Avril Haines, USAs direktør for nasjonal etterretning (DNI), vitnet torsdag for Senatets etterretningskomité der hun bekreftet at USAs president Joe Biden uttalte den amerikanske regjeringens offisielle posisjon da han i fjor lovet å sende amerikanske tropper til krig mot Kina dersom Beijing skulle invadere Taiwan.
Republikanernes representant Chris Stewart, fra Utah, sa: «Presidenten har tidligere sagt ganske klart ifra at vi ville respondere med militær handling dersom Kina skulle invadere Taiwan. Og så rodde administrasjonen kort etter, på en måte, disse kommentarene tilbake, men dét skjedde ikke bare én gang, det skjedde flere ganger.»
Han spurte Haines: «Har det funnet sted en endring i administrasjonens politikk hva angår tvetydighet?»
Haynes repliserte: «Du har rett i å gjenkjenne presidentens kommentarer om dette anliggendet», og la til: «I dette spesielle tilfellet mener jeg det er klart for kineserne hva vår posisjon er, basert på presidentens kommentarer.»
USAs president Joe Biden uttalte ved fire separate anledninger at USA ville gå til krig med Kina over Taiwan. Han ble under et intervju i september spurt: «Så, til forskjell fra Ukraina, amerikanske styrker, amerikanske menn og kvinner, ville forsvare Taiwan i tilfelle en kinesisk invasjon?»
Biden svarte: «Ja».
Etter denne og hver av de tidligere uttalelsene utstedte Det hvite hus en avklaring, der de sa Bidens kommentarer ikke reflekterte USAs offisielle politiske orientering.
Jake Sullivan, regjeringens nasjonale sikkerhetsrådgiver, ble i september spurt om å avklare Bidens kommentarer, og sa da at Biden hadde svart på et «hypotetisk» spørsmål, og la til: «Når USAs president ønsker å kunngjøre en politisk endring, da gjør han det. Det har han ikke gjort.»
Haines’ høringsuttalelse gjør det klart at Bidens kommentarer faktisk var USAs offisielle politiske linje, og at politikken med «strategisk tvetydighet» er avsluttet. USA var tidligere bevisst tvetydig med hensyn til hvorvidt de ville tilslutte seg Taiwan i en krig med Kina – en politikk innrettet på å tøyle inn Taipei så vel som Beijing.
Haines vitnet side om side med CIA-direktør William Burns, FBI-direktør Christopher Wray og representanter for NSA og DIA, i en av flere høringer sist uke holdt i Huset og Senatet med fokus på den amerikanske konflikten med Kina.
Deres vitnesbyrd var basert på den årlige trusselvurderingen utstedt av direktøren for nasjonal etterretning (DNI) som erklærer at Kina bestreber seg for er å bli «en stormakt på verdensscenen» og arbeider for å «undergrave amerikansk innflytelse».
Kongressmedlemmet August Pfluger erklærte torsdag, i bemerkninger til Husets komité for hjemlandssikkerhet:
USA er nå låst inn i en rein konkurranse med [Kinas Kommunistparti] KKP der den kinesiske regjeringen søker å plassere seg selv på toppen av den globale verdensordenen, samtidig som de forringer USAs makt militært, diplomatisk og økonomisk.
Kongressrepresentanten Tony Gonzales, nylig tilbake fra et besøk til Taiwan som del av en kongressdelegasjon, erklærte i en separat høring onsdag for Huset hjemlandssikkerhets spesialunderkomité for den kinesiske trusselen: «Jeg vet hvordan krig ser ut, vi er i krig.»
Han gikk videre til å si:
Jeg mener, dette er en krig, kanskje en kald krig. Men dette er en krig med Kina, der Folkerepublikken Kina hver eneste dag invaderer Taiwan via deres cyberspace. …jeg tilbrakte fem år i en flybesetning der vi fløy mot Kina. Jeg vet helt nøyaktig. Når de kommer ut og de avskjærer flyet vårt. Det gjør de hver eneste dag. Og det er fare forbundet med det, for alt er bra og i orden inntil det skjer ei ulykke, en gnist, om du vil, som gjør en kald krig til en varm krig.
Under en høring for Representantenes hus’ etterretningskomité torsdag diskuterte medlemmene åpent hvordan en krig med Kina ville se ut. Demokratenes kongressmedlem Jim Himes bemerket: «Rand har utført en studie der de estimerer at kinesisk BNP i tilfelle en konflikt ville krympe med svimlende 25 til 35 prosent. USAs BNP kunne trekke seg sammen med 5 til 10 prosent, om det oppstår konflikt i Taiwanstredet.»
Denne studien har tittelen «Krig med Kina: Det å tenke gjennom det utenkelige.» Studien konkluderer:
Hver sides stadig mer utsvevende disposisjoner av styrker, og de voksende evnene til å spore og angripe motpartens stridsstyrker kan gjøre store deler av det vestlige Stillehavet til en «krigssone», med alvorlige økonomiske konsekvenser.
Men, som en oppside bemerket rapporten også at krigen potensielt kan bli «mild», og involvere «tolerable» tap.
Krigeriske trusler mot Kina under høringene i Huset og Senatet var kombinert med bestrebelser for å gjøre Kina til syndebukk for Covid-19-pandemien. Demokratenes senator fra Virginia, Mark Warner, erklærte i hans åpningskommentarer til onsdagens høring for Senatets etterretningskomité: «La oss være klare og tydlige, til tross for Kinas benektelser, det er rett og riktig av oss å spørre om viruset som så langt har drept minst 6,8 millioner mennesker, ved et uhell kan ha blitt sluppet løs fra et laboratorium i Wuhan.»
Det hvite hus’ oppgivelse av «strategisk tvetydighet» går sammen med denne de facto avsluttingen av ett-Kina-politikken, som faktisk har anerkjent at Taiwan er del av Kina, og har lovet ikke å oppmuntre taiwansk separatisme.
USA lovet, under den nasjonale forsvarsautorisasjonen vedtatt av Det hvite hus i fjor, direktet bevæpning av Taiwan. Wall Street Journal rapporterte også at antallet amerikanske tropper stasjonert på Taiwan skal firedobles, og at taiwanske tropper skal trenes og opplæres i Michigan.
USA, som allerede har provosert fram en krig med Russland i Ukraina som på begge sider har ført til over 200 000 ofre, er raskt i ferd med å eskalere konflikten med Kina, en atomvåpenmakt og verdens nest største økonomi, med uoverskuelige konsekvenser for hele menneskeheten.