Krigers essensielle årsaker og interesser er innledningsvis ofte ikke åpenbare. De er skjult av et skred av propaganda. Men, før eller siden kommer imidlertid de virkelige og dypere anlagte drivkreftene, og konfliktens egentlige betydning, opp i dagen.

Når det gjelder konflikten i Ukraina avsløres krigens karakter med en betydelig hastighet. Ukraina er bare den initielle fysiske slagmarka i det som, i sin faktiske essens, er en krig mellom NATO og Russland.

At Ukraina ikke er NATO-medlem er i all vesentlig grad en fiksjon, og har vært det i flere år. Ukraina, allerede vesentlig bevæpnet og med våpen strømmende inn, er frontlinja i en krig som sikter på regimeskifte i Moskva og NATOs fullstendige underordning av Russland.

Utviklingsforløp de siste dagene gjør dette klart. Disse karaktertrekkene inkluderer:

For det første, de massive økonomiske sanksjoner pålagt av USA og de europeiske stormaktene sikter på å lamme hele den russiske økonomien. I løpet av det siste døgnet har vesentlige russiske banker blitt koblet fra det internasjonale betalingssystemet SWIFT, mens Russlands sentralbanks aktiva effektivt sett har blitt frosset.

Tiltakene mot Russlands sentralbank vil ha en spesielt ødeleggende og umiddelbar innvirkning på hele den russiske økonomien. En høytstående embetsfunksjonær i Biden-administrasjonen sa mandag at handlingen ville blokkere tilgangen til «hundrevis av milliarder dollar» av bankens aktiva. «Rubelen er i fritt fall,» hoverte han, «og snart vil man se inflasjonen skyte til værs, og økonomisk aktivitet snurpe sammen.» Han omtalte sanksjonene som «vår forpliktelse til å besørge overveldende styrke» overfor Russland.

Én av imperialistmaktenes kalkyler er at ødeleggelsen av den russiske økonomien og landets valuta, rubelen, vil utdype splittelsen innen det russiske oligarkiet og besørge næring til sosial misnøye, og med det skape forutsetninger for regimeskifte og sågar landets oppløsing. New York Times siterte Michael S. Bernstam, forsker for Hoover Institution ved Stanford University: «Såframt folk stoler på valutaen, eksisterer landet. Om de ikke gjør det, da går det opp i røyk.»

For det andre, NATO-land leverer avanserte våpensystemer direkte til Ukraina. USA har det siste året sendt militærbistand til Ukraina for $ 1 milliard, og USAs utenriksminister Antony Blinken forpliktet søndag den nyligste pakka, på $ 350 millioner. Washington bevæpner Ukraina direkte med Stinger bakke-til-luft-missiler og Javelin-antitanksmissiler. De ukrainske styrkene anvender allerede den avanserte «skyt-og-glem» Javelin-teknologien mot russiske stridsvogner, levert dem av USA i januar, før invasjonen.

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz kunngjorde søndag at $ 110 milliarder i tilleggsfinansiering skal besørges det tyske militæret, nesten dobbelt så mye som det årlige forsvarsbudsjettet, og at Tyskland også skal besørge direkte militærbistand til Ukraina. Tysk imperialismes maskineri, som ble mobilisert mot Sovjetunionen under den andre verdenskrig, forflytter seg nok en gang mot Russland over Ukrainas åkre.

Den europeiske union (EU) finansierer nå også for første gang anskaffelsen og leveranser av våpen til Ukraina.

For det tredje, private kampstyrker sendes fra NATO-land til Ukraina, med regjeringsstøtte. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kunngjorde søndag at Ukraina skal etablere en internasjonal legion for landets krig mot Russland, der han sa: «Enhver som ønsker å slutte seg til forsvaret av Ukraina, Europa og verden, kan komme og slåss side om side med ukrainerne mot de russiske krigsforbryterne.»

Storbritannias utenriksminister Liz Truss sa søndag at hun «absolutt» støtter at britiske statsborgere reiser til Ukraina for å tjene der som stridende.

Nettverkene for utplasseringen av disse leiesoldatene har eksistert siden 2014. De har formidlet ytrehøyreelementer til Ukraina og tilbake til deres hjemland, hvor de tidvis har blitt funnet skyldige i terrorisme basert på hvit sjåvinisme og overherredømmefanatisme. I Ukraina har styrkene samarbeidet med Azov-bataljonen og Den georgiske nasjonallegionen. Disse nettverkene mottar nå åpen assistanse fra britiske og amerikanske myndigheter. Mer enn 60 slike individer, de fleste pensjonerte fra spesialstyrker, har den siste uka reist fra Storbritannia og minst seks fra USA.

