Tyske myndigheter har gjort systematiske bestrebeleser for å få brakt musikk-utøveren Roger Waters til taushet. Reaksjonære politiske krefter i Berlin har nå lansert en ny kampanje mot den internasjonalt anerkjente musikkartisten og medgründeren av Pink Floyd.

Ifølge flere nyhetsrapporter har Berlins politiavdeling åpnet en kriminaletterforskning av Waters, for anklager om «oppfordring til hat» for hans to sceneopptredener i byen, der han var iført et kostyme som ligner en naziuniform.

CNN rapporterte sist fredag at de hadde mottatt en uttalelse fra delstaten Berlins kriminalpolitis sikkerhetsavdeling som sa de hadde «initiert en strafferettslig etterforskningsprosedyre ifølge mistanke om oppvigling av folket (§ 140.4 i den tyske straffeloven).»

CNN-uttalelsen går videre til å si: «Konteksten av klærne som bæres er ansett i stand til å godkjenne, glorifisere eller rettferdiggjøre naziregimets voldelige og vilkårlige styre på en måte som krenker ofrenes verdighet, og dermed forstyrrer den offentlig fred.» Berlin-politiet sa at etter deres etterforskning skulle «saken oversendes Berlins statsadvokatkontor for juridisk vurdering.»

Berlin-politiets etterforskning er som respons på en sosialmediekampanje lansert av politiske figurer som legger til bakvaskelsene av Waters som en antisemitt, den løgnaktige anklagen om at han bagatelliserer Holocaust og sympatiserer med nazismen, med hans framføringen av sangen «In the Flesh» fra Pink Floyd-albumet «The Wall» fra 1979.

Aviva Klompas, tidligere hovedtaleskriver for Israels FN-misjon, tvitret eksempelvis 23. mai et bilde av Waters på scenen i Berlin med følgende kommentar: «Ved en forestilling i Tyskland kledde Roger Waters seg ut som en SS-soldat, der han lot som om han avfyrte ei rifle. Hvordan en person med samvittighet kan betale penger for å se dette sjofle mennesket, det er forbi meg.»

Katharina von Schnurbein, EU-kommisjonens koordinator for bekjempelse av antisemittisme og for fordringen av jødisk liv, skrev samtidig på Twitter: «Jeg er kvalm & avskyr Roger Waters’ besettelse av å forsmå og bagatellisere Shoah og den sarkastiske måten han fryder seg over å tråkke på ofre, systematisk myrdet av nazistene. I Tyskland. Nok er nok. Holocaust-trivilisering er kriminalisert over hele EU.»

Den sistnevnte kommentaren ble deretter videretvitret av ambassadør Deborah Lipstadt, USAs spesialutsending for å overvåke og bekjempe antisemittisme, sammen med hennes egen bemerkning: «Jeg er helhjertet enig i @EUAntisemitisms fordømmelse av Roger Waters og hans avskyelige Holocaust-forvrengning.»

Den europeiske jødiske kongressen la onsdag ut bildet delt av Klompas, og la til et bilde av et segment av konserten der Waters viser Ann Franks navn, sammen med mange andre individer drept av fascistene, høyreorienterte regjeringer og politivold. Tweeten sa: «Waters i Berlin. Finnes det noe mer antisemittisk enn å bruke Anne Frank som en rekvisitt på en tysk scene, der han sprader rundt i naziuniform og angriper jøder?»

Oppstillingen av sionismens representanter, og av amerikansk og europeisk imperialisme, for å intensivere bakvaskelsen av Waters som en antisemitt må fordømmes av alle som forsvarer grunnleggende demokratiske rettigheter og ytringsfrihet. Disse nyligste foraktelige og grundig kyniske påstandene mot artisten er det sikreste tegnet på at de politiske budskapene i hans verdensomspennende konsertturné «This Is Not a Drill» finner gjenklang i utbredte offentlige sentimenter mot imperialistkrig, mot den israelske regjeringens kriminelle angrep på palestinere, politivold, og så vel som for hans kritikk av hele den kapitalistiske verdensordenen.

Skulle Waters bli tiltalt for å angripe nazismen ved å kle seg ut som en av dem, hva skal man da gjøre med kopier av The Great Dictator (1940), der Charlie Chaplin satiriserer Hitler ved å framstå som diktatoren Hynkel, og håner nazihilsenen og hakekorset? Eller den nyligere Look Who’s Back (2015), der Hitler er tilbake i live i det moderne Berlin?

