En begravelsesseremoni holdes i dag i Bloomington, Illinois. Steven Dierkes, en 39-år-gammel arbeider som ble drept i en forferdelig industriulykke ved Caterpillars jernstøperi i Mapleton den 2. juni, blir stedt til hvile.

Dierkes jobbet i fabrikkanleggets hovedområde for jernstøping da han enten falt gjennom gulvet eller snublet og falt i en digel med smeltede metaller, med temperatur på over 1 400 grader Celsius (°C). Den unge arbeideren døde øyeblikkelig av «termisk utslettelse», som det ble rapportert på dødssertifikatet utstedt av Jamie Harwood, Coroner i fylket Peoria County. Han bemerket at det tok hans team flere timer å «sortere gjennom metallfragmentene og finne hans levninger» etter at den glødende metallmassen var avkjølt.

Dierkes hadde akkurat begynt å arbeide for Caterpillar bare dager tidligere. Han ble beskrevet i en nekrolog som en «hardtarbeidende bamse av en mann, med hardhudede hender og et ømt hjerte» som etterlater seg «hans beste venn og livspartner Jessica Sutter, og døtrene Rilie Myrl (12), Remie Jo (5) og Tamzlinn Jean (TJ) (4).»

Denne tragedien vil etterlate et livslangt arr for hans familie og medarbeidere. Fra Caterpillars side kom ledelsen med en overfladisk uttalelse der de sa de var «dypt berørt over en ansatts død», før de gjenopptok støperiets produksjon av motorblokker.

Dierkes’ død påminner forholdene arbeidere møtte for halvannet århundre siden i Carnegies stålverk og jernstøperier i Pittsburgh. På 1880-tallet var stålverkarbeideres forbrenning en så rutinemessig hendelse at selskapene gjerne støpte ei «dødsblokk» ut av smeltemassen i karene de falt i. Dødsblokka tilsvarte mannens kroppsvekt, så deres enker fikk noe å begrave.

Selv om det er nødvendig med mer informasjon er én ting sikkert: «Ulykka» kunne fullt og helt vært forhindret, og Steven Dierkes trengte ikke dø. Han er nok en arbeider ofret på profittens alter.

Dette var det andre dødsulykka ved Mapleton-støperiet på seks måneder. Scott Adams, en 50-år-gammel elektrokontraktør, falt i desember 2021 til sin død gjennom et hull i gulvet, som angivelig ikke var skikkelig tildekket.

Caterpillar har gjentatte ganger blitt oppført av den føderale etaten for sikkerhet i arbeidslivet, Occupational Safety and Health Administration (OSHA), for alvorlige brudd på sikkerhetsforskriftene ved Mapleton-støperiet. Selv om disse overtredelsene har førte til amputasjoner av fingre, brukne armer og bein, og andre alvorlige skader, har OSHA bare utstedt noen få bøter, å betrakte som smekk på fingerne for selskapet, summer som til sammen har utgjort mindre enn $ 70 000 over de fem siste årene. Dette er mindre enn adm. dir. James Umpleby III’s daglige kompensasjon, som i 2021 fikk utbetalt $ 24,3 millioner [NOK 229,4 millioner]. Caterpillar brukte $ 1,4 milliarder på tilbakekjøp av aksjer og aksjonærutbytte bare i første kvartal av 2022.

Caterpillar-arbeidere beskrev omstendighetene som førte til Dierkes’ død i innlegg på sosiale medier og i meldinger sendt til World Socialist Web Site [engelsk tekst]. «Sikkerhet er ikke en prioritet her, bare profitt,» skrev en CAT-arbeider. En annen sa: «Jeg hadde den jobben i fire, nesten fem år i strekk, ved den smeltedigelen han falt ut i. Jeg kan ikke fortelle dere de gangene jeg har tenkt på hvor grusomt det måtte være å snuble og falle uti. Disse smeltediglene rommer 110 tusen pund jernmasse [nesten 50 tonn]. For en forferdelig måte å gå.» Dierkes hadde «bare vært der i 5 dager», skrev en annen arbeider, og la til at han aldri skulle ha vært i jernstøperiet uten tilstrekkelig opplæring.

En tidligere sikkerhetsvakt ved anlegget i East Peoria fnøys av selskapets mantra, «ingen dør på Caterpillar-eiendommen», og sa han hadde sett selskapets brannkorps utføre gjenopplivingsforsøk på den livløse kroppen til en arbeider drept av ei hydraulisk presse, inntil han ble flyttet vekk fra eiendommen. «Dette er selskapets vanlige praksis, i forsøk på å redusere eget ansvar og hevde at dødsfallet ikke skjedde på deres eiendom.»

{Les mer: «Horrific death at Caterpillar Mapleton foundry evokes outpouring of shock and anger among workers»}

Dierkes var bare én av tusenvis av arbeidere som blir drept og lemlestet hvert år i USAs industrislakterier. De fleste av disse dødsfallene blir ikke rapportert i lokale nyhetskanaler, enn si de nasjonale media.