For det fjerde, offisielle amerikanske og europeiske embetsrepresentanter melder stadig mer krigerske uttalelser om at de planlegger for direkte krig med Russland. Biden-administrasjonens bekjentgjøring i forrige uke om forsendelsen av ytterligere 7 000 amerikanske soldater til Øst-Europa bringer den totale amerikanske utplasseringen på kontinentet til over 100 000.

Forsvarsdepartementets talsmann John Kirby ble mandag spurt om de ekstra troppene ville bli innlemmet i NATOs «raske reaksjonsstyrke», som ble aktivert sist fredag, og svarte: «Skulle den bli aktivert, vil vi være sikre på at vi er beredt og klare.»

NATO og Ukraina vurderer også om de skal pålegge en flyforbudssone over Ukraina, der amerikanske militærstyrker ville direkte engasjere russiske fly. «Vi har behov for at Vesten innfører en flyforbudssone over betydelige deler av Ukraina,» sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Medlemmer av den amerikanske Kongressen, deriblant Republikaner-kongressmedlem Adam Kinzinger, så vel som britiske politikere, har forlangt at USA og NATO innfører en flyforbudssone over Ukraina.

For det femte, det er en koordinert og voldsom antiRussland-kampanje i media. Fra selskapsmedia og til sosiale medier er kryssilden av krigspropaganda helt overveldende. CNN presenterer hesblesende reportasjer om angivelige russiske grusomheter, og New York Times dedikerer hoveddelen av sine sider til å sette disse på trykk. NBC-korrespondent Richard Engel reiste mandag på Twitter spørsmålet om USA og NATO burde ødelegge en russisk konvoi oppstilt utenfor Kiev, selv om det skulle bety «direkte involvering mot Russland».

Akademikere, både de lettpåvirkelige og de uærlige, oversvømmer Twitter med beskt hat rettet mot Putin og Russland, mens de ignorerer det faktum at det ukrainske militæret er spekket med høyreekstreme og fascistiske krefter.

De uavbrutte mediesalvene har som mål å skape et klima av hat rettet mot Russland og russere. Påstandene at USA ikke sikter på det russiske folket, motbevises av kampanjen for å forhindre russiske musikere og idrettsutøvere fra å opptre og konkurrere i internasjonale arrangementer. Dette kombineres med forlangender om at russiske varer må fjernes fra butikkhyllene.

Et sentralt mål for denne propagandaoffensiven er å avlede befolkningens oppmerksomhet fra den sosiale krisen, de skyhøye prisene og pandemiens svimlende dødsnivåer, i et forsøk på å rette masseharmen inn bak det imperialistiske krigspådrivet.

Ingenting av dette endrer på noen måte World Socialist Web Site’s motstand mot den russiske regjeringens invasjon av Ukraina. Putin-regimet, som representerer interessene til en fraksjon av det russiske oligarkiet, reagerer på de katastrofale konsekvensene av oppløsingen av Sovjetunionen gjennom å promotere reaksjonær russisk nasjonalisme, der det kombinerer trusler og utfordrende duellering med atomvåpen med et desperat forsøk på å få smidd en slags avtale med amerikansk og europeisk imperialisme.

Invasjonen av Ukraina har bare tjent til å splitte den russiske og ukrainske arbeiderklassen, samtidig som den har skapt folkelig forvirring og desorientering i imperialistlandene, som blir brukt av USA og NATO for å fremme deres krigsplaner.

Amerikansk og europeisk imperialismes lengestående mål om å oppstykke Russland krysser med det som nå er den sentrale drivkraften bak krigsfeberen: Den enorme sosiale og økonomiske krisen i Washington og andre hovedsteder.

Opptrappingen av denne krigen truer menneskeheten med en katastrofe. Under slike betingelser er det nødvendig ikke å bli drevet av følelser, og la seg rive med av kapitalistregjeringers og massemedienes propaganda, men å analysere konsist det som finner sted og på det grunnlaget utvikle en uavhengig orientering for arbeiderklassen.

Det må bli en ny antikrigmassebevegelse, basert på den internasjonale arbeiderklassen. Denne opposisjonen må imidlertid utvikles som en bevisst politisk bevegelse for sosialisme. Det betyr byggingen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) og dens tilknyttede Socialist Equality Parties, i alle land.