Et massivt utbrudd av raseri har blitt utløst i arbeiderklassen og blant ungdommen, som respons på det forferdelige tapet av menneskeliv i Hellas’ verste togulykke noen gang.

Jernbanearbeidere innledet torsdag i forrige uke en 24-timers landsdekkende streik, i protest mot ulykka som viste seg å ha forårsaket minst 57 dødsofre – deriblant minst 10 jernbanearbeidere – og streiken ble utvidet til og med fredag. Seinere på fredag ble det varslet en ytterligere 48-timers utvidelse som forlenget streiken til over helga.

Tusenvis av arbeidere og ungdommer har daglig protestert utenfor hovedkontorene til Hellas’ privatiserte jernbanenett Hellenske Jernbaner, og foran parlamentsbygningen i Athen. I mange av Hellas’ største byer har det vært avholdt ytterligere demonstrasjoner. Rundt 5 000 samlet seg sist fredag ved hovedkontorene til Hellenske Jernbaner, der ordene «mordere» er påmalt bygningen.

Protestene er en avvising av den konservative regjeringen ledet av Nytt Demokrati (ND) og medias forsøk på å klandre bare stasjonsmesteren i byen Larissa for menneskelig feil, en kampanje innledet innen få timer etter katastrofen. Hellas’ jernbanenett er utrygt, ødelagt av årevis med budsjettnedskjæringer, underbemanning og den påfølgende privatiseringen. Landet er det eneste i Den europeiske union (EU) som ikke har installert et nasjonalt automatisert togsikkerhetssystemet, Automatic Train Protection (ATP). [O. anm.: ATP er én del av det integrerte systemet European Rail Traffic Management System ERTMS]

Dødsulykka ble forårsaket da et passasjertog på vei fra Athen til Thessaloniki, med mer enn 350 personer om bord, like før midnatt sist tirsdag krasjet front-mot-front inn i et godstog, utenfor byen Tempi i det sentrale Hellas.

Nesten 40 overlevende er fortsatt underlagt sykehusbehandling, syv av dem på intensivavdeling. Noen på passasjerlista er fortsatt savnet, men det nøyaktige antallet er ikke kjent. Tre dager etter kollisjonen visste noen foreldre fortsatt ikke deres barns skjebne. Den britiske avisa The Independent rapporterte fredag: «Panos Routsi ... og hans kone ventet i angst på bekreftelse om hva som hadde skjedd med deres 22-år-gamle sønn Denis.» Faren til Denis uttrykte et utbredt sentiment der han sa: «De drepte ham, det var det som skjedde. De er mordere, alle sammen av dem.»

Den første begravelsen av et av ofrene, Athina Katsara, ei 34-år-gammel mor til et spedbarn, fant sted i hennes hjemby Katerini på fredag. Hennes ektemann, som ble skadet i ulykken, var fortsatt innlagt på sykehus og kunne ikke delta.

Den generelle responsen fra millioner av arbeidere er at Tempi-togulykka ikke bare er en tragedie, men en stor forbrytelse, forbundet med de brutale innstrammingene styringseliten i godt over et tiår har pålagt befolkningen.

Spesielt unge mennesker har møtt opp i stort antall på protestene; flertallet av de døde var unge studenter som returnerte til universitetet i Thessaloniki etter noen feriedager i anledning den gresk-ortodokse fastetiden. Elever og studenter protesterer over hele landet, på skoler og universiteter. Universitetene i Athen forble fredag stengt, på grunn av de pågående demonstrasjonene.

På den tredje dagen av den offisiell landesorgen var det store demonstrasjoner i Athen, Thessaloniki, og i Larissa – byen beliggende nærmest der kollisjonen fant sted – og i andre byer, deriblant Patras og Volos. Tusenvis gikk ut på gatene i Athen der de ropte ut «Deres profitter, våre døde». Mange kom til sørgestevnet med svarte ballonger til minne om ofrene, og de foldet ut et stort svart banner. Fredagskveld startet en stille sørgemarsj, på over 1 000, fra Propylaia, den sentrale inngangsporten til Akropolis, og en stille protest med minst 3 000 deltakere ble seinere holdt på Syntagmaplassen, utenfor parlamentsbygningen.

En ytterligere protestmarsj, med deltakelse av tusenvis av ungdommer, fant sted i sentrum av Larissa (se video-tweet nedenfor). Der ropte de ut: «Denne forbrytelsen skal ikke dekkes over, la oss være alle de dødes stemme.» Med henvisning til regjeringens narrativ om å tiltrekke seg investeringer for vekst og arbeidsplasser, og salget av statseiendom som jernbanesystemet, under påskudd om «utvikling» var et annet utrop i protestkoret: «Utviklingens skinner ble dynket i blod, aldri glemmer vi forbrytelsen på togene.»

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

I byen Karditsa beliggende sentralt i Hellas demonstrerte hundrevis av skolebarn, studenter og deres lærere. De marsjerte fra hovedtorget til jernbanestasjonen, hvor det ble plassert blomster og plakater på jernbaneskinnene. Det ble avholdt en andaktsstund i taushet.