Waters responderte på det høyreorienterte angrepet på hans Berlin-opptredener ved å poste følgende uttalelse på hans sosialmedierkontoer:

«Min nylige opptreden i Berlin har tiltrukket seg ondsinnede angrep fra de som ønsker å bakvaske meg og kneble meg, fordi de er uenige med mine politiske synspunkter og moralske prinsipper.»

«Elementene i min opptreden som det har blitt stilt spørsmål ved, er helt klart utsagn i opposisjon til fascisme, urettferdighet og biggoteri, i alle dens former. Forsøk på å framstille disse elementene som noe annet er uoppriktige og politisk motiverte. Skildringen av en avhengslet fascistdemagog har vært en del av mine show siden Pink Floyds «The Wall» i 1980.

«Jeg har tilbrakt hele mitt liv med å snakke ut mot autoritarisme og undertrykkelse, uansett hvor jeg ser det. Da jeg var barn etter krigen ble navnet Anne Frank ofte nevnt i vårt hus, hun ble en permanent påminnelse om hva som skjer når fascisme kommer ut av kontroll. Mine foreldre kjempet mot nazistene i den andre verdenskrigen, og min far betalte den ultimate prisen.»

«Uansett konsekvensene av angrepene mot meg, jeg vil fortsette å fordømme urettferdighet og alle de som begår den.»

Den pågående kampanjen mot Waters’ prinsipielle standpunkt mot imperialismens forbrytelser har blitt hjulpet av selskapsmediene, som ikke bare har nektet å forsvare artisten, men deltar i de bakvaskende beskyldningene mot ham.

Et spesielt avskyelig eksempel på dette er artikkelen publisert 19. mai av Nicholas Potter, en selverklært «journalist og forsker som dekker det ytre høyre, antisemittisme, rasisme og kultur, på engelsk og tysk» i Belltower News, med tittelen «Jeg er ikke en antisemitt, men...»

Potter angriper i hans anmeldelse av det første av de to showene i Berlin både Waters og hans voksende publikum av supportere og tilskuere. Han skriver at 10 000-fanskaren i Berlin «kom til tross for hans antisemittiske utbrudd, hans høyrøstede støtte til BDS-bevegelsen, hans spredning av russisk krigspropaganda, hans sympatier for Putin. Man kunne si: Til tross for Roger Waters. Eller kom de heller nettopp på grunn av ham?»

Denne villfarne forvrengning viser at de politiske reaksjonskreftene er like livredde for Waters’ posisjon til forsvar for palestinernes rettigheter som de er for hans klare opposisjon mot den USA-NATO-initierte krigen mot Russland i Ukraina. Waters har aldri uttrykt noen «sympati for Putin» eller har promotert noen «russisk krigspropaganda».

Sanger-musikeren har faktisk konsekvent fordømt Moskva-regimet for dets militæroperasjon i Ukraina, samtidig som han også standhaftig påpeker amerikansk imperialismes hegemoniske mål som pådriveren for konflikten som truer menneskeheten med kjernefysisk utslettelse. Faren for en tredje verdenskrig, og forlangendet om en slutt på produksjonen og spredningen av atomvåpen har vært tilbakevendende temaer i Waters’ musikk og liveopptredener de fire siste tiårene.

Den fornyede svertekampanjen mot Waters følger opp de tidligere forsøkene på å stenge ned hans show i München og Frankfurt, av disse byenes kapitalistiske politiske etablissementallianser, på falske grunnlag av hans angivelige antisemittisme. De samme politiske kreftene som nå kommer med anklager om pro-nazi-propaganda mot musikeren er i realiteten ansvarlige for å tilrettelegge for utviklingen av høyreekstrem politikk og for fascister innen det tyske statsapparatet.

Det er ingen tilfeldighet at siktelsene som forfølges av Berlin-politiet ble innledet de to siste dagene. Torsdag i forrige uke ble den andre av hans «This Is Not a Drill»-konserter i Praha, hovedstaden Tsjekkia, live-stremaet direkte til et publikum i 1 500 kinoer i 50 forskjellige land i verden.

Denne globalt betydningsfulle filmatiske begivenheten, som knapt har blitt omtalt av selskapsmediene, åpnet opp for hans musikk og hans sviendende politiske tiltale av styringsklassen for et enda større globalt seertall.

Som påpekt i WSWS’ omtale av Waters’ nylige show i Berlin, «metoden anvendt av politikere og media for å slå ned på Waters er så skitten som det kan få blitt. Ved bruk av beskyldningen om antisemittisme skal enhver opposisjon mot den israelske regjeringens undertrykkende, antidemokratiske og ekstremt krigerske politikk, der høyreekstreme krefter angir tonen, bli brakt til taushet.»