Militærspenninger mellom Russland og NATO ved to vesentlige tennpunkter, den polsk-hviterussiske grensa og Svartehav-regionen i Ukraina, har i løpet av helgen eskalert ytterligere. Både Ukraina og Polen har i flere tiår vært hjørnesteiner i den USA-ledede NATO-omringingen av Russland, etter 1991-oppløsingen av Sovjetunionen.
Samtidig som EU og NATO nå illegalt nekter tusenvis av flyktninger innreise over den polsk-hviterussiske grensa har NATO-medlemsland eskalert militærtruslene mot Hviterussland, og har hevdet at Russland står bak krisen og anvender flyktningene for å bedrive «hybrid krigføring».
Polens ytrehøyreregjering av Partiet for Lov og Rettferdighet (PiS) kunngjorde søndag at Polen, Latvia og Litauen hadde til hensikt å påkalle Artikkel 4 i NATO-charteret, for å innkalle til et ekstraordinært NATO-møte. Polens statsminister Mateusz Morawiecki kalte det «uunngåelig» at alliansen blir involvert. Storbritannia utplasserte allerede i forrige uke tropper til grensa, for å bistå den polske regjeringen i grenseduellen med Hviterussland.
Russlands regjering har respondert på NATOs tiltakende militære trusler med en fellesmanøver fredag av russiske og hviterussiske fallskjermjegere, der to russiske fallskjermjegere døde. Kreml har avvist påstander om at landet er engasjert i «hybrid krigføring» med anvendelse av flyktningene på grensa, og insisterer på at de «ikke har noenting» med krisen å gjøre. Russlands utenriksminister fordømte også de europeiske maktenes planer om å sanksjonere Aeroflot, Russlands største flyselskap, for angivelig å fly flyktninger til Hviterussland.
Putin avviste imidlertid også truslene fra Hviterusslands president Alexandr Lukasjenko om å stenge av gassforsyningene gjennom Jamal-Europa-rørledningen, som går fra Russland via Hviterussland til Europa. Kreml har støttet Hviterusslands president siden det brøyt ut en masseprotestbevegelse mot ham i fjor, men relasjonene har vært anstrengte og Moskva har forsøkt å få Lukasjenko til så raskt som mulig å forlate presidentvervet, hittil uten å lykkes.
Russland har oppfordret til direkte diskusjoner med EU for å få løst krisen. Russisk presse har også lenge ført en ondsinnet, rasistisk kampanje mot flyktninger på flukt til Europa, inkludert dem som nå er ved den polsk-hviterussiske grensa, så vel som mot migranter i Russland selv.
Den polske hæren har med full støtte fra EU slått voldelig ned på de forsvarsløse flyktningene, som er på flukt fra ruinene, den sosiale katastrofen og borgerkrigene imperialismen har skapt i Midtøsten. Minst åtte av flyktningene har allerede omkommet, og mange flere står i fare for å fryse ihjel der temperaturene har sunket godt under frysepunktet.
Den høyreekstreme polske regjeringens hysteriske kampanje mot flyktninger og mot Russland, en regjering som har forbudt enhver omtale av polsk antisemittisme og som åpent samarbeider med fascister, har fått gjenklang i europeisk presse. Spesielt Tyskland har sett en massiv pressekampanje, og den tyske regjeringen har allerede erklært den vil sende tusenvis av politibetjenter for å stå imot migranter ved landets grense til Polen.
Som en indikasjon på fascistkreftene som blir hisset opp erklærte den ukrainske hærens pressetjeneste for den 61. infanteridivisjonen på deres Facebook-side, at de vil «ødelegge» alle migranter som skulle prøve å krysse grensa til Ukraina. Ukraina kunngjorde tidligere at landet skal utplassere 8 500 soldater og politibetjenter til deres 1 000-kilometer-lange grense til Hviterussland, og bygge grensebefestninger for € 560 millioner. Regimet, oppstått fra det imperialiststøttede ytrehøyrekuppet i februar 2014, har i flere år tungt promotert ytrehøyrekrefter. Nynazister marsjerer regelmessig i Ukrainas gater, hvor de straffefritt terroriserer og myrder politiske motstandere, journalister og etniske minoriteter.
