Donald Trump, tidligere president og ledende kandidat for Republikanerne, avleverte sist lørdag en besk fascistutlegning mot det han kalte den voksende faren for sosialisme og kommunisme i USA, i en valgkamptale i Washington DC. Trump kunngjorde at dersom han blir valgt vil han beordre departmentet for hjemlandssikkerhet (DHS) til å gjennomføre massedeporteringer av venstreorienterte personer, såvel statsborgere som ikke-statsborgere.

Der han talte på en konferanse arrangert av den høyreorienterte organisasjonen Faith and Freedom Coalition, ytret Trump seg i krigeriske formuleringer: «I siste instans, enten ødelegger kommunistene Amerika, ellers ødelegger vi kommunistene.» Der han anvedte et apokalyptisk språk lånt fra hans politiske idol Adolf Hitler, fortsatte han: «Dette er det endelige slaget. Med dere ved min side skal vi drive ut globalistene, vi skal kaste ut kommunistene.»

Trump la til: «Vi er på kurs mot kommunisme. Det har aldri vært en slik periode i vårt lands historie. Og dét er måten kommunisme starter. Og vi kan ikke la det skje.»

Trump løftet fram til sentrum for hans gjenvalgskampanje nødvendigheten av å renske ut sosialister og kommunister fra USA.

Han oppfordret til massedeporteringer av immigranter med venstreorienterte synspunkter: «Ved bruk av føderal lov, paragraf 212 (f) i [loven] Immigration and Nationality Act, vil jeg beordre min regjering til å nekte alle kommunister og alle marxister adgang. De som kommer for å bli med i landet vårt, de må elske vårt land. Vi vil ikke ha dem dersom de vil ødelegge landet vårt... Så vi kommer til å holde utenlandske kristenhatende, kommunister, sosialister og marxister vekk fra Amerika. Vi holder dem ute av Amerika.»

Men Trump gikk ut over dette, og la til at hans kampanje også ville bestrebe seg for å utvise amerikanske borgere på grunn av deres politiske synspunkter: «Jeg kunngjør i dag en ny plan for å beskytte vårt immigrasjonssystems integritet. Føderal lov forbyr kommunister og totalitære innreise i USA. Men mitt spørsmål er, hva skal vi gjøre med dem som allerede er her, som vokste opp her? Jeg tror vi må vedta en ny lov for dem.» (Uthevelse tillagt.)

Slike uttalelser har aldri tidligere blitt avlevert av en vesentlig politisk figur i USA.

Gjennom rettsforordninger som Loven om å tilbakekalle naturalisering og å frata tysk statsborgerskap, av 1933 [das Gesetz über den Widerruf von Einbürgerungen und die Aberkennung der deutschen Staatsangehörigkeit], riksborgerskapsloven, av 1935 [das Reichsbürgergesetz] og det ellevte dekretet om riksborgerskapsloven, av 1941 [die Elfte Verordnung zum Reichsbürgergesetz], fratok nazi-regjeringen hundretusener av tyskere deres statsborgerrettigheter, med den begrunnelse at deres sosialistiske synspunkter eller jødiske eller rombakgrunn plasserte dem utenfor das volksgemeinschaft. Trump og hans rådgivere som Stephen Miller er studenter av Hitler og av nazi-partiets politiske historie, og er vel inneforstått med disse lovene. Trump pleide å gå til sengs med ei bok med Hitlers taler på hans soverom, og han fortalte i 2028 hans presidentstab at «Hitler gjorde noen bra ting».

Det som kalles «amerikansk demokrati» har degenerert til det punkt at den fremste konkurrenten for Det republikanske partiets presidentkandidatur, og den tidligere presidenten i USA, er en nazist. Der han anvender Hitlers språk utdyper Trump fascismens funamentale målsetting, som historisk framfor alt er rettet mot sosialistbevegelsen, og ødeleggelsen av all organisert motstand i arbeiderklassen.

Trump taler ikke bare på egne vegne. En betydelig del av styringsklassen er overbevist om at den konfronterer en massiv sosial bevegelse av arbeidere, som utgjør den største faren for deres rikdommer og privilegier.

