I et intervju med det Kiev-baserte nyhetsbyrået Interfax i slutten av mai anslo Oleksandra Koval, direktør for det Ukrainas Institutt for Bøker (UBI), at mer enn 100 millioner eksemplarer av «propagandabøker», deriblant russiske klassikere, må fjernes fra ukrainske offentlige biblioteker.

UBI er, ifølge instituttets egen nettside, «en statlig enhet, del av Ukrainas departementet for kultur og informasjonspolitikk». Instituttets oppgave er å forme regjeringens politikk «på området bokutgivelser, promoteringen av boklesing i Ukraina, støtte for bokbransjen, besørging av insentiver til oversettelser og populariseringen av ukrainsk litteratur i utlandet».

Koval forklarte i løpet av intervjuet at hun håpet den første fasen av utrenskingen, fjerning av «den ideologisk skadelige litteraturen publisert i sovjettiden … som det er så mye av, så vel som den russiske litteraturen med antiukrainsk innhold», vil være gjennomført innen slutten av året.

Hun indikerte at først og fremst bøker «som forsterker imperiale narrativ og promoterer vold, pro-russiske og sjåvinistiske politiske orienteringer» vil bli trukket tilbake fra offentlige biblioteker. Hvilke bøker det ville bli nevnte hun ikke.

I den andre fasen vil bøker av russiske forfattere utgitt etter 1991 bli «konfiskert». Disse vil være av «forskjellige sjangere også, inkludert barnebøker og romantikkromaner og detektivhistorier».

For at ingen skal ta feil av prosjektets dypt reaksjonære karakter gikk Koval så langt som til å inkludere den russisk litteraturens klassikere blant bøkene som skal bli forbudt. Forfattere og poeter som Alexander Pusjkin og Fjodor Dostojevskij, hevdet hun, har lagt fundamentet for den «russisktalende verden» og «russisk messianisme».

«Det er virkelig veldig skadelig litteratur,» fortsatte Koval, ifølge Interfax, som kan «påvirke folks synspunkter. Derfor er det min personlige mening at disse bøkene også bør fjernes fra alle offentlige bibliotek og fra skolenes bibliotek.» De burde sannsynligvis forbli i universitets- og forskningsbibliotek, «for å bli lest av akademikere som studerer røttene til ondskap og totalitarisme,» la hun til.

Koval indikerte at vitenskapelige bibliotek vil kunne holde på «spesialisert vitenskapelig litteratur der forfattere kan ha antiukrainske synspunkter» for øyeblikket, «men bare dersom den aktuelle vitenskapelige boka ikke har noen ideologiske konnotasjoner,» rapporterte nyhetsbyrået. «Det er ingen grunn til å trekke den tilbake først, før en eller annen erstatning er skapt av ukrainske eller utenlandske forfattere,» forsikret hun.

De 100 millioner bøker som er målrettet for konfiskering representerer halvparten av bibliotekenes beholdninger, «og etterfylling vil skje gradvis».

Ganske avslørende er at den engelskspråklige versjonen av Interfax-beretningen om intervjuet med Koval ikke inkluderte det siste avsnittet i originalen. Nyhetsbyrået ble tilsynelatende beskjemmet over kommentaren fra Oleksandr Tkatsjenko, Ukrainas minister for kultur og informasjonspolitikk (og tidligere direktør og administrerende direktør for et medieselskap), om at «russiske propagandabøker konfiskert fra ukrainske bibliotekbeholdninger kan brukes til avfallspapir».

Det foraktlige i prosjektet framlagt av «Instituttet for Bøker» og «Kulturdepartementet» (om «orwellsk» ikke var et forslitt begrep, ville det vært på sin plass her), som forbyr og kanskje gjør papirmasse av 100 millioner bøker, kan ikke overvurderes. Mange høyreorienterte regjeringer har de siste tiårene angrepet individuelle boktitler, og til-og-med sjangere, ofte oppfordret av religiøse ildsjeler (kristne, hinduistiske, buddhister, osv.), men ødeleggelsen av halvparten av et lands bibliotekbeholdning, det har ingen åpenbar presedens.

