Israel har i tre dager bombet den tettbefolkede og fattige kystenklaven Gaza, der målene har vært ledere av Palestinsk Islamsk Jihad (PIJ), sivile og deres eiendom i den verste voldsoppblussingen siden mai 2021.

Per søndag kveld hadde Israels «kirurgiske» luftangrep drept minst 43 palestinere, deriblant Taysir al-Jabari og Khalid Mansour, militære toppledere for PIJ i det nordlige og sørlige Gaza. Siden fredag er femten barn og fire kvinner drept. Minst 300, mer enn halvparten av dem kvinner og barn, har blitt kvestet og minst 31 familier er gjort hjemløse. En israelsk sivilist og to soldater har blitt lettere såret av granatsplinter.

Den israelske hæren, Israel Defense Forces (IDF), sa deres luftbombardement var en forebyggende operasjon rettet mot å forhindre rakettangrep planlagt av Palestinsk Islamsk Jihad mot Israel. IDF advarte om at deres operasjon kunne vare opptil ei uke.

De kontinuerlige voldsutbruddene – Israel har igangsatt minst åtte morderiske angrep på den beleirede enklaven siden 2005, da landet «trakk seg ut» fra Gaza – kommer ubønnhørlig fra den 15-år-lange israelske beleiringen av Gaza, som har fått støtte og bistand av slakteren i Kairo, Egypts general Abdel Fattah el-Sisi, og av presidenten for Den palestinske myndigheten (PA), Mahmoud Abbas. Blokaden, en handling av kollektiv avstraffelse som er forbudt i henhold til folkeretten, har gjort enklaven til et friluftsfengsel for dens to millioner innbyggere. De fleste mangler selv de mest grunnleggende livsnødvendigheter, reint vann, sanitæranlegg og elektrisitet, mens mer enn halvparten av befolkningen er uten arbeid og de aller fleste lever i en forferdelig fattigdom.

Israels midlertidige regjering under Yair Lapid, som leder en åttepartikoalisjon som inkluderer et av Israels arabiske partier og flere jødiske partier som angivelig er forpliktet til en palestinsk stat ved siden av Israel, har samtidig som de fører krig mot Gaza gitt frie tøyler til det ytre høyre til å oppildne til vold mot palestinerne i Jerusalem.

Søndag morgen stormet 1 000 religiøse bigotter, høyreekstreme nasjonalister og nybyggere Al-Aqsa-moskéen i Øst-Jerusalem, under beskyttelse av væpnede israelske sikkerhetsstyrker. De viftet med israelske flagg, ba og ropte ut antimuslimske og antiarabiske slagord, og brøyt lengstående avtaler med Jordan, områdets offisielle vokter, som fastslår at ikke-muslimer ikke har lov til å be på området, eller vise israelske symboler. Israelsk politi har imidlertid tillatt bosettere og ytrehøyre-aktivister å komme inn på området på nesten daglig basis.

Myndighetene lot denne siste provokasjonen finne sted da Israels militærangrep på Gaza gikk inn i sin tredje dag, under bekymringer for at dette ville oppfordre til palestinske protester og sammenstøt. Lignende provokasjoner ved al-Aqsa-moskéen i mai 2021, sammenfallende med Ramadan, førte til Israels 11-dager-lange angrep på Gaza der de drepte 256 palestinere, og til omfattende opptøyer i byer i Israel med blandede befolkningsgrupper, Haifa, Acre, Lod og Ramla.

Den siste konflikten startet forrige mandag med israelske spesialstyrkers storming av flyktningleiren Jenin på den okkuperte Vestbredden. De skjøt med skarp ammunisjon og med gummibelagte kuler og anvendte tåregass mot palestinerne, og arresterte Bassam al-Saadi, en seniorleder for Islamsk Jihad, og hans svigersønn, Ashraf al-Jada, i al-Saadis hjem i Jenin. Bilder av al-Saadi som ble slept langs bakken sammen med en snerrende angrepshund provoserte fram en storm av protester, og PIJ-supportere fryktet for hans liv. Islamsk Jihad sverget hevn.

PIJ har blitt hovedkraften bak den væpnede motstanden i Jenin og Nablus mot både Israel og landets underkontraktør, president Mahmoud Abbas’ Palestinske myndigheter (PA). Under raidet skjøt og drepte israelske styrker Derar Riyad al-Kafrini, en 17-år-gammel palestinsk ungdom, og skadet Saadis kone, så vel som minst én person til.

Israel påsto at PIJ planla å iverksette angrep på Israel fra Gaza, og gikk til fullskala forberedelser for en omfattende operasjon mot Parlestinsk Islamsk Jihad. De beordret sperring av byer og landsbyer i Sør-Israel, stengte veier og sendte forsterkninger til området, og kalte inn 10 bataljoner av deres reservestyrker for grensevaktene, i tilfelle det skulle bryte ut opptøyer i Israels overveiende palestinske byer. De stengte begge grenseovergangene til Gaza, Erez og Kerem Shalom, som forhindret leveranser av essensielle varer, deriblant mat og drivstoff, fra å komme inn til den beleirede enklaven, i tillegg til at medisinske pasienter og 14 000 palestinerne i Gaza med arbeidstillatelse i Israel ble forhindret fra å slippe ut av enklaven. Kort tid etter kunngjorde Gazas eneste kraftverk at det ville stenge ned, med henvisning til mangel på drivstoff.