Den farlige eskaleringen langs den polsk-hviterussiske grensa utspiller seg samtidig som NATO trapper opp presset på Russland lenger sør i Øst-Europa, i Svartehav-regionen og Ukraina. USA har sendt en missildestroyer, tankskipet USNS John Lenthall og stabsskipet USS Mount Whitney for å delta i militærøvelsene US Joint Forces Command Europe, i Svartehavet. Britisk presse meldte søndag at Storbritannia forbereder seg på å sende 600 soldater til Ukraina.
Det russiske utenriksdepartementet har publisert en uttalelse som kaller USAs aktiviteter «en destabiliserende faktor i Svartehav-regionen, hvor ett av målene er den militære erobringen av ukrainsk territorium».
Russlands president Vladimir Putin beskrev på lørdag i et intervju med russisk statsfjernsyn, utplasseringen av amerikanske krigsskip til Svartehavet som en «alvorlig utfordring», og la til: «Dette skaper inntrykket at de ikke vil tillate oss å senke vår garde – vel, la dem få vite at vi ikke senker garden.» Han gjentok også Kremls posisjon at ethvert forsøk fra NATOs side på å bringe Ukraina inn i alliansen var «uakseptabelt» for Russland.
Den siste eskaleringen i Svartehav-regionen – den tredje store NATO-provokasjonen i denne regionen i år – begynte med USAs fullstendig ubelagte påstander i slutten av oktober om at Russland forflyttet tropper nært opp til Ukrainas grense. Disse påstandene ble initielt avvist ikke bare av Russland, men også av Ukraina. Washington sendte deretter deres CIA-direktør til Ukraina for deretter å signere, i det amerikanske utenriksdepartementet, en ‘strategisk partnerskapsavtale’ med Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba.
I avtalen lover USA å fortsette å støtte Ukraina, både militært og økonomisk. Hva angår Ukrainas potensielle inntreden i NATO – sett på som ei rød linje av Moskva – støtter dokumentet Ukrainas «rett til å bestemme landets egen framtidige utenrikspolitiske kurs, uten innblanding utenfra, inkludert med hensyn til Ukrainas aspirasjoner om å bli tatt opp i NATO.»
Flere artikler i russisk presse denne helgen har diskutert som en sannsynlighet at Pentagon innen den neste måneden planlegger å støtte Ukraina i en krig over Krim-halvøya, som ble annektert av Russland i 2014, og over Donbass, en region øst i Ukraina med grense til Russland, som siden 2014 har vært kontrollert av pro-russiske separatister. Den ukrainske regjeringen kunngjorde i februar en militærstrategi for å «gjenerobre» Krim-halvøya, som utløste en krise som vedvarte i flere uker.
Kiev har nå utplassert 8 500 soldater på deres side av grensa til Russland, og har kunngjort at de vil flytte deler av landets flåte fra Svartehavet over til Azovhavet. Ethvert slikt trekk ville være svært provoserende, ettersom Russland gjør hevd på disse farvannene. Ukraina sendte i 2018, med amerikansk støtte, tre krigsskip til Azovhavet, og framprovoserte en militærkonfrontasjon med Russland.
De militære krisene i Øst-Europa utspiller seg mot bakteppet av kapitalistsamfunnets dype destabilisering under pandemien, som fortsatt krever tusenvis av liv hver dag. De resulterende sosiale og politiske spenningene, og veksten av klassekampen, spesielt i USA, er en viktig faktor som underbygger imperialistlandenes stadig mer hensynsløse opptrapping av spenningene med Russland.
Klassespenningene er også høye i Øst-Europa og Russland, hvor styringsoligarkienes kriminelle håndtering av pandemien har ført til grufulle nivåer av massedød og infeksjoner blant barn. Disse landenes regjeringskriser tilfører situasjonen en ekstra grad av ustabilitet. Faren for krig kan bare motvirkes gjennom bevisste bestrebelser for å bygge en sosialistisk antikrigbevegelse i arbeiderklassen, som må slå kampen for å få slutt på pandemien sammen med kampen mot imperialistkrig.