Canadas Parlament og nasjonalhovedstaden Ottawa har nå i 12 dager vært under beleiring av høyreekstreme og fascistaktivister, mange av dem utstyrt med skytevåpen og andre dødelige våpen. De lover å opprettholde deres okkupasjon av bysentrum av Ottawa inntil alle folkehelsetiltak for å forhindre spredningen av Covid-19 er avskaffet.

Det store flertallet av kanadiere – inkludert truckers, der nesten 90 prosent av tailersjåførene er fullvaksinerte – ser med avsky på den høyreekstreme «Frihetskonvoien».

Ikke desto mindre, konvoien utgjør en alvorlig og overhengende trussel mot arbeideres demokratiske og sosiale rettigheter, i Canada og rundt om i verden.

Dette er det to vesentlige årsaker til. For det første, konvoien har blitt mønstret og etablert av, og tjener som et utenomparlamentarisk instrument for mektige deler av Canadas kapitalistiske styringselite – politisk frontet av den offisielle parlamentariske opposisjonen Conservative Party, og mye av selskapsmediene. Deres mål er å få skjøvet politikken langt til høyre, der de begynner med opphevingen av alle antiCovid-19-tiltak, og erstattingen av Justin Trudeau og hans Liberal-parti og deres big business-minoritetsregjering, med et regime forpliktet til enda mer aggressivt å forfølge klassekrig innenriks, og kanadisk imperialismes rovinteresser globalt.

Denne antidemokratiske antiarbeiderklasse-konspirasjonen blir hjulpet og støttet av Donald Trump, og andre ledende figurer fra det mislykkede kuppet den 6. januar 2021, og av det fascistoppsop [‘riff-raff’] som fungerte som deres sjokktropper i forsøket på å omgjøre resultatene av USAs presidentvalg i 2020 med stormingen av US Capitol. Disse kreftene besørger trailerkonvoien betydelig politisk, finansiell og logistisk støtte.

Det er, med andre ord, en grenseoverskridende høyreekstreme konspirasjon. I april 2020 oppfordret Trump hans supportere til å «frigjøre» Michigan og andre delstater, ved å organisere fascist-ledede samlingsstevner med krav om en slutt på alle Covid-19-restriksjoner da USA gjennomførte en prematur gjenåpning av næringsvirksomheter og skoler. I Michigan førte disse stevnene til et langt framskredent komplott for å styrte delstatsregjeringen og kidnappe guvernør Gretchen Whitmer. Det er disse kreftene som den gangen besørget personell til 6. januar-oppstanden.

Den nåværende konspirasjonen forsøker å få utnyttet harme og frustrasjon over Trudeau-regjeringens ruinerende respons på pandemien. Trudeau har avvist en politikk basert på en vitenskaplig orientering for Zero Covid, fordi det skjærer på tvers av interessene til Canadas selskapselite, og har kun implementert stadig mer begrensede avbøtende tiltak, som har resulterte i fem påfølgende bølger av masseinfeksjon og død.

Den andre, og enda mer fundamentale grunnen til at den eliteoppildnede, ytre høyre-ledede konvoien representerer en reell og presserende fare, er at arbeiderklassen av fagforeningene og det sosialdemokratiske partiet NDP – New Democratic Party – blir pålagt politisk munnkurv og blir demobilisert.

Konvoien har allerede blitt brukt til å flytte politikken i Canada skarpt til høyre. De mest iøynefallende Convoy-supporterne blant klikken av høyreekstreme premierer [o. anm.: ledere av Canadas provinsregjeringer], Saskatchewans Scott Moe og Albertas Jason Kenney, lovet umiddelbart å oppheve alle gjenværende folkehelsetiltak, selv om omikronbølga har presset antallet dødsfall opp til nivåer bare sett på pandemiens mørkeste dager.

Sist fredag erklærte Theresa Tam, sjef for Canadas folkehelseetat [Chief Public Health Officer], som innehar embetet på Trudeaus nåde, effektivt sett at kanadiere nå har å «lære å leve med viruset». I en uttalelse som måtte være søt musikk i de høyreekstreme konvoiledernes ører, proklamerte Tam at alle alle retningslinjene for folkehelsepolitikken i de kommende ukene måtte «revurderes», siden «dette viruset ikke kommer til å forsvinne».

