollegiet [Electoral College] og sågar okkuperingen av kontoret til House Speaker Nancy Pelosi – er et vendepunkt i USAs politiske historie.

De gamle forherligelsene av det amerikanske demokratiets uovervinnelighet og tidløshet har i sin helhet blitt avslørt og diskreditert som en hul politisk myte. Den populære frasen «Det kan ikke skje her» [‘It Can't Happen Here’], hentet fra tittelen på Sinclair Lewis’ berettiget berømte fiktive fortelling om fremveksten av amerikansk fascisme, har med brask og bram og i all entydighet blitt overgått av begivenhetenes gang. Ikke bare kan et fascistkupp skje her. Det har skjedd her, på ettermiddagen den 6. januar 2021.

Forøvrig, selv om den initielle bestrebelsen ikke nådde sitt mål, det vil skje igjen.

Det som fant sted i går var resultatet av en nøye planlagt konspirasjon. Den var ansporet av Donald Trump, som har jobbet med en gjeng fascistkonspiratorer strategisk posisjonerte innen Det hvite hus og andre mektige institusjoner, departementer og statsagenturer. Onsdagens operasjon bærer med seg den overveldende stanken av Trump-sønnene, nære medhjelpere som Stephen Miller, og mange andre som jobber bak kulissene innen militæret, Nasjonalgarden og politiet.

Konspirasjonen anvendte moderne kupps velkjente teknikker. Konspiratørene identifiserte samlingen av Kongressen til fellessesjon for ratifiseringen av Bidens flertall i Electoral College, som det gunstige tidspunktet for handling. Angrepet ble forberedt av uker med løgnaktige påstander fra Trump og hans undersåtter om at 2020-valget var stjålet. Senatets flertallsleder Mitch McConnell ytet sine kritisk tjenester ved i ukevis å tilbakeholde Republikanernes anerkjennelse av Bidens valg, og besørget derved tid og legitimitet til Trumps bestrebelser for å diskredigere valget med fullstendig falske påstander om valgsvindel.

Et flertall av Republikanernes kongressdelegater og et betydelig antall av Republikanernes senatorer orkestrerte onsdagens politiske debatt der Electoral College-valgresultatets legitimitet ble utfordret, for å besørge det nødvendige påskuddet for det planlagte høyreorienterte opprøret. Det endelige signalet for stormingen av Capitol-bygningen ble gitt av Trump selv, som leverte en opprørsharang til sine supportere, som – kan man være viss for – ble ledet av elementer med trening fra politi, militær og paramilitære sammenhenger.

Det har allerede blitt bredt bemerket at fascistgjengene møtte praktisk talt ingen motstand da de stormet Capitol. I de mest kritiske og sårbare områdene av Capitol-bygningen var politiet knapt å se. For politisk å evaluere politiresponsen på onsdag, trenger man bare huske volden som ble anvendt i Lafayette Park i juni i fjor, mot en fredelig demonstrasjon mot politibrutalitet.

Hadde det blitt kalt til en venstreorientert protest i Washington for å protestere mot Trumps bestrebelser for å omvelte valgresultatene, ville demonstrantene – som alle vet – blitt møtt av en massiv maktutfoldelse, med stort oppbud av politiet og Nasjonalgarden. Det ville ha vært politiskarpskyttere strategisk plassert på hver bygning i nærheten av demonstrantene. Militærhelikoptre og droner ville ha kretset over dem. Den aller minste ikke-autoriserte bevegelse fra mengdens side, uansett hvor fredelig den måtte være, ville ha blitt møtt med krav om at de umiddelbart måtte spres, fulgt opp innen minutter av lanseringen av skuddsalver av tåregasskanistere. Hundrevis, om ikke tusenvis, ville blitt sperret av og arrestert.

Det demokratiske partiets respons til kuppet har vært en patetisk fremvisning av politisk mangel av ryggrad. Oppstandens første timer passerte uten at en eneste prominent Demokrat-leder meldte en klar fordømmelse av konspirasjonen, og ikke oppfordret de heller til folkelig motstand mot kuppet. Tidligere president Obama og ekteparet Clinton, som blir fulgt av millioner på Twitter, forble tause gjennom hele dagen.

Hva angår den nyvalgte presidenten så ventet Biden i flere timer før han endelig sto frem for offentligheten. Etter å ha beskrevet angrepet på Capitol som oppvigleri kom Biden med følgende ekstraordinære appell til lederen av konspirasjonen: «Jeg oppfordrer president Trump til å gå på nasjonalt fjernsyn nå, for å oppfylle hans ed og forsvare Konstitusjonen, og forlange en slutt på denne beleiringen.»

Det normale er at en politisk leder som er truet av en konspirasjon, og konfronterer et forsøk på å styrte det konstitusjonelle regimet, umiddelbart søker å frata forræderne all tilgang til massemediene og et landsdekkende publikum. Men Biden oppfordret i stedet Trump til å fremstå på nasjonalt kringkastet fjernsyn – for å avlyse oppstanden han selv hadde organisert!

Biden avsluttet sine kommentarer med følgende formaning: «Så, president Trump, tre frem.» Denne bankerotte appellen til den vordende fascistdiktatoren vil gå inn i historien som Bidens «Hitler, gjør det rette»-tale.