Naziregimet i Tyskland gjorde den mest samordnede bestrebelsen til dags dato på å rive opp med rot og ødelegge et lands intellektuelle, kulturelle og moralske arv. De notoriske offentlige bokbålene begynte i Tyskland i mai 1933. Lista over forfulgte tysktalende forfattere var omfattende, og omfattet Albert Einstein, Friedrich Engels, Sigmund Freud, Franz Kafka, Karl Marx, Rosa Luxemburg, Erich Maria Remarque, Bertolt Brecht, Walter Benjamin, Joseph Roth, brødrene Mann, Franz Wedekind, og mange andre. Titusenvis av bind ble brent i de første bålene, fra ei liste på anslagsvis 4 000 titler.

Verk av franske, britiske, irske og amerikanske forfattere ble også inkludert, blant disse sistnevnte Henri Barbusse, André Gide, Joseph Conrad, D.H. Lawrence, James Joyce, Oscar Wilde, Theodore Dreiser, Jack London og F. Scott Fitzgerald.

Enten de ukrainske nasjonalistene er direkte inspirert av nazistenes bestrebelser eller ikke, og noen av dem kan godt være det, avslører deres bokforbud et ekstremt sjåvinistisk, antikommunistisk og autoritært syn.

New York Times rapporterte den 7. juni, mer eller mindre bifallende, at ukrainske myndigheter forsøkte å «avkolonisere» deres land ved å endre navnene på gater og T-banestopp, som «framkaller Det russiske imperiets eller Sovjetunionens historie». Selvfølgelig, mye av dette arbeidet ble allerede utført i kjølvannet av oppløsingen av Sovjetunionen i 1991, men ukrainske embetsfunsjonærer bestreber seg nå på å fullføre den skitne jobben.

Times refererte kommentaren fra Andriy Moskalenko, varaordfører i Lviv og leder av en komité som gjennomgår navnene på hver av byens gater, som sa: «Vi forsvarer vårt land, også på de kulturelle frontlinjene ... Og vi ønsker ikke å ha noe til felles med morderne.» Som Times formulerte det: «Fienden går under navnet Pavlov. Eller Tsjaikovskij. Eller Katarina den store.» Navnet til den store russiske romanforfatteren Lev Tolstoj, hedret i alle deler av verden, skal fjernes fra et T-banestopp i Kiev.

Tidlig i juni rapporterte Andriy Vitrenko, Ukrainas viseminister for utdanning, at departementet hadde truffet beslutningen å ekskludere Tolstojs verk Krig og fred fra skolepensumet, så vel som alle andre verk der den russiske hæren blir «glorifisert».

«Når det gjelder utenlandsk litteratur, vil den bli fullstendig eliminert ... For eksempel, Krig og fred, og lignende ting, de vil ikke bli undervist og studert i Ukraina. Det vil si, alt som glorifiserer ‘Orcs armé’, alt vil forsvinne fra undervisningen», sa Vitrenko til TV Ukraina 24.

Ironisk, eller ikke, nazistene målrettet også Tolstoj og Dostojevskij, sammen med Isaac Babel, Maxim Gorki, Vladimir Lenin, Vladimir Mayakovskij og Leo Trotskij.

De ukrainske handlingene har både en giftig og en absurd karakter. Som Al Jazeera nylig bemerket: «Grensa mellom hva og hvem som er ukrainsk eller russisk var ofte uskarp. Både Pjotr Tsjaikovskij, komponisten av Nøtteknekkersuiten som har blitt en bærebjelke i julesesongen, eller Igor Stravinskij, som med hans 60-årige karriere omdefinerte vestlig klassisk musikk, hadde ukrainske røtter.»

Og hva planlegger de offisielle embetsfunksjonærer å gjøre med romanforfatteren og novelleforfatteren Nikolai Gogol, en av de udødelige og banebrytende størrelsene i russisk litteratur, som var av ukrainsk opphav? Eller Mikhail Bulgakov? Eller Anna Akhmatova? Selvfølgelig, de vil allerede ha forbudt den sovjetiske poeten Majakovskij, og spart seg beskjemmelsen av å forholde seg til en litterær skikkelse født av ei ukrainsk mor.

Ukrainas bok- og kulturutrenskinger blåser helt av seg selv i lufta myten at det er noe i det aller fjerneste «demokratisk» og «frihetselskende» ved Zelenskyj-regjeringen, befengt som den er av fascistelementer.