Den unge garde av bolsjevik-leninister (YGBL), en ungdomsorganisasjon i Russland og andre land i den tidligere Sovjetunionen, som har erklært deres politiske solidaritet med Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), feiret i forrige uke deres 5-årsjubiléum. YGBL ble grunnlagt 23. februar 2018, som også markerte hundreårsdagen for dannelsen av Den røde armé under ledelse av Leo Trotskij.

David North, styreleder for World Socialist Web Site’s internasjonale redaksjonsråd, understreket i hilsener han meddelt møtet, betydningen av YGBLs dreining til den trotskistiske verdensbevegelsen basert på ICFIs mangeårige kamp til forsvar for trotskismens kontinuitet. North gjennomgikk de historiske og teoretiske anliggender involvert i det såkalte «russiske spørsmål», som gjentatte ganger har kommet opp ved kritiske vendepunkter i trotskismens historie. Den revolusjonære bevegelsen forsvarte marxismen og Oktoberrevolusjonens programmatiske prinsipper i møte med press fra nasjonalistisk reaksjon som ble utøvd mot revolusjonen fra stalinismen og fra framveksten av ulike former for småborgerlig opportunisme.

Møtet var karakterisert av et høyt bevissthetsnivå blant dets deltakere, om de historiske og politiske oppgavene som arbeidere og unge mennesker står overfor i kampen for å bygge seksjoner av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI).

Ostap Rerikh, lederen og medstifteren av Maladaia Gvardia Bolsjevikov-Lenintsjev (MGBL/YGBL), uttalte ved møtets begynnelse: «Den unge garde av bolsjevik-leninister (YGBL) ble helt fra starten av unnfanget som en organisasjon som ville slåss for sannheten om Lev Davidovitsj Trotskij, og som en organisasjon som rydder veien for at en ny generasjon av sosialismens forfektere fritt kan tre fram på den.»

Rerikh understreket at YGBL er dedikert til den bevisste kampen mot stalinisme og ulike former for småborgerlig nasjonalistisk og antimarxistisk politikk. Han sa: «Vi må rette vårt skyts like mye mot stalinismen som mot alle disse såkalte ‘marxistene’ for å kunne beseire dem. De er faktisk pseudo-marxister, som erstatter klassekampen med identitetspolitikk, som ikke prioriterer proletariatets kamp, men kampen mellom ulike identiteter.»

YGBL etablerte kort før utbruddet av NATO-Russland-krigen i Ukraina 24. februar 2022 politiske forbindelser med Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI). Som resultat, forklarte Rerikh,

Da de første skuddene ble avfyrt den 24. februar 2022 og granatene begynte å regne ned fra himmelen, var vi ikke aleine; vi var med Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale. Deres artikler og uttalelser var våre artikler og uttalelser, for vi kunne ikke stå annerledes, for vi kunne ikke ha noe annet standpunkt til det som fant sted, for deres standpunkt og vurdering var vårt standpunkt og vurdering.

Selvfølgelig, da vi bare tenkte på det å forene oss med Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale visste vi lite om det vi seinere lærte da vi faktisk etablerte kontakten med ICFI. I dag vet våre kamerater i YGBL godt hva pabloisme er, både i teori og praksis. De vet utmerket godt hvem i Russland som representerer de forskjellige varianter av pabloisme, som slåss så hardt om tittelen «De sanne Grantister», og de vet, framfor alt, at Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale ikke bare representerer én av mange tendenser innen Den fjerde internasjonale, men at ICFI representerer Den fjerde internasjonale selv.

Andrei Ritskij, en av organisasjonens ledere, som har bidratt med mange viktige artikler til WSWS, understreket også historiens sentralitet for YGBLs politiske orientering.

Utgangspunktet for en analyse av dagens politiske situasjon er en klar forståelse av arven etterlatt oss av stalinismen, og behovet for et fullstendig brudd med den. Uten dét kan det ikke bli noen videre analyse. Vi må iverksette de nødvendige tiltak for å løse to svært viktige problemer: 1) Utdanningen av kjernekaderen; 2) Styrkingen av våre kadrers enhet i hele den tidligere Sovjetunionen (USSR).

Når vi kjemper for sannheten om Trotskij, og om hans sanne tilhengere, gjør vi det ikke bare for trotskismens egen del. Det var av en god grunn vi valgte Den internasjonale komitéen som våre mentorer og kamerater. Det var av en god grunn vi erklærte krig mot all slags opportunisme. Det var av en god grunn vi bestemte oss for å ta seriøse skritt for å utdanne kjernekaderen for byggingen av en seksjon. Alt dette representerer en bevisst respons på en tilstand vi står overfor på grunn av hele den foregående historien.

Vi gjør dette for at arbeiderklassen, bevæpnet med avansert teori kan overvinne borgerskapets motstand og gjennomføre den sosialistiske revolusjonen over hele verden! Det er umulig å være en marxist uten å være en trotskist. Det er derfor de neste årene for styrkingen og utviklingen av YGBL bare er mulig på dette grunnlaget – en forståelse av trotskismen.