Demokratene, enn si mediene, har ikke til hensikt å avsløre konspirasjonens fulle dybde og bredde, og få stilt dens konspiratører og arrangører til ansvar. Innsatsen for å dekke over forbrytelsen har allerede begynt, der mediene allerede belærende preker om nødvendigheten av at Demokrater og Republikanere, «finner sammen til felles enhet, på tvers av partiskillene».

Senatets beslutning, i de sene kveldstimene, om å opprettholde Bidens valg er ikke slutten på krisen.

Appeller om «enhet» med konspiratørene rydder veien for fascistenes neste forsøk på å gjennomføre et coup d’état. Dette er lærdommen fra de bevæpnede fascistbøllenes invadering av Michigans Capitol-bygning i Lansing, i april i fjor, og den påfølgende konspirasjonen høsten 2020 om å kidnappe og myrde delstatens Demokrat-guvernør Gretchen Whitmer. Det demokratiske partiet og mediene undertrykte raskt dekningen av disse forbrytelsene, og forsvarte knapt Whitmer mot angrepet. Konspiratørene har, så langt, fått lite mer enn en smekk på hånda.

Demokratenes respons på fascistkonspirasjonen er ikke diktert bare av feighet eller dumhet. Som representanter for finans-selskapsoligarkiet er de snarere vettskremte for at eksponeringen av den kriminelle sammensvergelsen og dens politiske målsetninger skulle antenne en masserespons innen arbeiderklassen, som spinner til en bevegelse mot kapitaliststaten og de interessene den tjener.

Bestrebelsen for å skjule konspirasjonen må motvirkes. Arbeidere må ta opp forlangendet om en umiddelbar fjerning og arrestering av Trump. Han kan ikke tillates å forbli ved makten, med tilgang til å anvende presidentskapets enorme makt til å videreføre sin konspirering. Hans besittelse av Det hvite hus representerer en massiv fare for befolkningen i USA og hele verden. Trump har fortsatt makten til å erklære en nasjonal nødssituasjon, og sågar til å lansere krig. Hans finger forblir på atomvåpenutløseren.

Heller ikke hans medsammensvorne kan tillates fortsatt å bekle noe embete. Republikanske senatorer og kongressmedlemmer involvert i konspirasjonen, må på tilsvarende måte også fjernes fra Senatet og Kongressen, de må arresteres, stilles for retten og sendes i fengsel.

Demokratenes fortsatte referanse til deres «Republikanske kolleger» er i seg selv en hån mot demokratiet.

Kravet må reises om en offentlig etterforskning med åpne høringer, innrettet på å identifisere alle de som har vært involvert i konspirasjonen, og det må føre til deres arrestering og fengsling.

Absolutt ingen tillitt kan settes til den innkommende Biden-administrasjonen – forutsatt at hans innvielse ikke blir blokkert av ytterligere en oppstand – for å stille konspiratørene til ansvar og forsvare demokratiet.

Det må aldri glemmes at Biden og Demokratene ikke representerer noe annet enn en annen politisk fraksjon av samme styringsklassen. Som Obama erklærte, umiddelbart etter at Trump ble valgt, er konflikten mellom Demokratene og Republikanerne hverken mer eller mindre enn «intern kjekling» [‘intramural scrimmage’], dvs. en vennskapskamp mellom medlemmer av samme team. I en uttalelse utstedt onsdag kveld utpekte Obama enkelte Republikanere for ros og hyllest, og skrev servilt: «Jeg har blitt oppmuntret av å se mange medlemmer av presidentens parti snakke kraftfullt ut i dag.» Det eneste formålet med en slik uttalelse er å skjule sannheten om omfanget av fascistkuppet.

Begivenhetene den 6. januar 2021 må tas som en advarsel. Arbeiderklassen må utarbeide en politisk strategi og handlingsplan for å bekjempe fremtidige bestrebeler for å pålegge et diktatur.

Kapitalistreaksjonens og kontrarevolusjonens politiske og økonomiske dynamikk vil fortsette, selv med Trump ute av embetet. Denne dynamikken vil ikke avta etter den 20. januar. Det demokratiske partiet, med sine kongress- og senatordelegasjoner tettpakket av millionærer og personer med de næreste bånd til CIA og militæret, er ikke noe mindre i stand til å organisere en konspirasjon enn hva Republikanerne er, for å få undertrykt demokratiske rettigheter.

Under alle omstendigheter er de politiske orienteringene Biden-administrasjonen vil forfølge retningslinjer fastsatt av Wall Street og militæret, som vil opprettholde og eskalere raseriet og frustrasjonene som fascistene utnytter.

Socialist Equality Party har gjennom hele det siste året, der partiet har ført en uopphørlig kamp mot styringsklassens politiske orientering for flokkimmunitet, i detalj vist sammenhengen mellom styringsklassens umenneskelige respons på pandemien og Trump-administrasjonens angrep på demokratiske rettigheter.

Faren er ikke over.

Det er essensielt å få bygget et nettverk av grunnplankomitéer på fabrikker og arbeidsplasser, som er i stand til å organisere en bredt anlagt folkelig motstand, gjennom mobiliseringen av alle deler av arbeiderklassen.

Arbeidere må fremfor alt forstå at det amerikanske demokratiets oppløsing har sine røtter i kapitalismens krise. I et samfunn revet av svimlende nivåer av sosial ulikhet er det umulig å bevare demokratiet.

Trekk lærdommer av den 6. januar!

Ta opp kampen for sosialisme og forsvaret av demokratiske rettigheter ved å bli med i Socialist Equality Party.