Det følgende er kommentarene fra Andre Damon til online-stevnet 10. desember, «For en massebevegelse av studenter og ungdom for å stoppe krigen i Ukraina!» organisert av International Youth and Students for Social Equality (IYSSE).
Damon er medlem av nasjonalkomitéen i Socialist Equality Party (US). For mer informasjon om å bli med i IYSSE, besøk iysse.com.
Krigen i Ukraina har ført verden nærmere nukleær utslettelse enn på noe tidspunkt siden Cuba-krisa i 1962.
For bare to måneder siden advarte USAs president Joe Biden for at krigen kunne utløse «Armageddon» – en fullskala atomvåpenutveksling mellom USA og Russland.
Konflikten i Ukraina har allerede drept eller lemlestet 200 000 mennesker. Men selv der krigen blir mer voldelig og brutal, og belastningen på sivile og soldater, ukrainere og russere øker, eskalerer USA nådeløst sitt engasjement i konflikten, og ser bort fra de potensielt katastrofale konsekvensene.
Amerikansk imperialisme, som har provosert fram, initiert og forlenget denne krigen, har ansett «Armageddon» som en akseptabel risiko, og gambler med selve den menneskelig sivilisasjonens eksistens.
Hver gang USA har hevdet at de ikke ville gjøre noe i Ukraina, har de gått videre og gjort nettopp det.
Binden sa i mai: «Tanken at vi skal sende inn offensivt utstyr og ha fly og stridsvogner og tog på vei inn med amerikanske piloter og amerikanske mannskaper, det kan kalles den tredje verdenskrig.»
Men USA har ikke bare sendt Ukraina pansrede kjøretøy, droner og langdistanseraketter, de har trent mannskapene som betjener dem og målretter dem. Pentagon bekreftet i november at aktivt amerikansk militærpersonell er utplassert i Ukraina, som reiser over hele landet for å overvåke distribusjonen og anvendelsen av våpen levert av USA.
Biden sa i en gjestekronikk med tittelen «Hva Amerika vil og ikke vil gjøre i Ukraina,» at «vi oppmuntrer ikke eller muliggjør for Ukraina å angipe utenfor landets grenser.»
Men Washington har gjort nettopp det, ved å besørge målrettingsinformasjon, våpen og logistikkstøtte som har gjort det mulig for det ukrainske militæret å angripe russiske militærinstallasjoner, først på Krim-halvøya, og deretter på det russiske fastlandet.
Hver eneste uttalelse fra Det hvite hus om krigen er nedsunket i selvmotsigelser.
Amerikanske embetsrepresentanter forteller offentligheten at Russlands «uprovoserte» invasjon markerer et ugjenkallelig brudd med en verden fra før 2022. Biden erklærte i mars at den russiske invasjonen av Ukraina utløste en «kamp ... mellom en regelbasert orden og en verden styrt av brutal makt.»
For et latterlig hykleri!
Amerikansk kapitalismes heiagjenger erklærte at oppløsingen av Sovjetunionen i 1991 og innføringen av markedsreformer i Kina ville bringe evig fred, det såkalte «fredsutbyttet» og «historiens slutt».
Men amerikansk imperialisme svarte på oppløsingen av Sovjetunionen med et verdensomspennende militært blodbad, og forsøkte å oppnå globalt hegemoni ved å dominere den tidligere koloniverden.
USA invaderte i 1991 Irak, bombet i 1999 Jugoslavia, invaderte i 2001 Afghanistan, og i 2003 Irak, ødela Libya i 2011 og startet samme år Syria-krigen. Mottoet for disse krigene, slik det ble uttrykt i en lederartikkel i Wall Street Journal i 2003, var: «Force works» – ‘makt virker’.
Siden starten av den kalde krigen har USA invadert, innkvartert tropper i eller utført kupp eller destabiliseringsoperasjoner i det store flertall av verdens land.
Amerikansk imperialismes kriminalitet ble legemliggjort av Vietnamkrigen, som drepte over én million mennesker, og der amerikanske tropper engasjerte seg i systematiske massedrap på sivile, som i den beryktede My Lai-massakren, der så mange som 504 ubevæpnede menn, kvinner, barn og spedbarn ble drept.
Invasjonen av Irak i 2003, som ble startet på grunnlag av løgner, ødela et helt samfunn og førte til hundretusenvis av menneskers død. Den amerikanske okkupasjonens kriminalitet ble avslørt av torturbildene fra fengselet Abu Ghraib, som avslørte den uhyrlige virkeligheten av det amerikanske militærets systematiske bruk av tortur som statspolitikk.
Krigen i Ukraina markerer ikke negasjonen av amerikanske forbrytelser i Vietnam, Afghanistan og Irak, men deres videreføring.
Det var tross alt krigsforbryteren George W. Bush, Irak-krigens opphavsmann, som i 2004 ønsket Estland, Latvia, Litauen, Romania og Slovenia velkommen inn i NATO, og i 2008 erklærte: «Det er i vår interesse at Ukraina blir med» i NATO.
