Dagen etter at ei rekke eksplosjoner fant sted i en polsk landsby i et landsbruksområde nært grensa til Ukraina ble det klart at Ukraina avfyrte minst ett missil inn i Polen, som drepte to sivile polakker.

Selv om Ukrainas imperialistsupportere erkjente at det var Kiev som lanserte angrepet har de hevdet, uten et fnugg av bevis eller noen som helst troverdighet, at ukrainsk luftforsvar ved et uhell utførte et presisjonsluftangrep titalls kilometer avfyrt i feil retning.

Dersom det ukrainske luftvåpenet forsøkte å avskjære russiske missiler, som kommer inn fra øst, hvorfor var da Ukrainas missiler rettet mot vest, mot Polen? Og hvorfor var de i stand til nøyaktig å treffe en bebodd bygning i et tynt befolket landbruksområde? Hvorfor beskyldte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, utenriksminister Dimitri Reznikov og en ikke-navngitt «topprangert amerikansk etterretningsrepresentant» feilaktig Russland for angrepet, sågar før polske myndigheter i det hele tatt offentlig hadde bekreftet detaljer om angrepet?

Påstandene at missilet ble avfyrt fra et «defensivt» våpensystem har ingen troverdighet da missilsystemet S-300 har en velkjent evne til å treffe landbaserte mål.

Missilangrepet var i virkeligheten en kalkulert provokasjon fra Ukrainas side, muligens med bistand fra fraksjoner innen den amerikanske staten, ment å skulle framskynde direkte NATO-involvering i konflikten og utelukke enhver diskusjon om en våpenhvile eller forhandlet løsning på krigen.

Ukrainas angrep på Polen fant sted samtidig som G20-møter pågår på Bali i Indonesia, der USA har forsøkt å piske andre land inn på linje mot Russland. Det finner også sted samtidig med rapporterte konflikter innen den amerikanske regjeringen om omfanget og tempoet for USAs engasjement i krigen, og forslag fra general Mark Milley, styreleder for de felles stabssjefer, om at USA i løpet av vinteren vil kunne innlede en våpenhvile eller fredsforhandlinger.

Bemerkelsesverdig er at både NATO som helhet og individuelle NATO-medlemsland nå har erkjent at det var Ukraina, ikke Russland, som angrep Polen, der Ukraina har fortsatt å insistere på at angrepet kom fra Russland.

En diplomat i Kiev fra et NATO-land uttalte til Financial Times: «Dette begynner å bli latterlig. Ukrainerne ødelegger [vår] tillit til dem. Ingen klandrer Ukraina, og de lyver åpenlyst. Dette er mer ødeleggende enn missilet.»

NATO publiserte onsdag morgen en uttalelse som erklærte at «hendelsen var sannsynligvis forårsaket av et ukrainsk luftvernmissil som ble avfyrt for å forsvare ukrainsk territorium mot russiske angrep med kryssermissiler.» Uttalelsen la til: «Dette er ikke Ukrainas feil. Russland har det endelige ansvaret der landet fortsetter sin illegale krig mot Ukraina.»

Det hvite hus gjentok uttalelsen fra NATO, og la til: «Uansett hva de endelige konklusjonene måtte bli, det er klart at den parten som i siste instans er ansvarlig for denne tragiske hendelsen er Russland, som lanserte en kryssild av missiler mot Ukraina spesielt ment å målrette sivil infrastruktur. Ukraina hadde – og har – all rett til å forsvare seg.»

Ved å legge skylden på Russland for det som bare kunne vært Ukrainas bevisste angrep på et NATO-medlem, følger USA det samme mønsteret satt av ei hel rekke provokasjoner, fra drapet på den russiske offentlig figuren og fascisten Daria Dugina i Moskva, til bombingen av Nord Stream-gassrørledningene og Kertsj-brua. Hver av disse handlingene, utført gjennom kombinasjonen av ukrainske styrker og fraksjoner innen den amerikanske staten, var innrettet på å intensivere USAs involvering i krigen sammen med Ukraina. Alle av disse aksjonene, selv om de ble holdt på en armlengdes avstand, ble i siste instans forsvart av USA og amerikanske media.

