Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, generaldirektør for Verdens helseorganisasjons (WHO), kunngjorde på fredag i forrige uke den formelle avslutningen av organisasjonens varsel om en nødssituasjon for folkehelsen, Public Health Emergency of International Concern (PHEIC), relatert Covid-19, som først ble erklært den 30. januar 2020.

Denne avgjørelsen har ikke noe vitenskapelig grunnlag, men tjener snarere til å besørge en ex post facto-begrunnelse for alle kapitalistregjeringers skroting av antiCovid-folkehelsetiltak siden framveksten av omikron-varianten i november 2021.

WHO-kunngjøringen var åpenbart påvirket av USA, som, i kraft av å være verdens dominerende imperialistmakt i vesentlig grad kontrollerer WHOs moderorganisasjon, De forente nasjoner (FN). Den kom mindre enn ei uke før Biden-administrasjonen den 11. mai formelt avslutter USAs nasjonale Covid-19-folkehelsenødssitusjon, og med det stopper all offisiell respons på pandemien. WHO-kunngjøringen besørger legitimitet til denne reaksjonære og uvitenskapelige endringen.

Den følger også opp den katastrofale opphevingen av Kinas elimineringspolitikk for Zero-Covid, som produserte ei forferdelig bølge av masseinfeksjon og død, og som på bare tre måneder drepte mer enn 1 million personer. Hvert eneste land i verden har nå opphevet alle antiCovid-lempende tiltak, og koronaviruset brer seg fritt, og i et akselererende tempo utvikler seg til nye varianter.

WHOs oppheving av PHEIC-statusen representerer en fullstendig og total sletting av enhver moderne folkehelsepolitikk, som har vært konsentrert på å forebygge og stoppe utbrudd av dødelige patogener og å kjempe for eliminering og utrydding av smittsomme sykdommer.

Den samme organisasjonen som ved starten av pandemien fordømte de «alarmerende nivåene av passivitet» og regjeringers «moralske forfall» som tillot Covid-19 å spre seg ukontrollert, er nå den mest innflytelsesrike forkjemperen for den kriminelle «flokkimmunitets»-politikken, eller «for alltid Covid», omfavnet av alle kapitalistregjeringer.

Målt mot enhver objektiv standard fortsetter Covid-19-pandemien å oppfylle WHOs definisjon av en PHEIC: «En ekstraordinær hendelse som er bestemt til å utgjøre en folkehelserisiko for andre Stater gjennom internasjonal spredning av sykdom, og til potensielt å kreve en koordinert internasjonal respons.»

For å rettferdiggjøre sin oppheving av PHEIC-statusen, hevder WHO at offisielle antall for Covid-19-infeksjoner, sykehusinnleggelser og dødsfall er på vei ned. Men de offisielle tallene er godt kjent å være enorme undertellinger på grunn av den globale demonteringen av Covid-19-testing og systemene for datarapportering. Offisielle WHO-funksjonærer, såvel som Ghebreyesus selv, har det siste året gjentatte ganger framhevet denne motsetningen, men velger nå å ignorere den.

Den eneste måten å kunne estimere pandemiens faktiske tilstand er ved å overvåke virale nivåer i avløpsvann og overskytende dødsfall over de statistiske nivåene før pandemien. Begge tallene viser at Covid-19 fortsetter å skape kaos globalt.

For tiden er det fortsatt mer enn 12 000 globalt overtallige dødsfall daglig, som kan tilskrives pandemien, ifølge Our World in Data og The Economist. Dette utgjør mer enn 1 million personer drept hver tredje måned, helt klart et «ekstraordinært» nivå av dødsfall som kunne vært forebygget, som derfor fordrer «en koordinert internasjonal respons».

Dette daglige dødstallet har siden mars økt betraktelig, der den svært immununnvikende og smittsomme omikron-subvarianten XBB.1.16, oppkalt «arkturus», ble dominerende i India. Denne subvarianten sprer seg nå globalt. Den er bare den siste i ei kontinuerlig rekke av nye varianter, som «utgjør en folkehelserisiko for andre Stater gjennom internasjonal spredning av sykdom».

En omfattende studie anslo forøvrig nylig konservativt at globalt lider mer enn 65 millioner personer av Long Covid. Hver ny bølge av infeksjoner utdyper bare denne historisk uforlignelige postvirale helsekrisa, som i seg selv utgjør «en ekstraordinær begivenhet» som «krever en koordinert internasjonal respons».

Mange forskere har de siste ukene advart om de vedvarende farene for viral evolusjon, som vil fortsette å undergrave eksisterende vaksiner og behandlinger. Washington Post publiserte faktisk samme dag som PHEIC-statusen ble opphevet en artikkel som bemerket at Det hvite hus nylig ble orientert av eksperter som anslår at «det er en rundt 20 prosent sjanse for et utbrudd i løpet av de to neste årene som rivaliserer med sykdomsangrepet påført av omikron-varianten». Artikkelen la til at «en breit velansett forsker anga risikoen til et mer alarmerende nivå, der han antyder en sjanse på 40 prosent for ei omikron-lignende bølge.»

