Franske medier dokumenterer krigsforbrytelser utført av NATO-støttede ukrainske nynazistmilitser

Knusende øyenvitnerapporter avslører det brede omfanget av krigsforbrytelser begått av ukrainske nynazistmilitser bevæpnet av NATO, mot Russland. De avslører den kriminelle karakteren til USA-NATO-krigen mot Russland, og hele det franske politiske etablissementets pro-krig-propaganda.

Disse avsløringene kommer fra Adrien Bocquets rapporter kringkastet av Frankrikes Sud Radio. Adrien Bocquet er en funksjonshemmet tidligere fransk soldat, som reiste til Ukraina som medisinsk førstehjelper i krigen, og også fra tidligere indirekte avsløringer av avisa Le Monde. Avisas analyse av et video-opptak som ble mye sett på sosiale medier, men først avvist av media som russisk propaganda, støtter imidlertid Bocquets øyenvitneuttalelser.

Le Monde står politisk president Emmanuel Macron nært, og har i likhet med resten av den offisielle pressen støttet NATO mot Russland i Ukraina. Likevel bekreftet avisa den 16. mai ektheten av en video tidligere publisert på sosiale medier, som viste ukrainske militsmedlemmer skyte bundede og forsvarsløse russiske krigsfanger i knærne med deres rifler. Den hendelsen fant sted den 25. mars i landsbyen Mala Rohan, nær Kharkov.

Loading Tweet ...
Tweet not loading? See it directly on Twitter

Ifølge Le Monde ble den videoen laget mens en enhet fra den ukrainske hæren og tre høyreekstreme nasjonalistmilitser – Azov-bataljonen, Fraikor og Slobojansjtsjyna-bataljonen – erobret Mala Rohan fra russiske tropper.

Andri Ianholenko, lederen av Slobojansjtsjyna-bataljonen, er synlig og identifiserbar på videoen. På andre videoer Le Monde fant på Ianholenkos sosialmedier-kontoer publiserer han de ukrainske fascistenes tradisjonelle slagord «Ære til Ukraina», der han poserer med de tre russiske krigsfangene som ble skutt som vist i videoen fra 25. mars.

Le Monde innrømmet dermed motvillig ektheten av en video som tidligere ble avvist av franske og NATO-medier som «russisk propaganda». Denne propagandaen behandler Slobojansjtsjyna-fascistene ganske mildt, og beskriver eufemistisk krigsforbrytelsen videoen dokumenterer som «sannsynlig overgrep begått av ukrainske frivillige mot russiske krigsfanger». Men det videoen viser er en krigsforbrytelse utført av ukrainsk nyfascisme mot forsvarsløse fanger.

Le Monde, som siden april har vært i kontakt med de høyreekstreme ukrainske frivillige om denne videoen, publiserte sin analyse først etter at Bocquet snakket med André Bercoff på hans talkshow som ble kringkastet av Sud Radio den 10. mai. Le Monde har, i likhet med resten av franske hovedstrømsmedier, til dags dato vært øredøvende tause om Bocquets påstander. Men det er tydelig at autentiseringen av videoen, med tilbakevirkende kraft besørger troverdighet til Bocquets intervju på Sud Radio.

Bocquet, en tidligere soldat som etter ei ulykke ble funksjonshemmet, i en alder av 21, men som seinere ble delvis helbredet takket være implantater i ryggmargen, dro for ei kort stund til Ukraina for å behandle sårede ukrainske krigere. Han ble utplassert med Azov-bataljonen først i Kiev og deretter Lviv, og returnerte til Frankrike for der å avlevere en knusende rapport om denne bataljonen, og den bredere ukrainske krigen. Til Sud Radio sa han:

Jeg så mange krigsforbrytelser. De eneste krigsforbrytelsene jeg så i løpet av de dagene jeg var der, ble begått av ukrainske styrker, og ikke av russiske styrker. Dette betyr ikke at det ikke var russiske krigsforbrytelser, men at det også er krigsforbrytelser på ukrainsk side, men at ingen snakker om dem. Da jeg kom tilbake til Frankrike ble jeg virkelig sjokkert. ... Det var som natt og dag mellom det jeg så og hørte på fjernsynsnyhetene, og det jeg så på bakken.

Om Azov-bataljonen, med deres flagg som bærer Wolfsangel-symbolet til nazistenes SS-divisjon Das Reich, som både i Ukraina og Frankrike begikk forbrytelser mot menneskeheten under den andre verdenskrigen, sa Bocquet: «De er 20 000 mann spredt her, der og overalt, med deres super-ny-nazi-logo, over hele Ukraina, men det ser ikke ut til å bry noen. Og de får våpen fra Europa.» Han la til:

La meg si deg hva de snakket om, foran meg, for jeg forstår litt ukrainsk og russisk, og mange av dem snakket engelsk. De knakk sammen i latter der de sa at kom de over jøder eller svarte mennesker, da ville de kutte dem opp. Det var det de snakket om, og det ga dem virkelig en god latter.