Denne gangen har USA ikke fullt ut omfavnet det falske narrativet som promoteres av Kiev. Det er fordi å skulle gjøre det ville trekke USA inn i en fullskala krig med Russland, som de enda ikke er beredt til. Biden-administrasjonen gjør imidlertid vidtrekkende forberedelser for en slik konflikt, der den pumper våpen for titalls milliarder dollar inn i Ukraina, og bygger en NATO-kampfront langs hele Russlands europeiske grense.

Samme dag som angrepene fant sted forespurte Det hvite hus Kongressen om å godkjenne våpenforsendelser for ytterligere $ 21 milliarder. Denne summen vil mer enn doble det totale beløpet anvendt for amerikanske våpenforsendelser til Ukraina, som fram til nåværende tidspunkt har utgjort $ 18,2 milliarder.

Forsvarsminister Lloyd Austin og general Milley, styreleder for de felles stabssjefer, la i bemerkninger onsdag enhver diskusjon om en våpenhvile i løpet av vinteren død, som de siste ukene har vært luftet i pressen.

Der Milley ble spurt: «Trekker du deg fra dine kommentarer fra forrige uke, at du ser en anledning til forhandlinger med russerne,» sa både Milley og Austin at de ser krigen fortsette, og til og med intensiveres gjennom vinteren. «Jeg tror vinterkamp favoriserer ukrainerne,» sa Austin.

Austin la til: «De kommer til å fortsette denne kampen inn i vinteren, så godt vi kan forstå det, og vi, USA, vil på rettledning fra presidenten og forsvarsministeren, fortsette å støtte Ukraina så lenge som det tar å holde dem frie, suverene og uavhengige, med deres territorium intakt.»

Uansett hva amerikansk militærpolitikks taktiske vendinger er, USAs overordnede kurs er en klar og utvetydig tendens til militær opptrapping, i det de har kalt det «avgjørende tiåret».

Leo Trotskij skrev om tyske opprusting på 1930-tallet, og publiserte et essay med tittelen «Hitler, pasifisten,» der han forklarte at tysk imperialismes høylytte proklamasjoner om at de søkte fred, bare var et dekke for et systematisk opprustingsprogram med siktemål å forberede en verdenskrig:

** start of indented block quote

[Hitler] fortsetter hans arbeid i retning av en radikal endring av militære styrkers relasjoner. Det er nettopp nå, der dette arbeidet allerede er påbegynt, men fortsatt langt fra har besørget avgjørende resultater, at Hitler må utvise den aller største forsiktighet på den europeiske arena. Ikke skremme noen, ikke irritere noen; tvert imot, åpne armene vidt. Hitler er beredt til å dekke krigsfabrikkenes vegger med pasifistiske taler og ikke-angrepspakter. Paris vaut bien une messe! (Paris er vel verdt ei messe!) Om det er nødvendig med en klar, enkel, ikke-diplomatisk formel for den pasifistiske offensiven, er den som følgende: De to eller tre neste årene må Hitler møysommelig unngå en forebyggende krig fra hans motstanderes side. Innen disse begrensningene er hans pasifisme helt oppriktig. Men bare innenfor disse begrensningene.

** end of indented block quote

USAs erklæringer i dag om at de ikke søker krig, verken med Russland eller Kina, er krigslist, innrettet på å kjøpe seg tid mens de utfører militær og diplomatisk omringing av begge landene og ansamler tropper på deres grenser. Krigen som har brutt ut i Ukraina blir av amerikanske militærplanleggere vurdert som et åpningssammenstøt i en langt bredere global krig.

At krigen nå har utvidet seg til Polen må tas som en klar advarsel: Denne krigen må komme til opphør! Den 10. desember er organisasjonen Internasjonal ungdom og studenter for sosial likhet – International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) – vertskap for et online-møte, med tittelen «For en massebevegelse av ungdom og studenter for å stoppe krigen i Ukraina!» Vi oppfordrer innstendig alle arbeidere, studenter og ungdommer til å delta og promoterer dette kritisk viktige møtet.