World Socialist Web Site rapporterte onsdag at ei rekke prominente ledere for De demokratiske sosialister i Amerika (DSA) deltok i en koordinert Twitter-kampanje som feiret attentatet på Leo Trotskij i Mexico City den 20. august 1940. WSWS snakket med Jorge O’Leary, verdenskjent leder for Phelps Dodge-streiken fra 1983 til 1986 i det østlige Arizona, om DSAs hyllest av attentatet på Trotskij.

O’Leary sa: «Det å feire Trotskijs død for hendene av stalinistisk forræderi, det finner jeg avskyelig. Dette er ondsinnet. Trotskij var et geni, og han arbeidet alltid for arbeiderklassen og til fordel for arbeiderne. Og det er sjokkerende å høre at etter 80 år finnes de som er glade for dette.»

Mange av DSA-ledernes tweets ble illustrert med grafikk og bilde av en alpenstock, isøksa som var våpenet anvendt av den stalinistiske attentatsmannen Ramon Mercader for å drepe Trotskij. «Denne kan komme til nytte en dag,» skrev en DSA-leder. Et annet DSA-medlem foreslo å oppføre et minnesmerke over Mercader, og hevdet «han viste oss veien». DSA-medlemmer og ledere la ut dusinvis av tilsvarende tweets, som fikk «likes» av en betydelig del av DSAs lederskap.

O’Leary ble født i Mexico i 1940, kort tid før attentatet på Trotskij. Som en ung sosialist og antiimperialistisk studentleder hadde han dyp respekt for den daværende meksikanske presidenten Lazaro Cardenas’ beslutning om å innvilge Trotskij asyl. Senere ble han lege, flyttet til USA og praktiserte medisin i det østlige Arizona, på et sykehus eid av gruveselskapet Phelps Dodge. Under streiken sparket selskapet ham fra sykehuset for å nekte å følge ledelsens forlangender om at han måtte nekte medisinsk hjelp til streikende og deres barn.

O’Leary opprettet deretter en gratis helseklinikk for de streikende og ble av arbeiderne valgt som leder av streiken, som involverte 3 000 arbeidere og varte i tre år. Han bor for tiden i Tucson, Arizona. WSWS intervjuet ham i april, i en viss detalj om streiken og om den ledende rollen spilt av Socialist Equality Party’s forgjengerorganisasjon Workers League, og organisasjonens daværende nasjonalsekretær David North.

O’Leary kom med følgende uttalelse om DSAs koordinerte innsats for å feire attentatet på Trotskij:

Det å feire Trotskijs død for hendene av stalinistisk forræderi, det finner jeg avskyelig. Dette er ondsinnet. Trotskij var et geni, og han jobbet alltid for arbeiderklassen og til fordel for arbeiderne. Og etter 80 år, det er sjokkerende å høre at det finnes de som er glade for det. De analyserer ikke situasjonen, verken den gangen eller i dag.

Jeg var spedbarn da Trotskij ble myrdet. Jeg var veldig ung, men jeg husker min mor og far diskutere situasjonen og de snakket om hvor stolte de var over at Mexicos president Lazaro Cardenas hadde ønsket Trotskij velkommen til Mexico, fordi alle andre land var redde for Stalin. Mexico ønsket Trotskij velkommen og hjalp ham holde seg i live.

Men det meksikanske folket ble veldig opprørt over attentatet. Når noen blir ønsket velkommen av det meksikanske folket, da kan du ikke drepe dem. Mor traff Trotskij et par ganger i huset til utdanningsministeren Gonzalo Vasquez Vela. De spiste middag sammen. Mor var ikke involvert i diskusjonene de hadde, men hun møtte ham, hun var glad for å ha møtt Sr. Trotskij. Hun sa han var ekstremt intelligent, hun var overrasket over at han kunne snakke spansk, at han var hyggelig mot menneskene rundt seg, til tross for å være en så viktig person. Vi er veldig stolte av at en verdensleder som kjempet i Den russiske revolusjonen levde i vårt land.

Stalin fikk overtaket, og de fikk tatt Trotskij. Stalin var på en måte særdeles dum. Han var en snikmorder, han var ikke utdannet. Det å sammenligne ham med Trotskij er som å sammenligne en kylling med ei løve, og løva det var Trotskij. Det å være glad for hans død er avskyelig.