Tyskland vil i år igjen sette rekord for forsvarsutgiftene. Ifølge informasjon fra nyhetsbyrået Deutsche Presse-Agentur (DPA) har den tyske regjeringen orientert NATO at landet skal anvende € 53,03 milliarder i 2021 [NOK 545,41 milliarder]. De faktiske militærutgiftene er dermed langt høyere enn det offisielle forsvarsbudsjettet [engelsk tekst] på € 46,93 milliarder [NOK 482,68 milliarder] vedtatt i desember.

Den massive eskaleringen av militærutgiftene de siste årene er bare begynnelsen – i 2014 utgjorde forsvarsbudsjettet € 32,4 milliarder. Et posisjonsdokument publisert av forsvarsdepartementet den 9. februar, med tittelen «Tanker om fremtidens Bundeswehr [Tysklands væpnede styrker]», viser hva styringsklassen forbereder bak befolkningens rygg: Den største tyske våpenoffensiven siden Hitlers opprustning av Wehrmacht på 1930-tallet.

Dokumentet stammer direkte fra pennene til forsvarsminister Annegret Kramp-Karrenbauer (Den kristelig-demokratiske union; CDU) og den øverste representanten for militærmessingen – generalinspektør Eberhard Zorn. I flere henseender minner det om tysk imperialismes megalomane planer i første halvdel av det 20. århundre – der landet nå truer andre makter, fremfor alt Russland og Kina. I sentrum står kravet om at Tyskland, gitt landet geografiske beliggenhet og økonomiske styrke, ikke bare skal lede Europa, men også spille en sentral rolle over hele verden, og at det må skaffe seg relevante væpnede styrker for å kunne gjøre det.

Under overskriften «Tid for nytenking», står det: «Nå, våren 2021, er det ideelle øyeblikk for å utdype debatten om vår sikkerhet, og komme videre med beslutninger. I Tyskland skal det i september velges en ny Bundestag – det føderale parlamentet, Forbundsdagen – og noen steder har allerede diskusjoner om forsvarsspørsmål begynt. ... Vårt fokus er derfor på oppgavene vi må takle i dag, for å ivareta Tysklands sikkerhet i morgen; om rollen Tyskland må påta seg i Europa, og utover – og på de væpnede styrkene landet trenger for begge deler.»

Forberedelser for krig

I avsnittet «Hva dette betyr for Tyskland» uttaler Kramp-Karrenbauer og Zorn rett ut at den planlagte opprustningen er i forberedelse for fullskala kriger. Tyskland, sier de, har en «spesiell plikt overfor Europas sikkerhet, på grunn av landets geografiske beliggenhet i sentrum av Europa og landets økonomiske muskel», og må «gi et bidrag til sikkerhet og fred som er i samsvar med landets situasjon og evner – inkludert i den militære sfæren».

Forsvarsministeren og Tysklands øverste general skriver videre: «Tyskland bærer ansvar for å sikre sitt eget territorium – nasjonalt forsvar – så vel som for den like viktige oppgaven med å forsvare alliansen. For begge parter er troverdig militær avskrekking og forsvarsevne, i alle dimensjoner – land, luft, sjø, rom og cyber – fundamentalt. ... Oppdraget med nasjonalt forsvar og allianseforsvar krever at våre soldater også er beredte, og i stand til å stå opp i kamp.»

Det fortsetter i samme tone. For å leve opp til sitt «dobbelte ansvar» må Tyskland «ha en bred blanding av militære evner». En «bred militærprofil» er «ikke en luksus, men en strategisk nødvendighet. Uten et Bundeswehr som kan utplasseres på ei rekke måter, kan det ikke være noe Europa som er i stand til å handle.»

Avsnittet om «Roller» omhandler spesifikt Tysklands rolle i fremtidige konflikter, og potensielt kriger med total utslettelse. «På grunn av sin sentrale beliggenhet,» må Berlin, som en «første responder», «være på stedet raskere enn noen annen i tilfelle kriser, spesielt ved de ytre grensene av NATO og EU». Dette gjelder «for Østersjøen så vel som for Balkan, for Middelhavet så vel som for Nord- og Østersjøen.»

Videre følger knapt skjulte trusler om krig mot atomvåpenbestykkede Russland. Som et «knutepunkt» i Alliansen, er Tysklands rolle «i sentrum av Europa avgjørende for mobiliteten til allierte styrker». Bundeswehr må derfor «sørge for infrastruktur og logistikk, og levere sitt bidrag til koordinering og beskyttelse, slik at operasjonene kan utføres jevnt over hele allianseområdet».

I tillegg er det «rollen som troppeleverandør for internasjonal krisehåndtering også utenfor Alliansens territorium», dvs. i nykoloniale erobringskriger i Afrika, Midtøsten og Sentral-Asia. «Spesielt for denne oppgaven ... er det ofte behov for spesialiserte ‘høyverdige egenskaper’, som rekognosering, i-lufta-påfylling og transport, elektronisk krigføring eller spesialstyrker».

Militarisering innenlands

Kramp-Karrenbauer og Zorn kaller utplasseringen av hæren på hjemmebane som en ytterligere oppgave for Bundeswehr. «Innenlandssikkerhet i fred, så vel som i krise, «inkluderer» en sterk reserve som er tilgjengelig i tilfelle en katastrofe, for å støtte myndighetene i Tyskland, samt en viktig styrkemultiplikator for de andre nevnte rollene.»