Ghebreyesus erkjente selv i forrige uke den enorme globale belastningen av Long Covid og farene ved viral evolusjon, der han motsa fredagens kunngjøring, og sa: «Anslagsvis 1 av 10 infeksjoner resulterer i post-Covid-19 tilstand [Long Covid], som antyder at hundrevis av millioner av mennesker vil trenge langtidspleie. Og som illustrert av framveksten av den nye XBB.1.16-varianten, er viruset fortsatt i endring, og er i stand til å forårsake nye bølger av sykdom og død.»

Ifølge uttalelsen utstedt av WHO, rådet beredskapskomitéen for De internasjonale helseforskriftene, International Heath Regulations (IHR), Ghebreyesus om at «det er på tide å gå over til langsiktig handsking av Covid-19-pandemien». «Overgangen til langsiktig ledelse» er ganske enkelt en omformulering av propagandaslagordet utstedt i det uendelige av kapitalistpolitikere og medieeksperter om at samfunnet må «lære å leve med viruset». Det er faktisk en erklæring om at pandemien vil bli evigvarende, at den vil fortsette å infisere, drepe og lemleste uten ende.

Prinsipielle forskere, vitenskapsrepresentanter og antiCovid-forfektere responderte på WHOs kunngjøring med en kombinasjon av forferdelse og raseri over at det internasjonale helseagenturet skulle gi etter for politisk press.

Dr. Elisa Perego, en Long Covid-pasient og akvivist, meldte i en tweet: «Vi blir tvunget til å ‹leve med› et SARS-virus som har drept anslagsvis 15+ millioner, og påvirker helsen til hundrevis av millioner. Dette er en forvirret, katastrofal politikk som vil påvirke global helse i generasjoner framover. Arkitektene bak dette fortjener å gå inn i historien.»

Dette er bare det siste i en kontinuerlig serie av fiaskoer og forbrytelser som verdens ledende folkehelseinstitusjoner er skyldige i. WHO avviste kontinuerlig i pandemiens to-første-år, fram til slutten av desember 2021, at Covid-19 er et luftbårent patogen som hovedsakelig spres gjennom aerosoler produsert av å snakke, rope eller sågar bare puste ut, og som henger i lufta og kan infisere alle som deretter puster dem inn.

Den aerosoliserte spredningen av Covid-19 var åpenbar og forklart helt i begynnelsen av pandemien av prinsippfaste forskere [engelsk intervju og tekst, med aerosolforsker], men som WHO gjentatte ganger ignorerte. Som resultat forblir flertallet av verdens befolkning uvitende om denne mest grunnleggende vitenskapen om pandemien, og om betydningen av å bruke munnbind av høy kvalitet og anvendelsen av kvalitetsluftfiltre.

WHO påfører med organisasjonens siste handlinger framtidige generasjoner usigelige lidelser. På befolkningsnivå vil de langsiktige konsekvensene av kontinuerlige, gjentatte infeksjoner med Covid-19 vil bli enorme. Man må spørre seg, hva vil skje med barn i dag og framtidige generasjoner som kan forvente infeksjoner med flere varianter av Covid-19, én eller to ganger i året, de 10 neste årene, eller mer?

Ifølge de mest konservative anslagene vil bare i USA mer enn 80 000 mennesker dø av Covid-19 hvert år under denne ordningen. Mest sannsynlig vil dette tallet være nærmere en kvart million, basert på en kritisk modelleringsanalyse utført av Fractal Therapeutics under et tilsvarende scenario med en oppheving av statusen av en folkehelsekrisesituasjon. Ekstrapolert globalt kan mer enn 5 millioner mennesker dø unødvendig av Covid-19 hvert år i all overskuelig framtid.

Covid-19-pandemiens utvikling har avslørt alle kapitalistiske institusjoners sklerotiske og reaksjonære karakter, medregnet WHO. Verdens helseorganisasjon ble etablert i kjølvannet av den andre verdenskrigs imperialistmalstrøm, som drepte mer enn 70 millioner mennesker, og både FN og WHO fungerer som forlengende armer av det arkaiske nasjon-stat-systemet, og hadde initielt som oppgave å stabilisere de inherente motsetningene i den kapitalistiske produksjonmodusen.

WHOs historiske utviklingsforløp er en parallell av verdenskapitalismen som helhet, som i løpet av det siste halve århundret i vedvarende grad har blitt stadig mer preget av en tiltakende sosial ulikhet, endeløs imperialistkrig orkestrert av USA, gjenoppblomstringen av fascisme og antidemokratiske tendenser, og eskalerende angrep på alle av arbeiderklassens sosiale rettigheter, medregnet retten til helse og et langt livsløp.

Pandemien utløste en akselerasjon av alle disse prosessene. Fundamentalt sett har den avslørt at kapitalismen er i krig med samfunnet. Kampen for en gjenopplivning av og en massiv utvidelse av folkehelsen globalt fordrer byggingen av en sosialistisk bevegelse i den internasjonale arbeiderklassen, som slåss for å omorganisere samfunnet i det store flertallets interesser, og ikke et lite finansoligarkis snevre profittinteresser.