Et utvalg videoer og bilder av protestene i Karditsa kan ses her.

På tvers av prefekturet Karditsa ble minst 13 ungdomsskoler okkupert, og elevene ankom med bannere og plakater og ropte slagord som fordømte myndighetene og Hellenske Jernbaner for mord.

En kampanje for tildekkingen av hvordan og hvorfor dødsfallene kunne finne sted har allerede begynt. Regjeringen har nedsatt det som beskrives som et «uavhengig» granskingsutvalg for å undersøke dødsulykka. Utenriksminister George Gerapetritis har utnevnt Athanasios Ziliaskopoulos til ganskingsorganet. Han fungerte i fem år som styreleder for det statseide TogOSE, før privatiseringen. Han ble seinere styreleder i TAIPED, Hellas’ privatiseringsfond. TAIPED fører tilsyn med de pågående privatiseringene av Hellas’ statlige eiendeler, vedt milliarder av euro.

Hellas er i år forventet å selge en langsiktig konsesjon for drift av landets lengste motorvei og et gass-selskap for nesten € 2 milliarder. Reuters rapporterte at Hellas må «oppnå sitt årlige inntektsmål på € 2,2 milliarder (NOK 24,33 milliarder) fra salg av statlige eiendeler ... Athen har siden 2011 til sammen reist € 7,6 milliarder fra privatiseringer, en nøkkelplanke for landets tre internasjonale redningsaksjoner, som ble avsluttet i 2018.»

Alle styringselitens partier er impliserte i dødsulykka, etter i årevis å ha overvåket et utrygt jernbanesystem. Før privatiseringen ble Det statlige jernbaneforetaket TogOSEs 2017-budsjett kuttet for å gjøre det til en økonomisk bærekraftig enhet for selskapsprofitørene som kjøpte det, Ferrovie Dello Stato Italiane.

Påfølgende regjeringer gikk vanvittig tilverks i deres pålegging av innstramminger. PASOK-regjeringen til Sosialdemokratene lanserte i 2010 en plan for å kutte TogOSEs arbeidsstyrke med nesten 40 prosent, fra mer enn 6 000 ned til rundt 3 700 [engelsk tekst]. I det påfølgende tiåret kuttet regjeringer ledet av Nytt Demokrati (ND) og SYRIZA den ytterligere ned, for til slutt i dag å ha etterlatt det nasjonale jernbanenettverket med bare 750 arbeidere.

Kostis Hatzidakis, den gang arbeids- og sosialminister og visepresident for ND, skrøyt i en tweet fra 2019: «OSE var [jernbane-] selskapet i Europa med mest [økonomiske] problemer. Vi implementerte en konsolideringsplan som sparte hundrevis av millioner og fikk TogOSE lønnsomt. Takket være våre intervensjoner ble selskapets påfølgende privatisering oppnådd.»

SYRIZA, som ble feid til makten i 2015, spilte den viktigste rollen da det lovet velgerne å motsette seg innstrammingsoffensiven forlangt av EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB), den mye utskjelte «troikaen». SYRIZA forrådte velgernes mandat og trappet opp påleggingen av innstramminger. SYRIZA-regjeringen privatiserte i løpet av 2017 og 2018 TogOSE og vedlikeholdsselskapet EESSTY [begge lenker til engelske tekster].

Det ble høstet profitter, mens grunnleggende sikkerhetstiltak ble ofret. Den britiske avisa Times rapporterte sist fredag, med henvisning til en leder for en jernbanefagforening: «Et state-of-the-art sikkerhetssystem ble innkjøpt av regjeringen før OL i Athen i 2004, men det ble aldri installert, og det førte til at det greske jernbanesystemet fortsatt ble opererte «i blinde». Avisa Guardian rapporterte sist torsdag: «En gresk sorenskriver oppfordret til en umiddelbar granskning av påstander [fra Fagforbundet for jernbaneansatte] om at en lang strekning som fører til Athen internasjonale lufthavn, hvert år anvendt av millioner av utenlandske turister, opereres med utilstrekkelig signaleringsstandard.»

Stasjonsmesteren i Larissa, som ikke er navngitt av myndighetene, ble torsdag framstil for en lokal aktor i Larissa der han ble beskyldt for å ha «trykket på feil knapp», og med det ikke ha forhindret de to togene fra å kollidere. Times rapporterte at han i hans «første vitnesbyrd sa han ‘skjønte’ feiltaket først 12 minutter etter at han ga passasjertoget tillatelse til å forlate stasjonen, til tross for et rødt varselsignal». Stasjonsmesteren forespurte om ytterligere tre dager for å avgi vitneforklaring.

Hans advokat Stefanos Pantzartzidis sa: «Min klient har akseptert ansvar, men han aleine har ikke skylden. Det er en hel skog av ansvar som må granskes. Det er offisielle embetsrepresentanter som også har neglisjert deres ansvar.»