Bocquet hevdet at torturen av russiske tropper den 25. mars begått av sjefen for Slobojansjtsjyna-bataljonen faktisk er en vanlig praksis for ukrainske høyreekstreme militsers behandling av russiske fanger. Han sa:

Jeg så fangede russiske soldater som allerede var blitt skikkelig banka opp, og som var bundet. Vi var i en slags hangar, og de fangede russiske soldatene ankom i små varebiler i grupper på tre eller fire. Hver gang de fikk soldatene til å komme én ettere én ut av varebilene, spurte Azov-krigerne: «Hvem er offiserene, hvem er offiserene?»

Hver en soldat som kom ut av varebilen fikk ei kule i kneet fra ei automatrifle, der de var forsvarsløse og bundet. Jeg har videoer som viser dette. Ellers hadde jeg ikke tillatt meg å komme med slike påstander, og de viser russiske soldater som får kuler i kneet. ... Og de som dessverre bestemte seg for å si: «Jeg er en offiser», de fikk ei kule i hodet.

Bocquet, som var sammen med Azov-bataljonen under massakren i Butsja, fordømte den kyniske mediepropagandaen som tilskriver dødsfallene der kun til russiske styrker. Han fortalte om en konfrontasjon han hadde med amerikanske journalister i Butsja, som med deres rapportering forfalsket hendelser han selv var vitne til. Bocquet sa:

Disse amerikanerne gjorde video-opptak og sa, dette er russisk artilleribeskytning og de lander i en park, og det er uakseptabelt. Jeg gikk borttil for å snakke med dem, og jeg spurte dem, hvorfor sier dere det? Og de sa, åh, bare la være å bry deg, det gir gode bilder. Vet du hva disse beskytningene egentlig var? Faktisk så var det et russisk mål, og et team av Azov-krigere jeg var sammen med som la inn innstillinger på en liten morter for å fyre av granater. Og de la inn feil rekkevidde. ... Så disse granatene, i stedet for å lande 100 meter lenger framme, på det russiske utstyret, landet i en liten park. Og dette ga de amerikanske journalistene ut som russisk artilleribeskytning.

Franske medier har siden den gang verken kommentert eller forsøkt å benekte Bocquets mye omtalte rapport. Dette understreker imidlertid mangelen på kritisk rapportering om krigen i Ukraina i offisielle medier i Frankrike, eller andre NATO-land, og deres bagatellisering av rollen spilt av ukrainsk nynazisme i krigen.

Disse avsløringene bekrefter advarslene World Socialist Web Site har kommet med om USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, og de tette båndene mellom NATO og det høyreekstreme ukrainske regimet helt siden det NATO-støttede 2014-kuppet i Kiev. Ikke bare Washington, men også Paris og de andre store europeiske imperialistmakter, som pøser våpen for milliarder av euro inn i den ukrainske hæren og nynazistmilitser, bruker nynazister til å føre en skitten krig mot Russland.

Dette endrer ikke på noen måte den reaksjonære karakteren av Kremls krig i Ukraina, selv om det faktisk bekrefter noen av Russlands president Vladimir Putins påstander om NATOs tilknytninger til ukrainske nynazister. Putins krig er basert på russisk nasjonalisme, hans eksplisitte avvising av kommunisme, og på det stalinistiske byråkratiets oppløsing av Sovjetunionen i 1991. Da Putin er alliert med høyreekstreme krefter i Russland og internasjonalt, deriblant det franske partiet Rassemblement national [Nasjonal Samling; tidligere Nasjoanl Front], kan man ikke kalle hans krig «antifascistisk».

Denne avsløringen er imidlertid, og framfor alt, en ubesvarlig tiltale av utenrikspolitikken ført av imperialismen, og av etablissementsmediene og pseudo-venstre-grupper som det franske pabloistpartiet Nouveau Parti anticapitaliste (NPA) [Nytt antikapitalistisk parti] som støtter og forfekter den. Disse småborgerlige kretsene har i tiltakende grad innordnet seg bak alle NATO-krigene, helt siden oppløsingen av Sovjetunionen. Spesielt siden krigene NATO lanserte i 2011 mot Libya og Syria har de systematisk presentert CIA-støttede kriger som «demokratiske» revolusjoner.

De første substansielle rapportene fra bakken, som ikke kommer fra mediekilder som bare ukritisk gjengir NATO-propaganda, blåser i lufta den offisielle presentasjonen av krigen. Den nå ubestridelige tilstedeværelsen av nynazister på ukrainsk side vitner om den politisk kriminelle karakteren av krigen, NATO-regjeringene som fører den, og de politiske partiene som støtter den.

Loading