Trumps nåværende handlinger gjør det klart at hadde hans 6. januar-kuppforsøk i 2021 lyktes, ville han ha avskaffet Konstitusjonen og brutalt undertrykt opposisjonen nedenfra med ekstrem statsvold. Mobben han førte til Capitol-bygningen kom innen sekunder fra å fange ledende politiske figurer, deriblant visepresident Mike Pence og Speaker Nancy Pelosi i Representantenes hus. Komplottet mislyktes til tross for det faktum at Det demokratiske partiet ikke tok noen grep for å forhindre at det skulle lykkes.

Det republikanske partiet har fulgt Trump ned veien til fascistreaksjon. Florida-senator Rick Scott la tirsdag ut en videouttalelse, der han erklærte: «La meg gi dere en reiseadvarsel. Skulle du være en sosialist eller en kommunist, da vil jeg anbefale deg å tenke deg to ganger om, dersom du tenker på å feriere, eller flytte til Florida.»

Deler av den desorienterte middelklassen, deriblant figurer som Chris Hedges og Max Blumenthal, har de siste månedene reist krav om en «venstre-høyre-enhet». Trumps tale gjør det klart hva som blir foreslått. I den grad de identifiserer seg med «venstre», tar de til orde for en koalisjon med styrker som, om de fikk sin vilje, ville arrestere eller deportere dem, om ikke det som verre er.

Hva Demokratene angår, de kan ikke påpeke fascistfaren av frykt for å utløse massive sosiale protester til forsvar for demokratiske rettigheter.

Det demokratiske partiet bestreber seg for å fjerne Trump fra den politiske scenen gjennom en appell til militær-etterretningsagenturene, ved å rettsforfølge ham under spionasjeloven for å ha holdt på statshemmeligheter. De er langt mindre opptatt av Trumps fascisme enn de er av den mulige forpurringen av USA-NATO-krigen mot Russland, eller enda verre, utviklingen av en arbeiderklassebevegelse mot kapitalisme.

For så reelle og bitre som deres splittelser med hverandre er, fraksjonene av styringsklassen er skjønt enige om deres hat mot sosialisme. Representantenes hus stemte i februar overveldende for en resolusjon som «fordømmer sosialismens redsler». Alle de 219 Republikanerne i Representantenes hus stemte for resolusjonen, og det samme gjorde et flertall av Husets Demokrater, deriblant kongressmedlemmer som har blitt støttet av Democratic Socialists of America (DSA). Avstemmingen kom bare uker etter at Biden-administrasjonen samarbeidet med Husets Republikanere og Demokrater for erklære en potensiell jernbanestreik ulovlig.

Leo Trotskij omtalte den amerikanske styringsklassen som «den sterkeste og mest skrekkslagne» styringsklassen i verden. Den vet at den sitter på toppen av en vulkan av sosiale spenninger, midt i spinnende helse- og økonomikriser. Klassekampen bryter ut internasjonalt, og i arbeidernes øyne mangler fagforeningsbyråkratiene tilstrekkelig legitimitet til effektivt å kunne blokkere og isolere streiker. Den ene meningsmålingen etter den andre viser voksende støtte for sosialisme, spesielt blant unge mennesker.

Styringsklassen er livredd for at den framvoksende arbeiderklassebevegelsen skal få et selvbevisst sosialistisk lederskap, som den gjorde i Russland i 1917. I 2017, på hundreårsmarkeringen for Den russiske revolusjonen, advarte historikeren Simon Sebag Montefiori: «Oktoberrevolusjonen, organisert av Vladimir Lenin for nøyaktig et århundre siden, er fortsatt relevant på måter som ville ha virket utenkelige da Sovjetunionen kollapset,» og han beklaget at Vladimir Lenin ikke ble myrdet før 1917. Anne Applebaum formante i Washington Post leserne: «Husk, ved begynnelsen av 1917 ... de fleste av mennene som seinere ble kjent for verden som Bolsjevikene var konspiratører og fantaster, på utkantene av samfunnet. Innen slutten av året styrte de Russland.»

Denne åpenbare frykten har av kapitalismens krise seks år seinere blitt drevet fram til å innta midten av scenen i amerikansk politikk.