Siden den gang har USA jobbet for å gjøre Bush’ mål til virkelighet, der de i 2014 orkestrerte omveltingen av den ukrainske regjeringen, og deretter pøste våpen for milliarder av dollar inn i landet, trente landet militær opp til NATO-standarder og de facto støttet Zelenskyj-regjeringens uttalte mål om å gjenerobre Krim med militærmakt.
Krigen i Ukraina er resultatet av USAs systematiske bestrebelse for militært å omringe Russland og trekke landet inn i proxy-krigen på landets grenser. Putin respondert på amerikansk imperialismes provokasjoner ved å starte en reaksjonær invasjon av Ukraina, og gjorde akkurat det imperialistene håpet han ville, og gikk i ei felle USA åpenlyst hadde forberedt i årevis.
Ingen ting av denne forutgående historien er noen gang referert i medias presentasjoner av krigen. Manuset anvendt etter terroristangrepene 11. september 2001, har igjen blitt valset ut: Historisk analyse, fornuft og tenkning skal forlates, for å responere bestemt på en ufattelig grusomhet. Tidens skurks handlinger berettiger enhver amerikansk respons.
Men som med krigene som etterfulgte 9/11, kynisk forberedt med løgner og mediepropaganda, har opptrappingen av USAs krig med Russland og krigsplaner mot Kina vært årvis under forberedelse.
Amerikanske militærdokumenter, aldri diskutert offentlig, berettiger krig som et virkemiddel til å fremme USAs «interesser» i et stadig mer konkurranseutsatt globalt miljø, der USAs hegemoni er truet av Kinas økonomiske vekst.
Pentagon insisterer på at krig er avgjørende for å forsvare amerikansk kapitalismes interesser.
Dokumentet US National Security Strategy erklærte at 2020-tallet er et «avgjørende tiår for Amerika og for verden,» der «vilkårene for geopolitisk konkurranse mellom stormaktene vil bli satt».
Vi har gått inn i en tidsalder med «stor maktkonflikt,» erklærer amerikanske militærstrateger, en periode preget av, med NATOs ord, «høyintensiv, flerdomene krigskamp mot atombevæpnede jevnbyrdige konkurrenter».
Amerikanske militærstrateger har i årevis befattet seg med «Rethinking Armageddon» – ‘nytenking om Ragnarokk’ – med sikte på å utvikle scenarioer der atomvåpen faktisk vil bli anvendt. Verden har gått inn i «En andre nukleæralder,» erklærer de, der bruken av atomvåpen ikke lenger er utenkelig.
For å utkjempe disse krigene moderniserer USA hver eneste komponent av sine atomvåpensystemer, der B21-bombeflyet, med mediefanfare bekjentgjort denne måneden, bare er én komponent.
Høyesterettsdommer Robert Jackson talte fra ruinene av den historiske tyske byen Nürnberg etter den andre verdenskrigs opphør, i hans åpningstale til rettssaken mot nazi-ledere, der han knusende fordømte «den største trusselen i vår tid – aggressiv krig».
Jackson fordømte de nazi-lederne, offisielle representanter for business og generalene som planla Tysklands bestrebelser for å erobre Europa, og fordømte «de voldsomme nasjonalismene og militarismen, intrigene og krigføringen som har omfavnet Europa generasjon etter generasjon». Jackson erklærte at «sivilisasjonen har ikke råd til å gå på akkord med» disse «sosiale kreftene».
Det 20. og 21. århundres erfaringer viser at de «sosiale kreftene» som besørger opphav til krig bare kan motarbeides ved mobilisering av motstridende «sosiale krefter».
1900-tallets store marxister, de fremste blant dem Vladimir Lenin og Leo Trotskij, forsto imperialistkrig som uttrykk for den rovgriske finanskapitalens dominans over samfunnet; det vil si at krig og kapitalisme henger uløselig sammen.
Amerikansk imperialismes pådriver for krig er ledsaget av et voldsomt angrep på arbeideres sosiale posisjon i USA og internasjonalt. Verdens arbeidere responderer på den globale bølga av innstramminger og sosial kontrarevolusjon med ei global streikebølge.
Det er til denne arbeiderklassens massebevegelse unge mennesker må orientere seg og appellere til, i deres kamp for framtiden.
Krigshisserne i Pentagon hevder dette vil bli det «avgjørende tiåret» for å sikre amerikansk kapitalismes dominans, hjemme og i utlandet.
Men for arbeiderne vil dette tiåret bli avgjørende av en annen grunn. World Socialist Web Siteskrev i januar 2020: «Dette unge tiåret vil bli tiåret for den sosialistiske revolusjon.»
De samme betingelsene som produserer imperialistkrig produserer betingelsene for dens avskaffelse, gjennom den sosialistiske transformasjonen av samfunnet. Og den endelige avskaffelsen av krig betyr den endelige avskaffelsen av kapitalisme. Denne betydningsfulle oppgaven tilfaller vår generasjon.
Vi må alle ta til oss Albert Einsteins advarsel: «Jeg vet ikke med hvilke våpen den tredje verdenskrig vil bli utkjempet, men den fjerde verdenskrig vil bli utkjempet med kjepper og steiner.»
Han hadde rett. Den menneskelige sivilisasjonens overlevelse er ikke garantert. Skal unge mennesker ha en framtid må de slåss for den.