Conservative Party kastet forrige onsdag ut deres partileder Erin O’Toole for ikke å ha besørget helhjertet støtte til okkupasjonen av Ottawa. Candice Bergen, hans midlertidige erstatter, har offentlig omtalt de høyreekstreme elementene som okkuperer sentrum av Ottawa som «patriotiske, fredselskende kanadiere» og har oppfordret statsminister Trudeau til å rekke dem ei «olivengrein». Hun har argumentert, privat i e-poster til partiets toppledere, mail som siden ble lekket til Globe and Mail, for at Conservative Party må støtte den fortsatte okkuperingen av Ottawa, for å gjøre den til «Trudeaus problem».

Pierre Poilievre, førstekandidat som permanent etterfølger for O’Toole, lanserte hans bud på lederskapet lørdag med utgivelsen av en kort video, der han sverget å gjøre «kanadiere til det frieste folket på jorden» ved å kutte skattene, innføre massive innstramminger og eliminere alle folkehelsetiltak.

Trusselen om politisk vold henger faretruende over Ottawa. Byen har erklært unntakstilstand og forespurt om opptil 1 800 ekstra politibetjenter. Planer om å innkalle militæret diskuteres åpent. Hvis og når det skulle bryte et voldelig sammenstøt mellom Conservative Party’s fascistallierte og sikkerhetsstyrkene, vil den konservative opposisjonen og de deler av kapitalisteliten de taler for klandre Trudeau for hans «uforsonlighet», og forsøke å anvende den påfølgende krisen for å presse fram høyreorienterte innrømmelser, eller enda til, få besørget regjeringens fall.

Trump og andre ledere av 6. januar-oppstanden har ikke bare omfavnet Ottawa-okkupasjonen. De gjør den til fokuspunkt for deres bestrebelser for å mobilisere deres supportere til et ytterligere voldelig angrep på den demokratiske konstitusjonelle ordenen. Trup meldte fredag en provoserende uttalelse, der han erklærte: «Frihetskonvoien protesterer fredelig mot de harde politiske retningslinjene til ekstremvenstre-galningen Justin Trudeau, som har ødelagt Canada med vanvittige Covid-påbud.»

Ted Cruz, Texas-senator og Trump-smisker, Ron DeSantis, ytre høyre-guvernøren i Florida, og kongresskvinna Marjorie Taylor Greene, medlem av fascistgruppa QAnon, har alle veid inn på samme måte. De har alle fordømt GoFundMe-beslutningen om å fryse de mer enn CAD $ 10 millioner [NOK 69,2 millioner] konvoien samlet inn, mye av beløpet fra anonyme kilder, en enestående sum for en politisk pengeinnsamling i Canada. GoFundMe avlyste sent i forrige uke innsamlingskampanjen, og bemerket at den ikke lenger finansierte en «fredelig» protest, men snarere en «okkupasjon».

Ottawa-politiet har bekreftet at en stor kontingent av okkupantene er amerikanere og at mye av de finansielle ressursene som opprettholder konvoien har kommet fra USA. De amerikanske høyreekstreme aktivistene som deltar i beleiringen av Canadas Parlament er enten veteraner fra 6. januar-stormingen av US Capitol, eller de er del av det tett sammenflettede Nord-Amerika-dekkende nettverket av fascistgrupper, som Proud Boys, som hjalp til med organiseringen av den.

Fra Trumps og hans medsammensvornes perspektiv er okkupasjonen av Ottawa en videreføring av deres 6. januar-kuppkomplott. Der de handler på Trumps oppfordring om at konvoien skal tjene som eksempel for amerikanere, organiserer nå ytrehøyregrupper over hele USA, ifølge Politico, Freedom Convoy-protester for å okkupere delstatshovedsteder fra Alabama til Wyoming, med en plan om å konvergere mot Washington D.C. i løpet av første halvdel av mars.

Når Trump, Cruz og deres ytre høyre-allierte kan organisere så åpent og i all offentlighet, skyldes det framfor alt den kriminelle rollen Biden og Demokratene har spilt. Nå har Demokratene i mer enn ett år etter det mislykkede kuppforsøket den 6. januar 2021 systematisk tildekket Det republikanske partiets rolle, og partiets støtte for oppstanden, der Demokratene hardnakket har nektet å anklage Trump eller noen av hans ledende medsammensvorne.