Bare i løpet av de siste dagene har Facebook-siden United Support and Memorial Workplace Fatalities, listet de følgende ofre:

• Den trettiseks-år-gamle bygningsarbeideren Ronald L. Bryant jr. ble onsdag påkjørt og drept av en anleggstruck i Hamilton, Ohio, nær Cincinnati;

• To uidentifiserte arbeidere ved kraftverket Big Rivers Electric Corporation i Henderson County, Kentucky, døde tirsdag etter å ha falt ned i et innelukket dreneringssystem;

• Reaver Boone Vaughn, 61, døde på aluminium-konstruksjons- og produksjonsanlegget Granges America i Salisbury, North Carolina, den 8. juni, i ei ulykke med en gaffeltruck;

Og så videre og så videre...

Ifølge den føderale etaten for arbeidslivsstatistikk, US Bureau of Labor Statistics, ble det i 2021 registrert 4 764 arbeidslivsskader med dødelig utgang, som er de siste tilgjengelig tallene. Hvert år forekommer det ytterligere 50 000 dødsfall og 119 000 sykdomstilfeller, som kreft og andre dødelige sykdommer knyttet til eksponering for kjemiske stoffer på arbeidsplassen, ifølge OSHA.

Den amerikanske regjeringen skryter av at antallet arbeidslivsskader med dødelig utgang i 2020 var ned 10,7 prosent fra 5 333 for 2019. Men denne statistiske endringen kan utelukkende tilskrives den kraftige nedgangen det første året av pandemien, da millioner av arbeidere holdt seg hjemme.

Tallene for 2020 og 2021 inkluderer ikke de hundretusener av arbeidere som døde unødvendig av Covid fordi de ble ansett som «essensielle», eller etter at midlertidige nedstengninger ble avsluttet. Etter å ha reddet bankene hastet styringsklassen til å gjenåpne bilfabrikkene, kjøttpakkeanleggene, oljeraffineriene, kollektivtransportsystemene, skolene og andre arbeidsplasser. Disse arbeidsplassene ble sentrale vektorer for spredningen av den dødelige sykdommen. Mer enn én million mennesker har dødd av Covid i USA.

Dette er kapitalisme. Dierkes og så mange andres død er et forferdelig tap for deres kjære, familier, barn, kolleger og venner. For profittsystemet er arbeideren en vare som kan erstattes av en annen, for å utføre samme oppgaven. Og det kapitalistiske produksjonssystemet kverner videre...

Mens det antar en spesielt brutal form i Amerika er kapitalismen et verdensomspennende system for utbytting. Hvert år blir rundt 2,3 millioner kvinner og menn rundt om i verden drept av arbeidslivsrelaterte ulykker eller sykdommer – eller mer enn 6 000 dødsfall hver dag – ifølge Den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen, International Labour Organization (ILO).

Forrige uke ble mer enn 50 arbeidere drept i en eksplosjon [engelsk tekst] ved et containerdepot i Bangladesh. Landet var også åsted for en arbeidskatastrofe i 2013, der 1 200 arbeidere ble drept da et klesfabrikk-kompleks kollapset utenfor Dhaka.

Arbeidere får ingen beskyttelse av offentlige etater, eller av fagforeningene. Statens klassekarakter viser seg tydelig i dens holdning til betingelsene på arbeidsplassen. Mindre bøter som selskaper anser som «the cost of doing business» er normen, i USA under både Demokrater og Republikanere. En arbeiders liv veies og måles i dollar og cent, og aldri tilstrekkelig til å påvirke bunnlinja.

Hva angår fagforeningene er de det siste sted arbeidere nå vil henvende seg for å ta opp deres anliggender, også om sikkerhetsbrudd. Disse organisasjonenes ledere fra den øvre middelklassen er engasjert i en kontinuerlig konspirasjon med selskapsledelsen for å øke utbyttingen.

De korrupte byråkratene i bilarbeidernes fagforbund United Auto Workers (UAW) solgte ut ei rekke bitre streiker mot Caterpillar på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Med UAWs velsignelse og medvirkning reiv selskapet opp vinninger vunnet gjennom generasjoners kamper.

Arbeidere er imidlertid ikke ganske enkelt en utnyttet masse. Styringsklassen sår vind, og den vil høste virvelvinden. En kraftig motoffensiv bygger seg i USA, og over hele verden – innen helsevesenet, utdanningsvesenet, på produksjonsanleggene, i logistikktjenestene og andre bransjer – mot underordningen av liv til profitt.

Det industrielle blodbadet både kan og vil bli stoppet, gjennom arbeidernes selvstendige handling, på egne vegne. Det betyr etableringen av grunnplansikkerhetskomitéer på hver eneste arbeidsplass, for å bekjempe kostnadsnedskjæringer, utmattende arbeidstidsplaner og belastninger, og permitteringer, som alle utsetter arbeideres liv for fare. Disse komitéene må slåss for arbeidernes kontroll over produksjonshastigheten, og over alle aspekter av helse og sikkerhet, inkludert beskyttelsen mot Covid-19.

For å bekjempe multinasjonale giganter som Caterpillar må disse komitéene koordinere deres kamper på tvers av nasjonale grenser, ved å bidra til å bygge nettverket av grunnplankomitéer International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC).

I opposisjon til et system som underordner menneskelivet til privat profitt må og vil arbeiderklassen respondere med utviklingen av en politisk bevegelse for sosialisme, det vil si omorganiseringen av samfunnet på grunnlag av menneskelige behov. Det er gjennom kampen for sosialisme det er mulig å få slutt på slike betingelser for utbytting som førte til døden for Steven Dierkes, og for så mange andre arbeidere.