Israel begynte fredag å hamre Gaza med det de sa var målrettede angrep for å «ta ut» Islamsk Jihads ledere og militante. USA og vesentlige europeiske stormakter støttet denne siste krigsforbrytelsen med kvakksalveri om «Israels rett til å forsvare seg» mot angrep, selv om ikke noe slikt angrep hadde funnet sted.

Yair Lapid, Israels midlertidige statsminister fram til Israels femte valg på fire år, den 1. november, beskrev PIJ som «en iransk stedfortreder som ønsker å ødelegge staten Israel». Hans uttalelse signaliserer en israelsk offensiv mot Irans allierte i regionen.

PIJ og Hamas, tilknytningen til Det muslimske brorskap som styrer Gaza, er av amerikanske og europeiske makter oppført som «terrororganisasjoner». PIJ, som er støttet av Iran, har også støttespillere i Libanon og Syria. Organisasjonens leder Ziad al-Nakhalah var fredag i Teheran for samtaler med Irans president Ebrahim Raisi, dagen da Israel startet sitt bombardement av Gaza.

Al-Nakhalah lovet at gruppa ville iverksette hevnangrep, blant annet rettet mot Tel Aviv og andre byer. Men Islamsk Jihads raketter, som ble skutt opp først etter Israels angrep, har hatt liten effekt. De fleste av gruppas 400 avfyrte raketter ble fanget opp av Israels missilforsvarssystem Iron Dome, eller de falt på tomme områder. Ett hus ble skadet.

Generalmajor Hossein Salami, sjef for Irans revolusjonsgarde, sa lørdag at palestinerne «ikke er aleine» i deres kamp mot Israel, og erklærte: «Vi er med dere på denne veien, helt til slutten, og la Palestina og palestinerne få vite at de ikke er aleine.» Han la til at Israel «vil betale ytterligere en høy pris for denne nylige forbrytelsen».

Hamas sa de støttet Islamsk Jihads respons på Israels bombardement, til tross for sin bitre motstand mot rivalen. De gikk imidlertid ikke til noen aksjon mot Israel, da de forsøkte å forhindre at konflikten skulle bryte ut i en fullskala krig. De sto også til side under Israels to-dager-lange angrep på Gaza i november 2019, da IDF myrdet Bahaa Abu el-Atta, PIJs militærleder for det sørlige Gaza, og hans kone.

Israels regjering under Naftali Bennett, og nå under Lapid, har i motsetning til tidligere statsminister Benjamin Netanyahu forsøkt å styrke Hamas på bekostning av de Fatah-dominerte Palestinske myndighetene (PA) som et middel til å splitte palestinerne. Israel har opphevet noen av restriksjonene pålagt Gaza, som har økt kraftforsyningen og enklavens evne til å utføre gjenoppbyggingsarbeider. De har innvilget arbeidstillatelser til 20 000 av Gazas innbyggere, som gjør det mulig for dem daglig å reise inn i Israel, for å jobbe for lønninger som er rundt 10 ganger høyere enn raten som betales i Gaza, der arbeidsledigheten er over 50 prosent.

Lapids regjering har angivelig sagt seg enig i en Egypt-formidlet våpenhvile mellom Israel og Islamsk Jihad, som skulle tre i kraft søndag kl. 20:00, med løfter fra Israel om å lindre Gazas drivstoffmangel i motytelse for at Hamas slår ned på PIJ. I skrivende stund gjenstår det å se om våpenhvilen trer i kraft, eller om den holder.

Lapid utkjemper et bittert omstridt valgkamp om statsministerposten, mot to rivaler. Den første er Netanyahu, som til tross for å stå overfor kriminalanklager om bestikkelser, korrupsjon og tillitsbrudd i tre separate saker, for øyeblikket er spådd å få flest stemmer, spesielt dersom hans religiøse allierte fra det ytre høyre, Itamar Ben Gvirs Jødisk makt og Bezalel Smotritsj’ Religiøst Sionistisk Parti, blir enige om en sammenslåing for valgformål, som de gjorde før fjorårets valg. Benny Gantz er den andre rivalen, Lapids forsvarsminister og den tidligere hærsjef. Lapid, som aldri har hatt noen sikkerhetsstilling, er derfor ivrig etter å styrke sin troverdighet.

Hans bestrebelser for å terrorisere palestinerne og besørge det fascistiske ytre høyre støtte er forsøk på å avlede utad de enorme sosiale spenningene i det israelske samfunnet, ettersom valget – helt uvanlig – denne gang fokuserer på de økende levekostnadene og den økende fattigdommen. Israel er et av de mest ulike samfunn i den framskredne verden, og har den høyeste fattigdomsraten av noe land i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Koalisjonsregjeringen, som har hatt makten i bare ett år, har utvidet de allerede store sosioøkonomiske gapene i det israelske samfunnet, og tilbyr skattelettelser til de velstående, hever prisene på grunnleggende husholdningsvarer og promoterer landbruksreformer som vil utarme bøndene, samtidig som den ikke klarer å dempe de skyhøye boligkostnadene. Som andre steder har forverrede levekår for de fleste israelske arbeidere og deres familier ført til et voksende antall streiker og protester i arbeiderklassen.