Freedom Convoy’s okkupering av Ottawa markerer et skjæringspunkt i sammenbruddet av kanadisk demokrati. Det er del av styringseliters skifte over hele verden, i retning av diktatoriske styreformer.

Regjeringene til imperialistmaktene i Nord-Amerika og Europa har gjennom hele pandemiens to siste år systematisk prioritert profitt framfor liv, og ført en politikk som har ført til millioner av menneskers død. Mens milliardærene og samfunnets øverste 1 prosent har mesket seg på statlige redningspakker og den uendelige pumpingen av midler inn i finansmarkedene, ble arbeidere i beste fall besørget provisorisk pandemibistand – som er så godt som eliminert – og ser nå deres inntekter bli presset av en voldsom inflasjon. Midt under denne grufulle helse- og sosialkrisen, forsøker amerikansk og kanadisk imperialisme, sammen med deres europeiske allierte, å egge atomvåpenbestykkede Russland til en katastrofal krig, alt mens spenningene skrus opp med Kina.

I mangel av folkelig støtte for deres kriminelle program for masseinfisering og død, militarisme og stadig større sosial ulikhet, mobiliserer de kapitalistiske styringselitene det ytre høyre for å intimidere arbeiderklassen. I fascistene, med deres giftige merkevare av nasjonalisme, finner de ondskapsfullt antiegalitære sentimenter og en ærbødighet for brutalitet, som er en destillering av deres egen enøyede jakt på profitt og likegyldighet for menneskeliv.

Styringsklassen i alle de store kapitalistlandene, fra USA i april 2020 til Tyskland, Frankrike og nå Canada, har anvendt høyreekstreme og fascistkrefter for å gå i spissen for å framtvinge demonteringen av alle antiCovid-19-folkehelsetiltak.

Styringselitens beskyttelse av høyreekstreme krefter er framfor alt motivert av dens frykt for at arbeiderklassen, radikalisert av pandemien og av tiår med angrep på dens levestandarder, skal tre inn i massekamper rundt om i verden. De siste månedene har det vært ei bølge av militante streiker fra arbeidere i Canada, USA, Tyrkia og India, blant mange andre land.

Den store faren er at dette voksende arbeiderklasseopprøret enda ikke har funnet sin politiske artikulering i form av en massebevegelse for sosialisme, i opposisjon til hele det politiske etablissementet, inkludert falske og hule «venstre»-partier og de korporatistiske fagforeningene.

Som Socialist Equality Party (Canada) skrev i sin nylige uttalelse: «I Canada, som andre steder, er det økende støtte fra styringsklassen for å bruke autoritære tiltak og høyreekstrem politisk vold i et forebyggende angrep mot utbruddet av arbeiderklassekamper.»

«Disse konspirasjonene kan og vil bli beseiret. Forutsatt at arbeiderklassens voksende globale motoffensiv – nå i sine innledende stadier – mot styringsklassens morderiske pandemipolitikk og dens flere-tiår-lange angrep på arbeidernes sosiale og demokratiske rettigheter, blir bevæpnet med et sosialistisk-internasjonalistisk politisk program.»

Foruten arbeiderklassens politiske intervensjon vil alle mulige utfall av den nåværende konflikten i Ottawa bare besørge et ytterligere byks til høyre, og sette arbeiderklassens mest grunnleggende demokratiske og sosiale rettigheter i fare.

Dersom Trudeau når en «politisk løsning» med den høyreekstreme mobben, vil dette bare oppmuntre fascistene og deres reaksjonære støttespillere i styringskretsene. Skulle Trudeau-regjeringen kalle inn militæret for å bryte opp okkupasjonen, vil de væpnede styrkene påta seg en usett rolle i Canadas politiske liv, med regjeringens fortsatte levedyktighet betinget av beroligelsen av militærets topplederskap og det nasjonale sikkerhetsapparatet. Og et voldelig sammenstøt mellom de protesterende og politiet ville bli utnyttet av Conservative Party og selskapsmediene for en intensivering av deres angrep på Trudeau og deres push for å få brakt til makten et høyreekstremt Conservative-regime, sannsynligvis anført av den erklærte Freedom Convoy-entusiasten Poilievre.

