Verdensbanken (WB) har advart for at sentralbankers synkroniserte rentehevinger, anført av den amerikanske sentralbanken US Fed, presser den globale økonomien ut i en resesjon og at rentehevingene ikke vil få ned inflasjonen.
De dystre utsiktene ble utstedt i en økonomisk oppdatering om verdensøkonomiens tilstand, offentliggjort torsdag i forrige uke. Selv om banken fulgte opp mantraet at rentehevinger er nødvendige for å «dempe risikoen fra vedvarende høy inflasjon», sa den samtidig at «grunnscenarioet» er at «graden av monetær politisk orientering forventet av markedsaktørene, ikke vil være nok til å gjenopprette lav inflasjon på en tidsriktig måte.»
Følgelig ville det oppstå et «andre scenario», med en kraftig nedgang, med ytterligere pengepolitiske innstramminger, men fortsatt «uten å gjenopprette inflasjonen innen slutten av prognoseperioden».
Under et tredje scenario, som synes svært sannsynlig gitt at inflasjonen ikke forventes å gå ned, «vil ytterligere hevinger av styringsrentene utløse en kraftig omprising av risikoer i de globale finansmarkedene, og resultere i en global resesjon i 2023».
Verdensbankens president David Malpass sa i en kommentar til rapporten: «Den globale veksten avtar skarpt, med ytterligere oppbremsing som sannsyligvis vil intreffe ettersom flere land faller inn i resesjon. Min dype bekymring er at disse trendene vil vedvare, med langvarige konsekvenser som er ødeleggende for mennesker i framvoksende markeder, og i utviklende økonomier.»
Malpass, som ble utnevnt av Trump, har lenge vært en finanskapitalens tjener, som med dens operasjoner har brakt ødeleggelse for de fattigste delene av verdens befolkning, som han nå hevder å tale for.
Verdensbanken sa at der praktisk talt alle sentralbanker, store som små, hever deres styringsrenter samtidig som regjeringene kutter ned på deres utgifter, er den globale økonomien «midt i en av de fem siste tiårenes mest internasjonalt synkrone episoder av penge- og finanspolitisk innstramming.»
Én av grunnene til synkroniteten er at sentralbanker må respondere på Feds rentehevinger.
Hver eneste Fed-renteheving, i hver fall hittil, har ført til en stigning av dollarkursen og en devaluering av andre lands valutaer. Dette bygger opp under inflasjonen, fordi importprisene stiger, spesielt for energi og mat, og presser dermed andre sentralbanker til å heve rentene for å dempe deres valutaers fall mot dollaren.
Verdensbanken sa rentehevinger var nødvendige for å «kontrollere inflasjonspresset» – til tross for dens prediksjoner om det motsatte – men deres «gjensidig sammensatte effekter kan produsere større innvirkninger enn tiltenkt, både for innstrammingen av finansielle betingelser og for en brattere nedgang av veksten».
Verdensbanken sammenlignet den nåværende situasjonen med den i 1982 da rentehevingene utført av Fed under ledelse av Paul Volcker førte til en global resesjon.
Målet for denne politiske orienteringen, selv om Verdensbanken ikke refererte til det, var å knuse arbeiderklassens lønnsbevegelse som respons på inflasjonen. Den nåværende politikken, utført under påskudd av å «bekjempe inflasjonen», har det samme målet.
Konsekvensene truer med å bli enda mer ødeleggende enn for 40 år siden. Dette er på grunn av den enorme mengden fiktiv kapital og gjeld som har blitt bygd opp på grunn av easy money-politikken Fed og andre sentralbanker har fulgt de siste tiårene. Denne politikken ble framskyndet i etterdønningene av 2008-finanskrisen og nedsmeltingen av markedene i mars 2020, ved starten av pandemien.
Bankens oppdatering pekte på disse effektene der den bemerket at «stigende globale lånekostnader øker risikoen for finansielt stress blant de mange framvoksende markedene og utviklende økonomier, som i løpet av de siste tiårene har akkumulert gjeld i det raskeste tempoet på mer enn et halvt århundre.»
