USAs president Biden talte via videolink på East Asia Forum sist uke, og fordømte igjen Kina over ei rekke saker, med Taiwan øverst på lista. East Asian Forum, som er del av de årlige ASEAN-møtene holdt av Forbundet av sørøstasiatiske nasjoner (Association of South East Asian Nations), hadde også deltakelse av Kinas statsminister Li Keqiang og Russlands president Vladimir Putin, så vel som statslederne fra Sør-Korea og Japan.

Biden erklærte at USA var «dypt bekymret over Kinas tvangsbaserte og proaktive handlinger ... på tvers av Taiwanstredet,» og sa slike handlinger «truer regional fred og stabilitet». Uttalelsene er de siste av en stigende trommevirvel av brennbare uttalelser fra Washington, som undergraver den diplomatiske og strategiske status quo.

Tidligere i uka oppfordret USAs utenriksminister Antony Blinken FN-medlemmer til å støtte Taiwans «robuste» deltakelse i FN-organer. Forrige mandag var 50-årsdagen for FNs vedtak i 1971 av resolusjonen som anerkjente Beijing som den ene legitime representant for Kina, og dermed avsluttet kravet fra Kuomintang-diktaturet (KMT) i Taipei på Kinas FN-sete.

Året etter besøkte USAs president Nixon Beijing for å inngå et antiSovjet-partnerskap med Det kinesiske kommunistpartiregimet (KKP), som la grunnlaget for etableringen av diplomatiske relasjoner mellom USA og Kina i 1979. Washington aksepterte stilltiende «Ett Kina»-politikken som slo fast at Beijing var den legitime regjeringen i hele Kina, inkludert Taiwan, og USA avsluttet sine diplomatiske og militære relasjoner med Taipei.

Nå skrur Biden-administrasjonen opp spenningene med Kina over Taiwan, ved trinnvis å undergrave Ett Kina-politikken, og med det oppmuntre Demokratisk Progressiv Parti-administrasjonen (DPP) i Taipei til å erklære uavhengighet. Beijing har gjentatte ganger erklært at Kina vil ty til makt dersom Taiwan, som de anser å være en renegatprovins, formelt skulle erklærte uavhengighet.

Media i USA og landets allierte etterplaprer Det hvite hus’ propaganda, beskylder Kina for aggressive intensjoner mot Taiwan og refererer uopphørlig kinesiske krigsflys brudd på Taiwans luftforsvarsidentifikasjonssone (ADIZ). Taiwans ADIZ, som ikke har noen status i internasjonal lov, dekker store deler av ikke bare internasjonalt luftrom, men også luftrom over det kinesiske fastlandet.

Mens de beskylder Kina for «tvangsbaserte handlinger», fortsetter USA sine provoserende luft- og marineøvelser nært det kinesiske fastlandet, også gjennom Taiwanstredet. Noen av Kinas største «inntrengninger» i Taiwans ADIZ, ved begynnelsen av forrige måneden, fant sted da USA arrangerte store marinekrigsspill i farvann nært Taiwan, sammen med krigsskip fra Japan, Storbritannia, New Zealand og Nederland.

I et CNN-intervju sist torsdag bekreftet Taiwans president Tsai Ing-wen det Wall Street Journal avslørte tidligere forrige måned – at amerikanske spesialstyrker har vært på Taiwan i mer enn ett år, og trent deres taiwanske motparter. USAs militære tilstedeværelse på Taiwan er et spesielt provoserende brudd på løfter gitt Beijing som del av etableringen av diplomatiske relasjoner i 1979.

Tsai erklærte at Taiwan er et «fyrtårn» av demokrati, og appellerte til «demokratiske» USA-allierte i regionen, deriblant Japan, Sør-Korea og Australia, om å støtte øya. «Når autoritære regimer viser ekspansjonistiske tendenser må demokratiske land gå sammen for å stå imot dem. Taiwan er på frontlinja,» sa hun.

Tsais bemerkninger er i tråd med Bidens oppfordringer til amerikanske allierte om å knytte tettere bånd med «demokratiske» Taiwan. Washingtons påstander om å forsvare «demokrati» mot «autokrati» er et bedrageri. I flere tiår støttet USA, sammen med sine allierte som Japan og Australia, KMT-diktaturet under Chiang Kai-Shek diplomatisk og militært, inntil Washington i 1979 knyttet bånd med Kina for å videreutvikle sine økonomiske og strategiske interesser.

