Britiske Labour-parlamentsmedlemmers Socialist Campaign Group (SCG) utstedte torsdag kveld en uttalelse der de erklærte at «regjeringens misforvaltning og bevisste beslutninger under hele Covid-pandemien utgjør sosialt mord.»

Undertegnerne uttalte at de «ikke har noen tillit til at denne regjeringen leverer rettferdighet, eller trekker noen lærdommer av denne krisen. De som har overvåket denne krisen, burde trekke seg.»

Her er det et episk nivå av kynisme på gang, i det som er et forsøk fra Labours «venstre» for å dekke over deres egne råtne historikk under hele pandemien.

Brevet ble utstedt i kjølvannet av onsdagens parlamentsvitnesbyrd avgitt av statsminister Boris Johnsons tidligere rådgiver Dominic Cummings. Han ga etterforkningsrelevante detaljer om regjeringens benektelse gjennom flere måneder av iverksetting av noen som helst tiltak for å bekjempe pandemien, mens de vurderte at det måtte etableres flokkeimmunitet, på et berg av menneskelik.

Over 150 000 mennesker er døde, og nesten fire måneder har gått siden det medisinske fagtidsskriftet BMJ (tidligere British Medical Journal) rettet tiltale for sosialt mord mot Johnsons regjering. Først nå, mer enn ett år etter at pandemien startet, erkjenner SCG offentlig det som har funnet sted, og oppfordrer til at hoder må rulle. SCGs egen Minervas ugle flyr ikke i skumringen; den er, for å parafrasere Monty Python, ei død ugle.

Tidligere samme dag kom det mest prominente medlemmet av SCG, tidligere Labour-leder Jeremy Corbyn, med hans første kommentarer til Cummings-avsløringene – i et intervju med RTÉ Radio One-programmet Drivetime.

Hans valg av en slik difus plattform, rapportert av ei enkelt avis, Irish Independent, sier alt om hans ønske om å minimere den politiske konsekvensen av Cummings’ erklæring om at «titusenvis av mennesker døde, som ikke trengte å dø».

Ikke ett ord er lagt ut på Corbyns Twitter-konto, som har en følgerskare på 2,4 millioner personer – nær halvparten av hele befolkningen i Irland, selv før re-posteringer blir regnet med.

Corbyn presenterte seg som å ha tilbudt et alternativ til Johnson-regjeringens håndtering av pandemien. Han «ville gjerne tro» han ville ha gjort det bedre, og uttalt at han «umiddelbart begynte å utfordre regjeringen» i krisens tidlige stadier, da han fremdeles var Labour-leder.

Som resten av Corbyns intervju viser var han og hans med-tenkere i SCG faktisk medskyldige i de forbrytelsene Johnson og Toryene begikk.

Corbyn sa til RTÉ: «Vi hadde møter med regjeringen: Flere med kabinettkontoret [o. anm.: den britiske regjeringens administrasjonsdepartement], og seinere ett med Johnson og andre statsråder. De ville rett og slett ikke ta det på alvor. De trodde på dette flokkimmunitetstullet.»

Dette er andre gang Corbyn på en avfeiende måte innrømmer at han ble informert om regjeringens morderiske strategi, mens han enda var Labour-leder. I august i fjor fortalte [engelsk tekst] han på et podcast til magasinet Tribune: «Vi var involvert i møter med regjeringen gjennom hele våren i år, og Jon Ashworth og jeg husker begge helt tydelig at vi dro på et møte på kabinettkontoret, hvor vi fikk en forelesning om flokkimmunitet... Og da, mens regjeringen gikk inn på eugeniske formler og diskuterte alt dette, gjorde de ingen tilstrekkelige forberedelser.»

Tribune-intervjuet var det første arbeiderklassen hørte om dette fra den angivelige venstre-lederen for et av de største politiske partiene i Europa. Han forholdt seg i flere måneder taus om anliggendet.

Selv nå beretter Corbyn så vagt om disse møtene at den mest signifikante avsløringen av Johnson-regjeringen hittil har kommet fra den høyreorienterte og nå hevngjerrige Dominic Cummings!

Samtidig som han privat ble forelest om flokkimmunitet brukte Corbyn sine offentlige opptredener til å innlede de facto-koalisjonen med Johnson, som nå videreføres av sir Keir Starmer, hans erstatter som Labour-leder. I en parlamentarisk debatt om koronaviruspandemien i mars 2020 uttalte Corbyn: «Vår umiddelbare oppgave som opposisjon er å ... støtte regjeringens folkehelsearbeid, mens vi er konstruktivt kritiske der vi føler det er nødvendig å forbedre den offisielle responsen.»

