I løpet av de to siste månedene har daglige nye Covid-19-tilfeller rundt om i verden økt med mer enn 60 prosent, drevet av farligere og mer dødelige varianter av sykdommen. Folkehelseeksperter advarer for at i løpet av noen uker vil antallet daglige nye tilfeller globalt, som for tiden er nesten 600 000, nå de høyeste nivåene siden pandemien startet.

I mange land er dette allerede tilfelle. På lørdag nådde India 100 000 daglige nye Covid-19-tilfeller, det høyeste tallet hittil, en økning med en faktor på ni siden begynnelsen av 2021.

Frankrike hadde søndag rekordtallet 60 922 daglige nye tilfeller. Tyrkia hadde 41 000, en syv gangers økning i løpet av noen måneder. I Ukraina dør mer enn 400 mennesker hver dag, og bare 250 000 av en befolkning på 40 millioner har fått den første dosen av vaksinen. I Polen er antallet infeksjoner nå 60 ganger høyere enn ved pandemiens start.

Over hele Øst-Europa er sykehusene fulle, og helseeksperter i Tyskland og Frankrike advarer for at deres lands helsevesener vil bli totalt overveldet i løpet av noen uker. I Brasil, med nesten 3 000 dødsfall hver dag, er sykehus og likhus overveldet, og begravede kropper graves opp for å gi plass til de nylig avdøde.

I USA opplever deler av Midtvesten en massiv økning av nye tilfeller, og Michigan – hjertet av den amerikanske bilindustrien – har høyeste belastning av daglige tilfeller siden pandemien startet.

Mye av oppsvinget drives av nye varianter av sykdommen, som i motsetning til tidligere typer uforholdsmessig påvirker unge personer. Ifølge tall publisert i delstaten Michigan er mer enn 40 prosent av store utbrudd sentrert på skoler, barnehagefasiliteter og sentre for høyere utdanning.

«Vi har akkurat påbegynt dette oppsvinget, og det å benekte det vil ikke hjelpe oss,» advarte Michael Osterholm, en ekspert på smittsomme sykdommer. «Vi spaserer rolig inn i munnen på dette virusmonsteret, som om vi på en eller annen måte ikke vet at det er her, og så er det her likevel.» Han la til: «Nå er tiden inne for å gjøre alle de tingene vi må gjøre for å bremse overføringen, ikke å åpne opp.»

Men over hele verden gjør regjeringer det stikk motsatte, og akselererer deres bestrebelser for å forlate alle tiltak for å demme opp for sykdommen. I USA står Biden-administrasjonen i spissen for kampanjen for gjenåpning av skoler, og bare den siste uka kunngjorde guvernørene i delstatene Washington, Massachusetts og Ohio deres tiltak for gjenåpning av skoler.

Frankrikes president Emmanuel Macron gjentok i forrige uke, der han nektet å stenge ned næringsaktiviteter for å motvirke sykdommen: «Vi må leve med viruset.» Macron sa samfunnet må «ta i betraktning konsekvensene på økonomien» av tiltakene for å stoppe sykdommen.

Macron artikulerte prinsippet som har styrt responsen på pandemien i hvert eneste land i Europa og Nord-Amerika. I stedet for å iverksette de folkehelsetiltakene som er nødvendige for å utrydde Covid-19 bestemte kapitalistregjeringer helt fra begynnelsen å få befolkningen til å «leve med viruset», fordi det å treffe de tiltak som trengs for å stoppe det ville påvirke storselskapenes profitter.

Denne politikkens forsvarere har hevdet at det å tillate pandemien å spre seg vil generere «flokkimmunitet». Når tilstrekkelig mange mennesker er smittet, kombinert med vaksineringer, vil sykdommen forsvinne av seg selv, hevder de.

Denne politiske orienteringen har ført til katastrofe. Påstanden var at å la sykdommen spre seg ukontrollert ville føre til at den forsvant på egenhånd. Det har i stedet ført til framkomsten av nye, mer virulente og mer dødelige varianter av Covid-19. I tillegg til å gjøre folk mer utsatt for å bli infisert på nytt, har variantene delvis svekket effektiviteten til i det minste noen av vaksinene, og spolert et av de mest potente våpnene tilgjengelig for å undertrykke Covid-19.

Nødtiltak er nødvendige for å stoppe spredningen av viruset, og millioner flere dødsfall! Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) krever følgende presserende nødvendige handlinger:

• All ikke-essensiell produksjon må umiddelbart stansesinntil sykdommen er brakt under kontroll. Dette inkluderer all produksjon som ikke er direkte relatert til sosial kjerneinfrastruktur, så vel som all ikke-essensiell detaljhandel og tilstedeværende matbetjening. I motsetning til de delvise nedstengningene som ble iverksatt i mars 2020, må suspenderingen av ikke-essensiell produksjon være total, og direktører i selskaper som bryter folkehelseretningslinjene må fengsles. Alle arbeidere må motta 100 prosent lønn enten for fjernarbeid, eller når fjernarbeid er umulig, for å kompensere for tapte inntekter for hele varigheten av tiden de er permittert.

• Alle selvstendig næringsdrivende håndverkere, kontraktører, entreprenører og småbedriftseiere må motta full kompensasjon for tapt inntjening som skyldes stans av ikke-essensiell produksjon.