På samme måte har Washingtons nåværende skifte i retning av Taipei ingenting å gjøre med forsvar av de begrensede demokratiske rettighetene på Taiwan, men er knyttet til de akselererende amerikanske forberedelsene til krig med Kina det siste tiåret, først under Obama og så Trump. Amerikansk imperialisme er fast bestemt på å bruke alle midler, inkludert militære, for å motvirke den trusselen mot landets globale hegemoni som Kinas økonomiske framgang utgjør.

Biden utnyttet det østasiatiske toppmøtet til å angripe Kina over landet maritime krav, og erklærte at USA var «fullstendig forpliktet til havenes frihet, åpne vannveier og en ubehindret flyt av handel, medregnet i Sør-Kina-havet». Biden var visepresident i Obama-administrasjonen som grep til lengestående territorielle tvister i Sør-Kina-havet for å prøve å drive en kile inn mellom Kina og landets sørøstasiatiske naboer.

Etter i all vesentlig grad å ha ignorert de rivaliserende kravene i Sør-Kina-havet erklærte USA så plutselig at de hadde en «nasjonal interesse» i disse tvistene, og tok parti med Vietnam og Filippinene, spesielt mot Kina. Under det falske påskuddet å sikre «navigasjonsfrihet» sendte USA provoserende krigsskip inn i eller nært farvann Kina gjorde krav på, rundt holmer landet okkuperer i Sør-Kina-havet. Disse feilbenevnte «navigasjonsfrihetsoperasjoner» tiltok under Trump og har blitt opprettholdt av Biden.

Biden benyttet også anledningen til å styrke et «strategisk partnerskap» med ASEAN gjennom besørgning av begrensede midler for Covid-19-pandemien og klimaendringer. Hans påstand om at USA leder kampen mot viruset er absurd, gitt det fortsatt høye antallet daglige infeksjonstilfeller og dødsfall. Midt under bekymringer blant amerikanske selskaper over forpurringer i «forsyningskjeden», har Washington dessuten presset ASEAN-medlemmer til å vedta den samme kriminelle «leve med viruset»-politikken og åpne opp deres økonomier.

Biden støttet også ASEAN-beslutningen om å forhindre Myanmar-generalen Min Aung Hlaings deltakelse på møtet for å ha unnlatt å implementere en forsoningsplan med den internerte sivile lederen Aung San Suu Kyi og hennes parti Nasjonalliga for demokrati (NLD). Militæret grep makten i februar etter at dets eget partiet ble beseiret i nasjonale valg, som framprovoserte utbredte protester som i sin tur ble møtt med et brutalt tilslag.

Biden uttrykte støtte til ASEANs bestrebelser for å holde militærregimet «ansvarlig», og erklærte han hadde «alvorlige bekymringer for militærkuppet og den grufulle volden». Disse hyklerske uttalelsene har ingenting å gjøre med bekymring for demokratiske rettigheter i Myanmar, men er innrettet på å undergrave landets styrkende bånd med Kina.

Obama-administrasjonen hyllet Myanmar som et spirende demokrati da juntaen løslot Suu Kyi, holdt humbugvalg og flyttet landets orientering vekk fra Beijing og i retning av Washington. Selv da Suu Kyi fungerte som apologet for militærets morderiske angrep på den muslimske rohingya-minoriteten, var kritikken fra USA begrenset. Men nå, der juntaen i økende grad har basert seg på Beijings støtte, poserer Biden nok en gang kynisk til forsvar av «menneskerettigheter».

Bidens involvering i det østasiatiske toppmøtet – det første av en amerikansk president siden 2017 – understreker bemerkningen fra visepresident Kamala Harris under hennes besøk til Singapore og Vietnam i august, om at «Amerika er tilbake» i denne «kritisk viktige regionen av verden». Bidens aggressive kommentarer mot Beijing på toppmøtet, spesielt over Taiwan, er nok et tegn på hans administrasjons forberedelser for konflikt med Kina.