Wall Street Journal publiserte den 23. mai en artikkel med tittelen «Etterretning om syke ansatte ved Wuhan-laboratoriet underbygger debatt om Covid-19-opprinnelse». Med henvisning til ikke-navngitte «nåværende og tidligere offisielle embetsrepresentanter» hevdet den at forskere ved Instituttet for virologi i Wuhan «dro til sykehus i november 2019, kort tid før bekreftet utbrudd» av Covid-19.

Xavier Becerra, USAs helse- og sosialminister (HHS), forlangte to dager seinere, den 25. mai, der han talte på FNs Verdens helseforsamling [World Health Assembly], en «transparent» granskning av Covid-19s opprinnelser.

Dagen etter, den 26. mai, oppfordret USAs president Joe Biden «etterretningssamfunnet» til å etterforske om Covid-19 oppsto «fra ei laboratorieulykke», og til å «rapportere tilbake til meg innen 90 dager».

Medierapporter fra NBC, CNN og New York Times fulgte. Alle av dem hevdet at Biden-administrasjonens handlinger ble utløst av de «nye bevisene» presentert i Wall Street Journal-artikkelen. Innen 24 timer etter publiseringen av Journal’s rapport erklærte alle disse publikasjonene at Wuhan Lab-konspirasjonsteorien var «troverdig».

Men artikkelen publisert av Wall Street Journal – utover å være fullstendig ubegrunnet og ikke presenterte noe grunnleggende nytt hva angår «etterretning» – er presentert av en ledende forfatter som tilfeldigvis har bistått til fabrikkeringen av det 21. århundres mest dødelige løgn.

Michael R. Gordon, hovedforfatteren av Journal-teksten, var den samme mannen som sammen med Judith Miller skrev artikkelen publisert den 8. september 2002, med falske påstander om at Iraks president Saddam Hussein forsøkte å få bygget et atomvåpen.

Den artikkelen, med tittelen «USA sier Hussein intensiverer søk etter deler for ei a-bombe», hevdet at «i løpet av de 14 siste månedene har Irak søkt å få kjøpt tusenvis av spesialdesignede aluminiumsrør, som offisielle amerikanske embetsrepresentanter mener var ment som komponenter i sentrifuger for anriking av uran.»

Påstanden var ei løgn, sluset til Times av kontoret til USAs visepresident Dick Cheney.

Den 26. mai 2004 publiserte Times et brev fra deres redaktører med tittelen «FRA REDAKTØRENE; The Times og Irak», som erkjente at Times gjentatte ganger «falt for desinformasjon». Brevet bemerket,

Men vi har funnet ei rekke tilfeller av dekning som ikke var så rigorøs som den burde ha vært ...

Den 8. september 2002 hadde avisas hovedartikkel overskriften «USA sier Hussein intensiverer søk etter deler for ei a-bombe» Denne rapporten omhandlet aluminiumsrørene som administrasjonen insisterende bekjentgjorde som komponenter for produksjonen av kjernevåpenbrensel. ... den burde ha blitt presentert med mer omtenksomhet ... Administrasjonens embetsrepresentanter fikk lenge lov til å holde på om hvorfor dette beviset på Iraks nukleare intensjoner fordret at Saddam Hussein måtte fjernes fra makten: «Det første tegnet på en ‘rykende pistol’, argumenterte de, kan bli ei soppsky.»

I en artikkel fra 2005 forfattet av avisas Public editor, erkjente New York Times relatert til Millers dekning, inkludert artikkelen som var medforfattet av Gordon:

Miller er fremdeles mest kjent for hennes rolle i en serie Times-artikler fra 2002 og 2003, som sterkt antydet at Saddam Hussein allerede hadde eller var i ferd med å anskaffe et arsenal av masseødeleggelsesvåpen. Howell Raines var den gang sjefredaktør for The Times, og flere artikler om masseødeleggelsesvåpen ble prominent framvist i avisa. Mange av de artiklene viste seg å være unøyaktige.

Polk award-belønnede journalist Robert Parry kommenterte deretter Gordons rolle i historien:

Den beryktede aluminiumsrørhistorien av 8. september 2002, som Gordon medforfattet sammen med Judith Miller, var basert på amerikanske etterretningskilder og irakiske avhoppere for å skremme amerikanere med bilder av «soppskyer» så framt de ikke støttet president George W. Bush’ invasjon av Irak. Timingen spilte perfekt inn i administrasjonens reklame-«utrulling» for Irak-krigen.