WSWS har allerede beskrevet den planlagte «frivillige militærtjenesten for hjemlandssikkerhet» i en tidligere artikkel [engelsk tekst] som «en invitasjon til nynazister og andre høyreekstremister» for «militæropplæringing fra staten, mot betaling». De reaksjonære planene som styringsklassen forfølger med dette er klare. I Das Kaiserreich (Det tyske keiserriket), under Weimar-republikken og under nazistene ble militæret og fascistiske militser anvendt til å knuse sosiale protester og slå ned revolusjonære opprør innenlands.

Som på terskelen til både første og andre verdenskrig er krigspolitikken i utlandet ledsaget av omfattende militarisering av samfunnet innenlands. Zorn og Kramp-Karrenbauer kunngjør at de vil «promotere strategisk evne og strategisk kultur i vårt land». Blant annet planlegger de «den videre utviklingen av det føderale sikkerhetsrådet, til et nasjonalt sikkerhetsråd», opprettelsen av et «føderalt sikkerhetsråd», etableringen av ei «Sikkerhetsuke i Den tyske forbundsdagen» og «en føderal Lov for de væpnede styrker, som plasserer finansieringen av de væpnede styrker på et solid og flerårig fundament, som i andre land, uten å begrense Forbundsdagens økonomiske suverenitet.»

Flere steder krever dokumentet en massiv økning av forsvarsutgiftene. Samtidig skal midler fra andre departementer tappes for å finansiere den vidtrekkende opprustningen og krigsplanene. For eksempel påpeker Kramp-Karrenbauer og Zorn, med særlig vektlegging, at forsvaret er en oppgave for hele staten, som ikke kan reflekteres bare i forsvarsbudsjettet – den føderale regjeringen er i fellesskap ansvarlig for finansieringen av «store politiske prosjekter». Statens «kjerneoppgave for sikkerhet» må «støttes bredt».

Umiddelbare opprustningsplaner

Når det gjelder militariseringspådrivet kan det ikke gå raskt nok for styringsklassen. «Vi føler nå at i tillegg til evner og utstyr, må strukturer og kommandoorganisering også raskt tilpasses situasjonen», sier dokumentet. «Når det gjelder det nasjonale forsvaret, og allianseforsvaret», viser «den nylige støtten besørget av Bundeswehr under koronaviruspandemien tydelig svakhetene knyttet til territoriale strukturer og kommandoprosesser».

På den umiddelbart korte sikt handler dette om «ytterligere å modernisere de væpnede styrkene for alle roller i vårt land, og over hele linja, tilpasse dem til teknologisk endringer, fylle hullene hva angår utstyr og fasiliteter, skape slankere og mer funksjonelle, mer elastiske strukturer så vel som kortere og dermed raskere prosesser i den militære kommandostrukturen, i anskaffelses- og utnyttelsesorganisasjonen og i forsvarsdepartementet».

I løpet av de kommende ukene og månedene skal det lanseres mange store prosjekter til en verdi av milliarder, og rekruttering for den i det alt vesentlige fascistiske «hjemlandssikkerheten» skal startes.

Innen utgangen av mars vil «en omfattende evaluering av spørsmålet om bakkebasert luftvern være tilgjengelig», innen utgangen av første kvartal, sammen med «anskaffelsesforslaget for Eurodrone;» og i løpet av andre kvartal, «beslutningen om anskaffelse av et tungtransporthelikopter». I april vil også «omrissene for en moderne og oppdatert hjemlandssikkerhet» presenteres; og i mai «nøkkelpunkter for fremtidens Bundeswehr», dvs. «konkrete forslag for videre utvikling av de væpnede styrkene angående deres evner, strukturer og operasjonsberedskap».

Andre «spørsmål som enda ikke er klare for beslutning» vil være «forberedt på en slik måte at de kan avgjøres i begynnelsen av den nye lovgivningperioden». Blant annet planlegger Bundeswehr å presse på med mange vesentlige prosjekter [engelsk tekst], deriblant nye stridsvogner, krigsskip og det europeiske FCAS-kampflysystemet, med en implementering som alene vil fortære flere hundre milliarder euro.

Forsvarsdepartementet og Bundeswehr-ledelsen kan bare presse så aggressivt på fordi de støttes av alle partiene i Bundestag, fra det høyreekstreme Alternative für Deutschland (AfD) til Die Linke (Venstrepartiet). Fremfor alt har de angivelige «venstre»-opposisjonspartiene gjort det klart, gang på gang, at de fullt ut støtter krigskursen til Kristelig-demokratene (CDU/CSU) og Sosialdemokratene (SPD) i Stor-koalisjonsregjeringen. De Grønne (Die Grühnen) oppfordrer eksempelvis i deres nye partiprogram [engelsk tekst] til en massiv opprustning av europeisk imperialisme under tysk lederskap, og i et nylig dokument oppfordrer [engelsk tekst] Die Linke også til å bygge en europeisk hær, og for at Bundeswehr må bli bevæpnet til tennene.

Bare Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [det tyske Socialist Equality Party] motsetter gjenopprettingen av tysk militarisme og fascisme, og bevæpner den utbredte motstanden blant arbeidere og ungdommen med et sosialistisk program. Vår valgappell [engelsk tekst] erklærer: «Midt under Covid-19-pandemien forbereder alle stormaktene seg på nye kriger for å forfølge deres finansielle interesser ... Millioner skal dø for at den tyske finanseliten kan forfølge deres imperialistinteresser med militærmakt. Vi krever: En umiddelbar slutt på alle utenlandske intervensjoner! Oppløsing av NATO og de tyske væpnede styrker! Milliarder til utdannelse og arbeidsplasser istedenfor opprustning og krig!»