Will Lehman, en Mack Trucks-arbeider og en sosialist, er nominert til å stille som UAW-president, bilarbeiderfagforeningen United Auto Workers (UAW), og står nå på valgseddelen for valget som avholdes i oktober og november.
Lehman ble nominert fra salen onsdag ettermiddag, av to delegater til UAWs 38. konstitusjonelle kongress i Detroit. Han aksepterte sin nominering og stiller nå mot den sittende presidenten Ray Curry og andre kandidater, i UAWs første direkte valg på mer enn 70 år.
Nomineringen er en enorm oppnåelse for bilarbeidere og andre arbeidere i hele USA og internasjonalt. Will kjemper for å utvikle en kraftig grunnplanbevegelse for å bryte det byråkratiske UAW-apparatets grep, som har håndhevet tiår med svik og nederlag. Hans kampanje for byggingen av grunnplankomitéer på hver fabrikk og arbeidsplass, og for å forene arbeidere internasjonalt mot de globale selskapene, vinner et kraftig gehør blant arbeidere.
To delegater på kongressen meldte nomineringene, til tross for vesentlig intimidering fra UAW-byråkratiets side, som har bestrebet seg for å få holdt Lehman vekk fra stemmeseddelen.
Den første til å nominerte ham var en veteranfabrikkarbeider fra Detroit. «Jeg reiser meg for å nominere Will Lehman fra UAW Local 677, som president for UAW,» sa arbeideren.
Han brukte resten av sine tildelte fem minutter til å kritisere «tyvene» i UAW-byråkratiet, og sa medlemmer av det nåværende sentralstyret, UAW International Executive Board (IEB), «dekket over ugjerninger». Da UAW-visepresident Terry Dittes og mange delegater i kongresssalen prøvde å avbryte ham, sto arbeideren på sitt og erklærte at ethvert IEB-medlem som var medskyldig i korrupsjonstildekkingen burde «finne seg en annen karriere».
Noen minutter senere kom en annen delegat, fra Chicago, opp til mikrofonen og sa: «Jeg vil nominere Will Lehman for president. Denne fyren ønsker å føre makten tilbake til våre hender. Han vil at vi skal ta beslutningene om vår fagforening: Hva vi gjør, hvordan vi gjør det. Det er alt han har fore. Byråkrati, dét vil han ikke ha. Han vil at vi skal treffe beslutningene om rettigheter, vår tjeneste, internasjonalt, sammen med andre fagforeninger, respektfullt, likestilt, i fellesskap.»
UAW-presidenter og andre toppledere i fagforforeningen har over tiår vært håndplukket av UAW-byråkratiet og dets styrende Administrative Caucus, med nomineringer som så har blitt banket gjennom på konstitusjonelle kongresser pakket fulle av lojale ja-stemmere.
Dette systemet ble bare endret på grunn av avsløringen av utbredt korrupsjon i UAW, som førte til fengsling av et dusin av fagforeningens toppfunksjonærer, deriblant to nasjonale presidenter, som resulterte i installeringen av en rettsoppnevnt monitor som så organiserte et referendum om direkte valg. Ray Curry og IEB motsatte seg hardnakket endringen over til én-person, én-stemme, men UAW-medlemmer stemte dem ned med marginen 2-til-1.
UAW-byråkratiet håpet til tross for dette i det lengste å få begrense lista over presidentkandidater til den sittende Ray Curry og ikke mer enn noen få lojale opposisjonelle, deriblant Shawn Fain, en representant for UAWs hovedkvarter Solidarity House, som innehar posisjonen International Service Rep, og har støtte fra gruppa Unite All Workers for Democracy (UAWD) som er innordnet med Democratic Socialists of America (DSA).
Fain ble nominert på onsdag, sammen med Mark «Gibby» Gibson, en fabrikkformann fra UAW Local 163, som nylig solgte ut Detroit Diesel-arbeidernes kamp. Brian Keller ble også nominert, en Stellantis-arbeider fra Warren, Michigan, som er tilknyttet Facebook-siden «UAW Real Talk». [Begge lenker til engelske tekster]
Dagen før nomineringene snakket Lehman og hans støttespillere med hundrevis av bilarbeidere ved Stellantis’ (Chrysler) fabrikk Warren Truck Assembly Plant. Arbeidere tok hjertelig imot Will under ettermiddagens skiftveksling, og mange forlangte [engelsk tekst] at kongressdelegatene skulle nominere Lehman, for at de skulle ha et reelt alternativ ved høstens valg.