Kampen for arbeiderklassens politiske uavhengighet får nå en brennende og presserende hast. Skjæringskanten – the cutting edge – i denne kampen må bli den uopphørlige eksponeringen av rollen spilt av fagforeningene og NDP, som gjennom hele pandemien har støttet Trudeau-regjeringens «profitt over liv»-strategi.

Fagforeningene og NDP har systematisk tildekket rollen spilt av Conservative Party og andre viktige deler av styringseliten for oppildningen av konvoien, og formingen av den til en utenomparlamentarisk kraft ledet av det ytre høyre. Selv om de fordømmer okkupantene som «rasister» og «hvitt overherredømme-sjåvnister», nevner de aldri det faktum at konvoien har som siktemål å få avviklet alle Covid-19-folkehelsetiltak. Denne unnlatelsen burde ikke komme som noen overraskelse, gitt at fagforeningene og NDP gjennom hele pandemien har håndhevet pådrivet for kampanjene tilbake-til-arbeid/tilbake-til-skolen, i tett samarbeid med Trudeau.

Fagforeninger i Ottawa og Toronto intervenserte de siste dagene for å sabotere og stenge ned motprotester mot konvoien, som var planlagt av grunnplanarbeidere. Fagforeningsbyråkratenes perspektiver ble oppsummert av Den kanadiske arbeiderkongressen CLC, som i en uttalelse beordret alle til å «la de valgte parlamentsmedlemmer ta fatt på arbeidet». Deres ønske var med andre ord at Liberal/NDP-alliansen skal få fortsette jobben med å få infisert hele befolkningen med Covid-19, få kuttet ned pandemibistanden til arbeiderne og få forberedt for krig med Russland.

Fagforeningenes og NDPs handlinger demonstrerer at de frykter utsiktene til en arbeiderledet massebevegelse nedenfra, mot krig, innstramminger og trusselen om diktatur, mye mer enn de frykter faren for politisk vold fra den fascistiske ytre høyre-siden. I så henseende deler de perspektivene til de amerikanske fagforeningene og Democratic Socialists of America (DSA), som i kjølvannet av 6. januar-kuppforsøket arbeidet utrettelig for å støtte Biden mens Demokratene dekket opp for Trump og hans konspiratører og bare var imøtekommende med deres Republikaner-«kolleger». Det DSA-tilknyttede magasinet Jacobin publiserte artikkel etter artikkel som hevdet 6. januar ganske enkelt var «opptøyer», og at det amerikanske demokratiet forble sterkt.

Det kvelertak som fagforeningene og NDP utøver over arbeiderklassen må brytes, gjennom byggingen av et nettverk av grunnplankomitéer på hver eneste arbeidsplass. Disse komitéene må besluttsomt avvise programmet for masseinfisering og død, som det forfektes av Freedom Convoy, de må ta opp kampen for en strategi for en global eliminering av Covid-19, og føre en politisk kamp for å få brutt grepet finansoligarkiet og dets politiske tjenere har over alle aspekter av det sosiale og økonomiske liv.

Denne kampen betinger først og fremst byggingen av et sosialistisk politisk lederskap i arbeiderklassen. Bare et revolusjonært parti, gjennomsyret av de historiske lærdommene fra trotskistbevegelsens mange-tiår-lange historikk av uforsonlig kamp mot stalinisme, pabloistisk revisjonisme og kapitalistisk barbari, kan besørge dette lederskapet. Vi oppfordrer på det sterkeste alle i Canada som er beredt til å bekjempe trusselen fra det ytre høyre og styringselitens hensynsløse agenda for klassekrig, om å slutte seg til og bidra til å bygge Socialist Equality Party som den kanadiske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI).

De samme politiske anliggender er påtrengende reist i alle større kapitalistland. Vi appellerer til arbeidere og unge mennesker over hele verden, som er fast bestemt på å aldri å vende tilbake til 1930-tallets barbari, om å bli med i det Socialist Equality Party som er aktivt i deres land, eller til å ta opp kampen for å bygge en ny seksjon av ICFI, Verdenspartiet for Sosialistisk Revolusjon.