• All tilstedeværendeundervisning må umiddelbart suspenderes og erstattes av fjernundervisning. Milliarder av dollar må stilles til rådighet for å sikre at hvert eneste barn og hver eneste ungdom får deres egen moderne bærbare datamaskin og tilgang til høyhastighet internettjenester, i tillegg til et trygt, romslig og komfortabelt læringsmiljø hjemme.

• Det offentlige helsevesen må massivt utvides, og titusenvis av folkehelsekoordinatorer må ansettes. Det å få utryddet Covid-19 betyr å behandle hvert eneste infeksjonstilfelle og hver eneste eksponering som en nødssituasjon. Enhver som er infisert med sykdommen, eller som er eksponert for den, må få umiddelbar og rettidig tilgang til folkehelsepersonell, sykepleiere og leger som kan overvåke deres symptomer, og som kan bistå dem med opphold i trygg karantene for ikke å infisere andre.

• Billioner av dollar må allokeres for etableringen av et globalt vaksineringsprogram. Distribusjonen av vaksiner må administreres av forskere og folkehelseeksperter med mandat for å beskytte hele verden. Programmet må ikke være underlagt de geopolitiske interessene til konkurrerende kapitalistiske styringseliter.

For åtte måneder siden vedtok Socialist Equality Party (USA) en resolusjon [engelsk tekst] på partiets kongress, som trakk opp et balanseregnskap over pandemien og styringsklassens respons på den. Resolusjonen sammenlignet pandemien med utbruddet av første verdenskrig, og uttalte: «Da første verdenskrig begynte ble det av alle krigførende parter antatt at den ville være over relativt raskt. Konflikten trakk imidlertid ut og fortsatte, år etter år, fordi de kapitalistiske styringselitene som dikterte regjeringspolitikken anså ofringen av millioner av arbeideres liv som en akseptabel kostnad for å oppnå deres geostrategiske interesser i konflikten.»

Nå, 14 måneder inn i pandemien ikke bare fortsetter katastrofen, men den intensiveres. Arbeidere over hele verden, påvirket av styringselitenes propaganda, kan kanskje ha ønsket seg en «våpenhvile», men det er ingen våpenhvile. Dette er fordi styringsklassen ikke er villig til å treffe de nødvendige tiltakene for å få stoppet det pågående blodbadet.

Kampen mot pandemien er ikke bare et medisinsk anliggende. Den fordrer arbeiderklassens politiske kamp mot kapitalistsystemet.

De nødvendige tiltakene for å få stoppet pandemien må betales gjennom et frontalangrep på kapitalistoligarkiets rikdommer. Siden mars 2020 har rikdommene til USAs milliardærer økt med 44 prosent, eller $ 1,3 billioner [NOK 11,08 billioner; dvs. 11 080 milliarder], og tilsvarende orgier av formueakkumulering finner sted i alle kapitalistland.

Denne rikdommen må beslaglegges og brukes til å begrense og få kontroll med pandemien. Gigantselskapene som kontrollerer det økonomiske liv må forvandles til offentlig kontrollerte næringsvirksomheter, operert på grunnlag av sosiale behov, demokratisk kontroll og en rasjonell plan, ikke for privat profitt.

Framfor alt, en respons på pandemien krever i folkehelsens interesse en global plan og en global koordinering.

Som det gamle slagordet for arbeidersolidaritet erkjente: En skade på én er en skade på alle. Hva dét betyr i kontekst av pandemien er at en skade på ett land er en skade for hele kloden. Som sykdomsøkologen Peter Daszak har bemerket: «Viruset har ingen formening om nasjonale grenser.»

Men en global tilnærming kommer på ethvert punkt i konflikt med det kapitalistiske nasjon-stat-systemet, som ikke er i stand til internasjonal koordinering, på grunn av systemets iboende konkurrerende nasjon-stat-interesser. Den første utrullingen av vaksinene har allerede blitt hemmet av kapitalistregjeringers bestrebelser, fremfor alt USAs, for å utnytte deres kontroll over livreddende behandlinger for å fremme deres geopolitiske interesser mot deres rivaler.

Ut av pandemien oppstår det to forskjellige utviklingsforløp, som representerer to forskjellige klassers interesser. Styringsklassens politikk betyr pandemiens fortsettelse, og med den massedød og sosial ruinering.

På den andre siden produserer pandemien allerede ei voksende bølge av uro i arbeiderklassen, som er det første uttrykket for utbrudd av klassekamp av en global skala. Disse kampenes logikk reiser nødvendigheten av at arbeiderklassen tar makten, eksproprierer de rikes formuer og omorganiserer alt det sosiale og økonomiske liv.

Arbeiderklassen er den eneste virkelige internasjonale klassen. Forente i den globale produksjonsprosessen har arbeidere i alle land de samme interessene. Det er bare gjennom arbeiderklassens intervensjon at den globale pandemien kan besvares med en internasjonalt koordinert respons, diktert av folkehelsebehovene og ikke oligarkenes profittinteresser.

Utviklingen av arbeiderklassens objektive bevegelse som en bevisst og revolusjonær kamp for sosialisme fordrer byggingen av et revolusjonært lederskap: Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale og dens nasjonale seksjoner, Socialist Equality Parties – partier for sosialistisk likhet.