Den konservative politiske aksjonskonferansen CPAC, som i helga ble avholdt i Maryland, ble dominert av eks-president Donald Trump, som lørdag kveld leverte en fascistisk utblåsing, og deretter vant delegatenes prøveavstemming med 60 prosent av stemmene.

Forut for Trump talte Jair Bolsonaro, Brasils tidligere president, som har etablert residens i Florida etter hans støttespilleres fascistiske angrep på Brasils regjeringsbygninger i hovedstaden Brasilia ei uke etter at hans etterfølger Lula tiltrådte, for nå to måneder siden.

Det var også taler av forskjellige Trump-klakører, som kongressrepresentantene Marjorie Taylor Greene og Matt Gaetz. Trump berømmet dem i hans egne bemerkninger, spesielt for å ha støttet de som ble fengslet for US Capitol-angrepet den 6. januar 2021.

Trumps tale, nesten to-timer-lang, var åpenbart hovedbegivenheten. Den var viet en kombinasjon av besatt selvskryt og ondsinnede og gjentatte angrep på sosialisme, marxisme og kommunisme. Han tilskrev Biden-administrasjonen og Det demokratiske partiet disse begrepene, som begge er gjennomgående og urokkelig forpliktet til forsvaret av kapitalisme og amerikansk imperialisme.

Bak de uopphørlige fordømmelsene av sosialisme – begge kapitalistpartiene vedtok en resolusjon samstemt i Kongressen for bare en måned siden der de avviste sosialisme – ligger frykten for arbeiderklassens økende radikalisering. Veksten av streiker og sosialt raseri i den arbeidende befolkningen, sist stilt til skue i småbyen East Palestine, Ohio, der innbyggerne i flere folkemøter [engelsk tekst] har fylt salen for å fordømme jernbaneselskapet Norfolk Southern Railroad for å ha sluppet ut enorme mengder giftige kjemikalier, skremmer vettet av styringseliten.

Trump var ekko av hans fascistiske supporteres språkbruk, som hevder det er et bevisst komplott for å anvende en flom av immigranter for å erstatte den (hvite) amerikanske befolkningen. Han tilskrev ikke dette komplottet jødiske milliardærer, som hans supportere gjør, men han pekte faktisk ut den jødisk milliardæren George Soros, et hyppig mål for nynazistene på grunn av hans økonomiske støtte til Det demokratiske partiet. Hentydningen gikk så visst ikke tapt for hans publikum, spesielt gitt Trumps voldelige språk.

Trump tok hans ondsinnede og vedvarende sverting av immigranter til et nytt nivå, der han hevdet USA var i ferd med å bli en «sosialistisk dumpingplass for kriminelle, junkier, marxister, kjeltringer, radikale, farlige flyktninger som ingen andre land vil ha», og at Bidens politikk hadde skapt et «lovløst kriminelt og skittent kommunistisk mareritt med åpne grenser».

Han takket lederskapet av fagforeningen for Grensepatruljen, Border Patrol, og lovet å «anvende alle statens nødvendige føderale og juridiske ressurser for å gjennomføre den største innenlandske deportasjonsoperasjonen i amerikansk historie». Gjengmedlemmer ville bli utvist summarisk, uten noen form for juridisk prosedyre.

I stil med fascistledere på 1900-tallet kombinerte han denne bakvaskelsen av dem han behandlet som undermennesker med et påskudd om å bekymre seg for arbeidsfolks levestandarder. Han hevdet å forsvare Social Security og Medicare, og å motsette seg store nedskjæringer i disse programmene, som lenge har vært fast del av Det republikanske partiets lederes program.

Han lot også som om han var imot imperialistkrig, og erklærte han ville «sparke ut krigshisserne» (uten å identifisere noen av dem, da mange av dem er i det amerikanske militæret, som han roste til himmels). «Jeg er den eneste kandidaten som kan avgi dette løftet: Jeg vil presentere, veldig enkelt – jeg vil forhindre, veldig enkelt, en tredje verdenskrig», sa han. «Veldig lett».

Trump fordømte faktisk ikke USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, men han kritiserte imidlertid de europeiske landene for angivelig ikke å betale deres rettmessige del av kostnadene. Han hevdet han kunne få avklart krigen «på én dag», gjennom hans personlige innflytelse på Putin og den ærefrykt både Putin og Xi ville føle for et USA under hans lederskap.

Substansen i dette var et argument om at han ville bygge opp de væpnede styrkenes makt i en slik grad at ingen verdensleder, selv i Russland og Kina, ville våge å motsette seg den amerikanske presidentens vilje. Skulle Trump komme tilbake til makten, syntes han å si, ville han effektivt sett styre verden fra hans trone i Det hvite hus.

Det reelle målet for en slik militæroppbygging ville være arbeiderklassen hjemme. Trump gjorde det klart da han oppfordret til en mobilisering av Nasjonalgarden i alle byer i USA som har et betydelig kriminalitetsproblem. «Byer der det har vært et fullstendig sammenbrudd av den offentlige sikkerheten, der vil jeg sende inn føderale virkemidler, inkludert Nasjonalgarden, inntil lov og orden er gjenopprettet», truet han.

Trump kombinerte denne instinktive frykten for arbeiderklassens politiske kamp mot kapitalisme, som er substansen i ekte sosialisme, med bestrebelser for å splitte arbeiderklassen etter skillelinjer baserte på hudfarge, kjønnsidentitet og nasjonalitet. Han kom med voldsomme fordømmelser av immigranter, homofile og lesbiske, og helt spesielt transkjønnede. Sistnevnte gruppe utgjør en bitteliten andel av den amerikanske befolkningen, men har blitt de foretrukne målskivene for Republikaner-guvernører, delstatenes lovgivende forsamlinger, og for den ledende kandidaten i Republikanernes presidentnominasjon.

Han avsluttet med en nazitype karakterisering av byene som sentre for skitt og moralsk forurensning, som han ville renske ut, og et løfte om å bygge «nye frihetsbyer langs grensene, the frontier» og støtte «babybonuser for en ny babyboom».

Det var mer enn bare en eim av nazistenes «lebensraum» i denne siste kommentaren, og talen som helhet antydet at Trump hadde konsultert boka med Hitlers taler, som hans første kone sa var det eneste bindet han hadde på nattbordet, og som han leste regelmessig.

CPAC-konferansen som helhet var en orgie av fascistreaksjon. Det er verdt å merke seg at blant deltakerne var Det demokratiske partiets tidligere kongressrepresentant Tulsi Gabbard, som for bare to uker siden deltok på «Rage Against the War Machine»-stevnet, som var karakterisert av deler av middelklassens orientering i retning av den ekstreme høyresiden.

Trump og Republikanerne bestreber seg for politisk å kapitalisere på Det demokratiske partiets og Biden-administrasjonens krigshissende politikk, som er utelukkende fokusert på opptrappingen av USA-NATO-krigen mot Russland. Samtidig har Demokratene jobbet iherdig i etterkant av 6. januar-kuppet for politisk å få rehabilitert deres «kolleger» i Det republikanske partiet, på grunnlaget av å føre krig i utlandet og krig mot arbeiderklassen på hjemmebane.