Lehman er den eneste kandidaten som slåss for avskaffelsen av det selskapskontrollerte UAW-apparatet, etableringen av grunnplanmakt på fabrikkgulvet, gjennom etableringen av demokratiske grunnplankomitéer på fabrikker og arbeidsplasser, og for mobiliseringen av alle arbeidere for å slåss for massive lønnsøkninger, gjenopprettingen av levekostnadsbeskyttelse, opphevingen av alle avlønningsnivåer [‘tiers’], umiddelbar overføring av alle deltidsarbeidere til fast ansettelse, og selskapsbetalt tilgang til helsetjenester, og for pensjoner for alle arbeidere.
Etter hans nominering snakket Will med WSWS om programmet han vil legge fram for arbeidere over hele USA og internasjonalt. «Jeg vil slåss for at arbeiderne skal avskaffe UAW-byråkratiet, som fungerer som et parasittisk sjikt, og blokkerer våre kamper eller fører dem ned ei blindgate.»
«Jeg kommer til å ta til orde for kampen for bygging av Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – for at vi arbeidere kan utvide våre kamper, koble dem sammen og slåss på en slik måte at de kan bli vinnere for arbeiderne, ikke isolerte tap. Jeg vil at arbeidere skal stemme på meg, men disse endringene vil bare bli mulig dersom arbeiderne erkjenner situasjonen vi står i, og hva vi må gjøre for å komme oss ut av den. Vi må bygge komitéer på hver eneste fabrikk og arbeidsplass, kommunisere med hverandre og bygge ekte solidaritet, ikke den solidariteten UAW-byråkratene forkynner samtidig som de forråder oss. Det må bli en solidaritet fra arbeider-til-arbeider, fabrikkgulv-til-fabrikkgulv, og fra land-til-land.
«Vi kan ikke operere med nasjonale interesser i tankene, men med klasseinteresser. Ray Curry jobber med Biden-administrasjonen og andre Demokrater, men ingen av partiene, verken Demokratene eller Republikanerne, representerer arbeiderklassen. Vi må representere oss selv, og bygge grunnplankomitéer på det grunnlaget.»
Der Lehman påpekte de vanskelige utfordringene arbeiderklassen står overfor, fortsatte han: «Arbeidere slåss ikke bare mot selskapene, men også mot et byråkrati. UAW har ingen intensjon om å bekjempe inflasjonen, som nå er over 9 prosent. De ber oss bare vente i årevis, mens de forhandler nye kontrakter der vi tar enorme kutt i reallønninger, og selskapene uansett rutinemessig ignorerer kontraktene.»
«Det er en verdenskrig som truer, med spenninger i Ukraina og over Taiwan, og UAW ønsker å binde oss bak Bidens hensynsløse militæreskalering. Det er en pågående pandemi som regjeringen og media vil vi skal ignorere, fordi de vil at vi skal inn i fabrikkene og lage profitter for dem.»
«Nå er det nedskjæringene av arbeidsplasser som vi hører fra Ford, Stellantis og GM, og trusselen om en økonomisk resesjon. UAW er likegyldig til permitteringer, og har ingen intensjon om å kjempe mot dem. I stedet planlegger fagforeningen å tilby lavere lønninger under påskudd om å ‘redde jobber’. Men alle løftene om jobbsikkerhet vi fikk fra UAW ble aldri til noe. Det samme gjelder overalt. Ford legger ned fabrikker i Chennai i India, og Saarlouis i Tyskland, og fagforeningene bare aksepterer det.»
«Kapitalistsystemet bryr seg ikke om arbeidsplasser, bare om å maksimere profitter og presse ut så mye det kan fra hver og en arbeider. Fagforeningene støtter kapitalismen. Men hvorfor operere under et system som beskytter selskapsrettigheter og ikke arbeiderrettigheter? Vi, arbeiderne, holder samfunnet i gang, og det er vi som kan bestemme hvilken type samfunn vi ønsker å leve i. De farligste ideene for arbeidere er å tro at det som er, alltid vil forbli. Dersom dette kapitalistsystemet ikke funksjonerer, da må vi endre systemet.»