Clara Weiss overbrakte hilsener til nettmøtet på vegne av International Youth and Students for Social Equality (IYSSE), ungdoms- og studentorganisasjonen til Den internasjonale komitéen, som YGBL er del av. Hun understreket at krigen og den nåværende situasjonen i breiere forstand bare kan forstås i sammenheng med det «politiske genocidet» på sosialister under Den store terroren på 1930-tallet, og med det stalinistiske byråkratiets oppløsing av Sovjetunionen, og hun sa videre:

Tretti år etter oppløsingen av Sovjetunionen kan ingen nekte for at ICFIs advarsler om stalinismens kontrarevolusjonære karakter og de katastrofale konsekvensene av ødeleggelsen av Sovjetunionen på tragisk vis har blitt stadfestet. Men resultatene av denne historiske prosessen er ikke bare krigen og de andre sammenfallende krisene vi nå ser utspille seg. Enn så vanskelige betingelsene er som arbeidere og ungdom i dag står overfor, vi har én enorm historisk fordel: Vi kan bygge på kampen ført av generasjoner av trotskister i Den internasjonale komitéen, som har samlet kolossale politiske erfaringer og historisk og intellektuell kapital. Da ungdommer i Sovjetunionen på begynnelsen av 1950-tallet dannet grupper og heroisk forsøkte å motarbeide det stalinistiske byråkratiet fra venstre, og gjenoppta kontakt med arven etter Trotskij og Lenin, forble de tragisk nok avskåret fra Den fjerde internasjonale. Det stalinistiske byråkratiet myrdet hensynsløst deres ledere og fengslet deres medlemmer, uten at omverden fikk vite om det. YGBL klarte derimot, relativt tidlig i organisasjonens historie, å få kontakt med Den internasjonale komitéen og fikk utviklet et nært samarbeid med den.

Et YGBL-medlem sa, i en livlig diskusjon om betydningen av jubiléet:

Vi er arvingene av Oktober, og alle i våre rekker har tatt på seg en helt spesiell oppgave: Oppgaven med å bygge kommunisme. Og for å få til dét er det én ting vi har å gjøre: Vi må studere; kunnskap er nøkkelen til seier. Vi holder en stor arv i våre hender. Vi må lære å bruke med kløkt. Borgerskapet bestreber seg nå aktivt for å indoktrinere ungdommen, og prøver å villede den, og erstatter internasjonalisme med ond sjåvinisme og nasjonalisme. Alle deres taler er gjennomsyret av en borgerlig nasjonalisme som vi må bekjempe. Vi må slåss for vår ungdom. For dersom vi ikke gjør det vil de bli borgerskapets kanonfôr i kampen mot oss. Ungdommen må lære å leve i henhold til Lenins og Trotskijs lære.

Der han responderte på diskusjonen plasserte David North møtet i dets breiere politiske kontekst av pandemien, krigen og framveksten av en global bevegelse av arbeiderklassen, og uttalte:

Overalt i verden konfronterer de undertrykte massene dette utdaterte sosiale systemets fullstendige fallitt, et system som egentlig burde vært styrtet i løpet av det forrige århundret. Bare se hva som har funnet sted de tre siste årene. En pandemi har krevd 20 til 25 millioner menneskers liv over hele verden, og styringsklassen har reagert på denne sykdommen med en likegyldighet som til og med overgår adelens i svartedaudens epoke for 700 år siden.

Faktum er at dette var en pandemi som kunne ha vært forebygget. Hadde det vært et koordinert og vitenskapelig veiledet samarbeid over hele verden, kunne denne sykdommen vært utryddet med minimalt tap av liv. Men nå har vi en situasjon i alle land i verden, i USA, Tyskland, England, Ukraina, Russland, Kina – overalt – hvor død har blitt normalisert. Hvor mange mennesker som hver dag dør har for regjeringene blitt et anliggende av fullstendig likegyldighet. I Amerika er antallet mennesker som dør av Covid hver dag anslått å være fra 500 til 1 000. Ingen vet nøyaktig, da det ikke lenger er noen nøyaktig rapportering.

Jordskjelv i Tyrkia og Syria har i løpet av de to siste ukene krevd minst 100 000 menneskeliv. Igjen, ingen vet hva det nøyaktige antallet er. En nødssituasjon konfronterer nå menneskene i begge land, der de er foruten de mest grunnleggende livsnødvendigheter. Men befolkningenes behov i Tyrkia og Syria i møte med nok en katastrofe – som også kunne vært forhindret – blir mer eller mindre ignorert. USA og NATO bruker milliarder på å forfølge krigen i Ukraina og besørger praktisk talt ingenting for å redde menneskeliv i Tyrkia og Syria. Man kan komme med utallige andre eksempler. Dette er realiteten av dagens bankerotte, reaksjonære kapitalisme. Og dette blir tydeligere og tydeligere for arbeiderklassen over hele verden.

Så betingelsene vi konfronterer i dag for å bygge Den fjerde internasjonale som lederskapet for den globale arbeiderklassen er i historisk forstand umåtelig gunstige. Den internasjonale komitéens innflytelse utvides stadig. Dette er fordi vårt program samsvarer med den historiske nødvendighet. Og det er dette som gir oss enorm tillit til vårt perspektiv og til vår uunngåelige suksess.

 Så, kamerater, på dette viktige jubiléet, og dette er en dag av stor betydning, kan dere være stolte av hva dere har oppnådd, men dere må forstå at de største oppgavene ligger foran dere. Dere er unge, dere må studere. Dere må lese så mye som mulig av Trotskij, av Lenin, av alle de store klassiske marxistene, og dere må selvfølgelig gjøre dere kjent med hele Den fjerde internasjonales historie. På den måten forbereder dere dere, og gjennom deres innsats arbeiderklassen i Russland og i hele den tidligere Sovjetunionen, på de store revolusjonære kampene arbeiderklassen vil bli trukket inn i av kapitalismens globale krise.