Den syv-måneder-gamle krigen mellom NATO og Russland i Ukraina eskalerte mandag, etter at Russland utførte ei rekke angrep mot stort sett sivil infrastruktur på tvers av hele Ukraina.

Anslagsvis 14 mennesker ble drept og 97 såret i angrepene, ifølge ukrainske embetsrepresentanter, og strømforsyningen ble avbrutt i mer enn halvparten av landets regioner. Wall Street Journal rapporterte at de fleste angrepene «rammet transformatorstasjoner og andre deler av elektrisitetsforsyningen utenfor bysentra, vekk fra sivile boligområder».

De ukrainske spesialstyrkene orkestrerte sist fredag en terror-selvmordssprenging på Kertsj-brua, som forbinder Russland med Krim. Trekket kom etter at general Ben Hodges, tidligere øverstkommanderende for den amerikanske hæren i Europa,, oppfordret Ukraina til å «droppe» brua, og nåværende amerikanske embetsfunksjonærer offentlig ga grønt lys for å angripe den.

Dager etter angrepet kommer formålet med sprengingen mot Kertsj-brua i skarpere fokus. Formålet var å provosere fram en militær reaksjon fra Russlands side mot sivil infrastruktur i Ukraina, som deretter vil kunne brukes til å berettige en massiv økning i USA-NATO-engasjementet i konflikten.

Amerikanske embetsfunksjonærer har i flere måneder uttrykt deres bekymring for at Russland ikke har blitt «provosert» til å utvide krigen til det vestlige Ukraina, som de siste månedene stort sett hadde vært spart.

William Taylor, USAs tidligere ambassadør til Ukraina, klaget i forrige måned til The Hill over at «russerne ikke reagerte», til tross for at Det hvite hus hadde besørget ukrainerne med «større, mer kapable, tyngre, mer langtrekkende våpen». Taylor sa, at fram til dette punktet, «har russerne på en måte bare bløffet og ståkt, men de har ikke blitt provosert».

Med tirsdagens angrep har russiske myndigheter faktisk latt seg «provosere», og la med det grunnlaget for en enda mer massiv eskalering av USA-NATO-engasjementet i krigen.

Angrepet på Kertsj-bua var tidsbestemt til å finne sted bare dager før NATOs forsvarsministermøte 12. og 13. oktober, som er forventet å utvide nivået av direkte NATO-engasjement i konflikten.

En høytstående embetsrepresentant i Biden-administrasjonen som ble intervjuet av Washington Postkalte opptrappingen av krigen et «vendepunkt».

Angrepene reiser spørsmålet, med Washington Post’s ord, om «USA og landets partnere kanskje må gå utover konseptet å bistå Ukraina til å forsvare seg, og i stedet mer kraftfullt legge til rette for en ukrainsk seier.»

Post skrev: «Så langt har den amerikanske forsyningsinnsatsen vært overlagt og prosessorientert hva angår typen våpen den besørger, og hastigheten den besørger dem med, for ikke å undergrave dens høyeste prioritet, som er å unngå et direkte sammenstøt mellom Russland og Vesten. Denne strategien vil sannsynligvis være del av agendaen på tirsdagens krisemøte for G7-ledere, og for samlingen av NATOs forsvarsministre seinere i uka.»

Dominerende seksjoner av det amerikanske politiske etablissementet vil med andre ord anvende angrepene som et påskudd for å gjennomføre en lenge planlagt opptrapping av krigen.

På denne måten spiller angrepene på sivil infrastruktur beordret av Putin rett i hendene på USA og NATO, som hadde håpet at de ved å provosere Russland ville bli gitt et påskudd til å gripe mer direkte inn i krigen, og forsikre Russlands militære nederlag.

I forkant av møtet har amerikanske embetsrepresentanter forlangt en utvidelse av våpenforsendelser til Ukraina. Robert Menendez, leder for Senatets utenrikskomité, sa: «Jeg lover å bruke alle midler til min rådighet for å framskynde støtten til folket i Ukraina, og sulte ut Russlands krigsmaskin.»

Elissa Slotkin, kongressrepresentant og CIA-Demokrat, postet en tweet der hun sa forsendelsen av flere luftvernsystemer til Ukraina var et «hasteanliggende», og la til: «Det å besørge disse systemene er et defensivt – ikke eskalerende – skritt, og våre europeiske venner må stå fram sammen med oss, for å besørge Ukrainere det de trenger.»

Wall Street Journal forlangte i en lederartikkel at USA «forsyner Ukraina med flere våpen, inkludert bedre luftforsvar», og erklærte: «Mr. Putin vil ikke avslutte krigen før det blir klart at kostnadene ved å fortsette den er for høye.»

Biden samtalte mandag på telefon med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, og «lovet å fortsette å besørge Ukraina med den nødvendige støtten for å forsvare seg, inkludert med avanserte luftvernsystemer,» ifølge et sammendrag av telefonsamtalen utgitt av Det hvite hus.

Zelenskyj skulle tirsdag tale til et G7-møte, som også var forventet å besørge mer militær støtte til konflikten. Zelenskyj var, ifølge Guardian, forventet å «legge vekt på luftvernsystemer, og å gjenta den vedvarende etterspørselen etter langtrekkende missiler».

Ukrainske embetsrepresentanter hevdet Russland gjennomførte missilangrep mot mer enn 20 byer, deriblant hovedstaden Kiev. Ifølge den ukrainske generalstaben skøyt russiske styrker ut mer enn 84 kryssermissiler og gjennomførte 24 angrep med droner.

Institute for the Study of War rapporterte at «russiske styrker skøyt ut missiler fra 10 strategiske bombefly som opererte i Det Kaspiske hav, og fra Nizhny Novgorod, Iskander ballistiske kortdistansemissilsystemer, og 6 missilbærere i Svartehavet.»

I en nøktern vurdering av de militære konsekvensene av mandagens angrep skrev Institute for the Study of War: «Ukrainsk og vestlig etterretning har tidligere rapportert at Russland har brukt en betydelig del av deres høypresisjonsmissiler, og Putin vet sannsynligvis bedre enn Medvedev eller militærbloggerne at han ikke kan opprettholde angrep av denne intensiteten særlig lenge.»

Vurderingen fortsatte: «De russiske angrepene den 10. oktober sløste vekk noen av Russlands minkende antall presisjonsvåpen, mot sivile mål i stedet for militært signifikante mål.»

Den la til at «ukrainsk luftforsvar også skøyt ned halvparten av de russiske dronene og kryssermissilene,» og bemerket at «Russlands bruk av sitt begrensede arsenal av presisjonsvåpen i denne rollen, kan berøve Putin alternativer for å forpurre pågående ukrainske motoffensiver i oblastene Kherson og Luhansk.»

«Gjennom hele krigen har det russiske militæret hatt problemer med målselektering og deres missilers nøyaktighet,» sa Michael Kofman, direktør for Russland-studier ved CNA, til New York Times. «Som krigen nå fortsetter har deres tilgang til presisjonsstyrte våpen blitt redusert, og de bruker våpen som ikke er egnet for landmål, eller som er gamle og upålitelige.»

Hviterusslands president Alexander Lukasjenko sa i mellomtiden at han hadde beordret utplasseringen av tropper, sammen med russiske styrker, nært landets grense til Ukraina. Lukasjenko erklærte: «Angrep på Hviterusslands territorium blir ikke bare diskutert i Ukraina i dag, men de blir også planlagt.»

Polen formante landets statsborgere til å forlate Hviterussland «med alle tilgjengelige kommersielle og private midler».