Denne vurderingen har blitt understreket av Gabriel Stern, leder for forskning på framvoksende markeder ved Oxford Economics, i en kommentarer til Wall Street Journal. «Dersom du får mer dollar-verdistigning, da vil det bli halmstrået som brekker kamelens rygg. Man har allerede grensemarkeder på vei mot krise, det siste de trenger er en sterk dollar.»
Risikoen er ikke begrenset til framvoksende markeder. Financial Times publiserte i forrige uke ei liste over 207 selskaper avisa kalte «gjeldsmonstre». Dette er selskaper som har vært i stand til å dekke over sprekker i deres forretningsmodeller på grunn av grunnfjell-lave rentenivåer, men som nå plutselig står overfor utsikter til å «skulle prøve å betjene deres rentekostnader med krympede kontantstrømmer».
Selskapene på lista, som varierte fra Storbritannias største kyllingprodusent, en fransk supermarkedskjede, til kinesiske eiendomsselskaper, var dem med gjeld som blir handlet for mer enn 10 prosentpoeng (1 000 basispunkter) over statsobligasjoner.
I kjølvannet av Verdensbankens advarsler oppsto det flere tegn på en global resesjon. Det globale logistikkselskapet Fedex forutså torsdag kveld et stort fall i pakkeleveranser rundt om i verden, på grunn av de forverrede økonomiske utsiktene.
FedEx’ nyutnevnte administrerende direktør Raj Subramaniam sa til forretningskanalen CNBC at han forventet at den globale økonomien ville gå inn i en resesjon. Selskapet sa det nå fryser nyansettelser, stenger ned 90 FedEx-kontorer og parkerer noen av deres cargo-fly.
Som respons på kunngjøringen falt aksjene for den globale leveringsgiganten, ansett som noe av et foradvarsel for verdensøkonomien, fredag med 21 prosent, historiens største enkeltdagsfall, verre enn Black Monday-krakket i oktober 1987, 2008-finanskrisa og markedsnedsmeltingen i mars 2020.
Noe av fallet kan ha vært på grunn av selskapets spesielle omstendigheter, men andre selskaper er underlagt de samme globale kreftene. Aksjekursene for UPS, Amazon og XPO Logistics falt også.
Data fra Storbritannia om detaljhandelen framhevet også de voksende resesjonstrendene, som kommer på toppen av den forverrede situasjonen på det kontinentale Europa, spesielt i Tyskland, hvor selskaper har pålagt masseoppsigelser og forskere ved Kiel Institute for the World Economy har advart for en «massiv resesjon».
Ifølge det britiske statistikkbyrået UK Office of National Statistics falt detaljomsetningen i Storbritannia kraftig i august på grunn av prisøkninger, framfor alt for energi, der den falt med 1,6 prosent og snudde den lille økningen i juli.
Capital Economics-økonomen Olivia Cross sa til FT at dataene antydet «at det nedadgående momentumet øker fart» og understøttet hennes syn på at «økonomien allerede er i resesjon».
De siste salgstallene reflekterer en fortsatt nedadgående trend som har vært tydelig siden sommeren i fjor. I april 2021 var detaljsalgvolumet 10 prosent høyere enn før pandemien. Nå er det nede på nesten pre-pandeminivåer.
Som et mål på den forverrede situasjonen i den britiske økonomien falt pundet til sitt laveste nivå mot amerikanske dollar siden 1985, etter å ha falt med rundt 1 prosent. Euroen fortsetter å sveve like under paritet mot den amerikanske valutaen.
Fed gir ikke etter der sentralbanken nå presser på med sin pådriver for å pålegge en resesjon i sin bestrebelse for å knuse oppsvinget av arbeiderklassens kamper for lønnsøkninger og en slutt på de stadig mer utålelige arbeidsbetingelsene.
Markedene har «priset inn» som en nesten sikkerhet en heving av Feds basisrente med 75 basispunkter når den møtes denne uka, og har oppjustert deres estimat for hvor Fed vil lande. Forventningene er at basisrentenivået vil stige til 4,4 prosent innen mars, opp fra 4 prosent ved innledningen av forrige uke.
Andre, enda mer aggressive forfektere av klassekrig mot arbeiderklassen, som Demokratenes tidligere finansminister Lawrence Summers, har oppfordret til en heving av 100 basispunkter.