«Konstruktiv kritikk» har siden blitt Starmers trylleformular for berettigelsen av samarbeid med alle av Toryenes bestrebelser for å droppe begrensnings- og kontrolltiltak, og gjenåpne arbeidsplasser, skoler og universiteter.

Corbyn brukte sin endelige opptreden i House of Commons som Labour-leder til nok en gang å forkynne nasjonal enhet: «Den mest velstående konsernsjefens velvære avhenger av den innleide arbeideren som rengjør vedkommendes kontor. I tider som dette må vi erkjenne hverandres verdi og styrken som ligger i et samfunn som bryr seg om hverandre og bryr seg om alle.» Johnson kunngjorde frydefullt sin enighet med slike dumme plattheter som at «vi er alle i samme båt».

Så snart Labour Party i fred og fordragelighet var returnert til partiets blairist-masters forrige april-måned, dedikerte Corbyn og SCG seg til å støtte etterfølgeren Starmer og fagforbundene i utøvelsen av partnerskap med Johnson.

Med alle de ledende corbynistene trygt flyttet tilbake til de bakre benkeradene i House of Commons, oppdaget [engelsk tekst] SCG plutselig, i en uttalelse fra mai i fjor, at Tory-regjeringen førte «klassekrig», ved å tvinge arbeidere tilbake til arbeid under utrygge betingelser. Det eneste formålet med denne korte politiske oppvåkningen var å få ledet masseharmen mot Johnson-regjeringen over i trygge kanaler. Uttalelsen konkluderte: «Det har aldri vært et viktigere tidspunkt for enten å melde seg med i, eller bli mer aktiv i ei fagforening.» På dét tidspunktet ledet også SCG-medlemmer kampanjen «Don't Leave, Organize» [‘Ikke forlat, Organisér’] og prøvde å demme opp for flommen av Labour-medlemmer som i avsky forlot partiet.

I mellomtiden undertrykte fagforeningene, anført av sentralorganisasjonen Trades Union Congress (TUC), enhver uavhengig handling fra arbeidere for å sikre deres trygghet ved en nedstengning av utrygge eller ikke-essensielle fasiliteter, og Starmer støttet ethvert element av regjeringens pandemipolitikk, og gikk i spissen for bestrebelsene for å gjenåpne skoler.

Det var ikke før i september, seks måneder etter at pandemien startet, at SCG engang ga ut en uttalelse som oppfordret til skikkelig undertrykking av viruset gjennom en null-Covid-strategi, en gjennomskuelig farse gitt at dens implementering ville fordre politisk krig mot nettopp det partiet de alle lojalt representerer. Først i gruppas nyligste uttalelse foreslår SCG høfligst at «Labours rolle i denne krisen burde aldri ha vært primært å støtte regjeringen.»

Medlemmer av SCG, medregnet Corbyn, brøt rekker med Starmer bare to ganger det siste året på grunn av pandemien: Ved i oktober å stemme mot pub-portforbudet kl. 22:00, og mot desember-gjenopptakelsen av et regionalt nivåsystem. Dette gjorde de offisielt med den begrunnelse at disse tiltakene var utilstrekkelige og ineffektive, men siden de ikke tilbød noen kamp for en alternativ politisk orientering, lyktes det bare med å gi ei hjelpende hånd til Toryenes høyreorienterte antinedstengningspolitikk.

Etter bevisst å ha kastet fra seg kontrollen over partiet er SCG nok en gang redusert til en liten minoritet i parlamentet, mens Corbyn ikke engang er Labour-parlamentariker, suspendert på grunn av den bakvaskende «venstre antisemittisme»-heksejakta som han også nektet å bekjempe. Men selv nå gjør de alt hva de kan for å videreføre blokkeringen av enhver uavhengig politisk utvikling fra arbeiderklassens side, på vegne av deres angivelige motstandere til høyre.

Socialist Equality Party (UK) og World Socialist Web Site har under hele pandemien insistert på at Johnsons og kapitalistregjeringer internasjonalt forfølger en nådeløs kampanje for sosialt mord, og en klassekrig på vegne av big business. En kamp imot vil innebære en kamp ikke bare mot Toryene, men også mot fagforeningene, Labour Party og partiets venstrevedheng i SCG. Det betyr å bygge uavhengige grunnplankomitéer på arbeidsplassene og, fremfor alt, et nytt og genuint sosialistisk lederskap. Finn ut mer om Socialist Equality Party i Storbritannia.