Historien viste seg selvfølgelig å være falsk, og hadde urettferdig bagatellisert skeptikere om atomsentrifugescenarioet. Aluminiumsrørene var egentlig ment for artilleri, ikke for sentrifuger. Men artikkelen besørget ei stor drivkraft i retning av Irak-krigen, som endte med å ta livet av nesten 4 500 amerikanske soldater og hundretusener av irakere.

Judith Miller, Gordons medforfatter, ble den eneste amerikanske journalisten kjent for å ha mistet en jobb på grunn av den hensynsløse og slette rapporteringen som bidro til Irak-katastrofen. For hans del fortsatte Gordon å tjene som en respektert Pentagon-korrespondent.

Over det påfølgende halvannet tiåret fortsatte Gordon å tjene som en kanal for fabrikkert «etterretning» med opphav fra Det hvite hus, Pentagon og CIA.

Den 20. april 2014 var Gordon medforfatter av en artikkel med tittelen «Fotografier knytter maskerte menn i Øst-Ukraina til Russland», som hevdet å identifisere maskerte menn som opererte i Øst-Ukraina i opposisjon til det USA-støttede kuppregimet som russiske soldater i aktiv tjeneste.

Gordon skrev,

Nå antyder fotografier og beskrivelser fra Øst-Ukraina godkjent av Obama-administrasjonen på søndag at mange av de grønne mennene faktisk er russiske militære og etterretningsstyrker – utstyrt på samme måte som russiske spesialoperasjonstropper involvert i annekteringen av Krim-regionen i februar.

Fire dager senere ble Times’ Public editor igjen tvunget til å trekke tilbake påstandene i Gordons rapportering, og kalte dem «diskrediterte».

Times ledet sin papirutgave på mandag med en artikkel basert til dels på fotografier som utenriksdepartementet sa var bevis på russisk militær tilstedeværelse i folkelige oppstander i Ukraina. Overskriften lyder: «Fotografier knytter maskerte menn i Øst-Ukraina til Russland.»

Mer nylig har noen av disse kornete fotografiene blitt diskreditert. The Times har publisert en artikkel nummer to som trekker seg fra den opprinnelige, og lufter spørsmål om hva fotografiene sies å vise, men som knapt tar for seg hvordan avisa kan ha blitt villedet.

Det hele føles ganske kjent – den hastede publiseringen av noe spennende, ofte basert på en lekkasje fra den utøvende greina. Og så, etterpå, med en slags «morgenen etter»-fornemmelse, kommer en mer nøktern, mindre prominent oppfølgingshistorie, for å hanskes med innvendinger men uten å avklare særlig mye av noe ...

Og reporteren Robert Parry (tidligere fra Newsweek og The Associated Press) ser et mønster i Times-artikler på Consortiumnews.com, som ofte er basert på administrasjonslekkasjer, som «trekker harde konklusjoner fra veldig dulgte bevis mens de ignorerer eller feier vekk alternative forklaringer».

David North, styreleder for WSWS’ redaksjonsråd, oppsummerte rollen mediene spilte under oppkjøringen til Irak-krigen, i artikkelen Krig, oligarki og den politiske løgna [engelsk tekst]

Det må understrekes at massemediene ikke ble lurt av Bush-administrasjonen, men fungerte som dens villige medskyldige i det bevisste bedraget av det amerikanske folk. Det var ingenting som var spesielt sofistikert i regjeringens propagandakampanje. Mye av hva den sa ble motsagt både av etablerte fakta og av elementær logikk. Selv da det ble slått fast at administrasjonens påstand om at Irak hadde forsøkt å skaffe seg kjernefysisk materiale var basert på grovt forfalskede dokumenter, valgte mediene ikke å gjøre noe stort anliggende av denne knusende avsløringen.

Nå er krigen over på bekostning av utallige tusener irakiske liv. Landet ligger i ruiner. Mye av dets industrielle, sosiale og kulturelle infrastruktur er ødelagt. I løpet av de tre siste ukene har amerikanske militære styrker finkjemmet Irak på jakt etter masseødeleggelsesvåpnene som kan bli grepet til av administrasjonen og mediene for å berettige krigen. Og hva er funnet? Ingenting.

Den samme typen «bevisst bedrag» av mediene relatert til «masseødeleggelsesvåpen» anvendt for å forberede Irak-krigen, blir spilt i reprise i den pågående kampanjen til Biden-administrasjonen og mediene for å promotere påstanden om at Covid-19 oppsto fra Insituttet for virologi i Wuhan. Akkurat som løgnene i 2002 førte til ødeleggelsen av Irak og over én million menneskers død, risikerer den nåværende amerikanske propagandakampanjen mot Kina å framprovosere en militær konflikt av en langt mer ødeleggende målestokk.