World Socialist Web Site har mottatt dette brevet fra en russisk sosialist, som kommenterer et brev skrevet av David North, lagt ut på WSWS på norsk 3. april.

Jeg har lest ditt brev til den russiske kameraten, og det motsier ikke mitt standpunkt.

Det er et venstreorientert miljø i Russland som helt korrekt erkjenner USAs og Europas provoserende rolle i den nåværende konflikten, men som snakker om den russiske invasjonen som en imperialisthandling.

Jeg reiser umiddelbart spørsmålet, hva mener de med en imperialisthandling? Tross alt, dersom man tenker ordentlig over det, en imperialisthandling er en handling utført av en kapitalistmakt for å utvide dens økonomiske, finansielle og militære makt, og et forsøke på en nyfordeling av verden under nye eksistensbetingelser.

For det første, det russiske borgerskapet har ikke et materielt grunnlag for utvidelsen av sitt «imperium». (Russlands finanskapital er utrolig svak sammenlignet med Vestens finanskapital. Russlands finanskapitals innflytelse er faktisk bare fullstendig manifestert i Russland selv, og delvis i ei rekke «allierte» land – Hviterussland, Syria og andre). For det andre, det mangler i den russiske borgerlige statens psykologiske karakter (som selvfølgelig er resultat av de materielle betingelsene) – den søker ikke å beseire sine rivaliserende imperialister, ta fra dem deres markeder, svekke deres innflytelse på verdensscenen. Nei, den søker å få inngått en overenskomst med imperialismen slik at det russiske borgerskapet, som er tilvent sin eksklusivt privilegerte parasittiske posisjon i et land rikt på råvarer, ikke blir berørt.

Vi kan se at Putins invasjon ikke var basert på noe motiv for å utvide hans markeder (snarere førte det til en reduksjon av dem, på global skala), eller noe behov for å omfordele verden på nytt. Putin ønsker å beholde verden slik den har vært de siste tretti årene, der Russland var «uavhengig» av sine vestlige partnere. Over de tretti siste årene har den posisjonen stadig blitt krenket av NATOs utvidelser østover, som er hva det russiske borgerskapet, ikke overraskende, frykter.

Og dersom man tenker det er faktum at det russiske borgerskapet søker å få utvidet sin innflytelse på verdensscenen på denne måten (dvs. gjennom krig), det er heller ikke korrekt. Putin trenger ingen utvidelse for «den russiske verdenen», siden de materielle betingelsene for dette er totalt uegnede, og ikke ville tillate ham å gjøre det. Hans hovedoppgave er ikke å utvide, men å få beskyttet en posisjon som kan tillate det russiske borgerskapet ikke å frykte en militærintervensjon fra NATO. Putin er ute av stand til å ødelegge NATO (bortsett fra i atomkrig), så han vil ha en overenskomst med NATO, men ved å beskytte hans interesser i Russlands grenseområder, slik han gjorde det i 2008, 2014 og inneværende år.

Skulle Putins regime vært imperialistisk ville vi ikke sett nølende russiske borgerlige på søken etter en overenskomst med imperialismen, men reelle rovdyr som ville erobret Ukraina og underlagt den ukrainske befolkningen trelldom selv før NATO gjorde det. Enn videre, det russiske borgerskapet ville ha tatt tilbake Hviterussland, Nord-Kasakhstan og mange andre «russiske» territorier. Men det er ikke det vi ser, fordi det ikke er noe reelt imperialistisk grunnlag for det, dvs. det er ingen sterk finanskapital som er i stand til å utvide sine interesser inn i svakere land for å underordne dem til sentrum og utbytte dem for utvinningen av økt merverdi. På den måten ville Russland virkelig ha blitt imperialistisk, slik det før-sovjetiske Russland en gang var.

Selvfølgelig, fraværet av en reelt basis for ekspansjon utelukker ikke at det er et sjikt av det russiske borgerskapet som streber etter nettopp det, men det sjiktet er i et absolutt mindretall. Uansett, for realiseringen av et slikt mål ville Russland måtte etablere et nasjonalt fascistdiktatur. I prinsippet kunne dagens isolering av Russland besørge mer innflytelse til et slikt proimperialistisk sjikt, men så lenge det er et Putin-regime forpliktet til manøvreringer, febrilske og improviserte dreininger fra side til side, vil vi ikke se noen imperialistisk politisk orientering fra Russland. Jeg håper du er enig i min posisjon på dette punktet.

Et ytterligere poeng må påpekes: Etableringen av fascisme ville kreve en enorm militarisering, uten sidestykke hittil i Russland, for å besørge noen reell basis for en ekspansiv politisk orientering. Men det er enhver revolusjonær marxists plikt å forhindre slike konsekvenser gjennom sosialistisk revolusjon. Det er ingen annen måte å unngå negative konsekvenser i så måte, og det ville knapt eksistere innen et klassesamfunn der den revolusjonære klassen er proletariatet.