En betydelig studie publisert 1. juli i Nature Communications kaster lys over den grufulle bølga av Covid-19-infeksjoner og dødsfall som feide over Kina sist vinter, etter at Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) brått avsluttet deres livreddende Zero-Covid-politikk. Studien, med tittelen «Raskt og vidtrekkende omikron-utbrudd i Kina etter plutselig exit fra ‹null-Covid›-politikken», er den mest omfattende modellen til dags dato publisert som beskriver innvirkningene av den raske opphevelsen av alle avbøtende tiltak, testing og rapportering av infeksjonstilfeller.

Kina begynte 11. november 2022 å oppheve landets lengestående politiske orientering for Zero-Covid, for i stedet å vedta ei pakke med 20 tiltak som kan karakteriseres som en strengt avbøtende strategi. Bydekkende nedstengninger ble erstattet med målrettede nedstengninger, av en mindre målestokk. Reiserestriksjoner ble delvis opphevet og obligatorisk massetesting og rapportering ble avsluttet. Kontaktsporing ble begrenset til direkte kontakterer med infiserte personer, og karanteneperiodene ble avkortet.

Den 7. desember ble alle sentrale folkehelsetiltak tilknyttet Zero-Covid-politikken fullstendig opphevet. Nedstenginger ble forbudt, all kontaktsporing ble stoppet og det ble oppmuntret til karanter hjemme i stedet for i sentraliserte lokaliseringer. Testing og rapportering ble gjort frivillig.

Studien besørger en detaljert oversikt over de respektive effektene av politikkendringene innført 11. november og 7. desember, og viser hvordan de svært overførbare undervriantene omikron-BA.5 og BF.7 raste gjennom befolkningen på 1,4 milliarder mennesker, spesielt etter 7. desember. I løpet av denne korte perioden på mindre enn to måneder ble anslagsvis 97 prosent av den kinesiske befolkningen (1,37 milliarder mennesker) smittet.

På grunn av den drastiske nedgangen av Covid-19-testing og rapportering som ble innledet 11. november, ble de offisielle tallene raskt unøyaktige. Følgelig henter studien data fra nettbaserte undersøkelser utført av kinesiske helsemyndigheters nettsted 26. desember. Forfatterne bemerker:

Vi utviklet en modelleringstilnærming som integrerer både offisielle data over antall infeksjonstilfeller før 11. november og undersøkelsesdataene fra desember, for å avdekke et mer fullstendig bilde av SARS-CoV-2’s dynamikk før og etter demonteringen av zero-Covid. Omfattende sensitivitetsanalyser bekrefter at våre konklusjoner er robuste for mange antakelser om dataene og modellen, og våre funn er validerte med sammenligning mot to andre uavhengige datasett.

Studien fant at den fulle opphevingen av Zero-Covid 7. desember forårsaket en voldsom økning av smitteoverføring, og reduserte den totale doblingstiden for infeksjoner fra 4,7 til 1,6 dager, som resulterte i disse sjokkerende tallene:

Våre resultater antyder at 7. desember, dagen da den fulle exit fra zero-Covid ble annonsert, var det ~1 million nye infeksjoner. På grunn av den ekstremt høye spredningsraten deretter, blåste utbruddet så stor opp at 97 % [fra 95 % til 99 %] av befolkningen (dvs. 1,37 milliarder mennesker) ble smittet i desember. Som resultat av spredningens eksponentielle karakter ble det store flertallet av landets befolkning (88 %) [fra 83 % til 93 %] infisert i løpet av det korte tidsrommet fra 15. til 31. desember 2022...

Med en infeksjonsdødelighet fra 0,1 til 0,2 % for omikron-varianten, ville vi forvente fra 1,3 til 2,6 millioner Covid-19-dødsofre i Kina i løpet av desember 2022, så vel som januar 2023 (på grunn av forsinkelsen fra infeksjon til død).

Studiens konklusjoner validerer World Socialist Web Sites’ vedvarende advarsler om farene ved å heve Zero-Covid-politikken. WSWS var 15. november den første nyhetsformidleren i verden [engesk tekst] som bemerket at Kinas KKP initierte prosessen med å lempe deres Zero-Covid-politikk, etter mer enn et år med intenst påtrykk fra vestlige regjeringer og selskapsmedier. Vi advarte: «Det er ingen vitenskapelig begrunnelse for dette trekket, som utelukkende er basert på politiske og økonomiske hensyn. I de kommende dagene og ukene kan situasjonen raskt spinne ut av kontroll, spesielt på steder med lavere vaksinasjonsrater.»

I den første av mange Perspektiv-uttalelser om opphevingen av Zero-Covid i Kina, utdypet vi disse advarslene og tok til orde for reverseringen av denne politiske orienteringen, og bemerket:

Den virale overføringens objektive lover kan raskt spinne ut av kontroll. Ethvert skifte vekk fra en elimineringsstrategi for Zero-Covid medfører potensialet for en monumental katastrofe...

Opphevingen av Zero-Covid er et politisk anliggende som hele verdens befolkning står overfor. Det å la viruset spre seg i denne immunologisk naive populasjonen kan besørge det mer enn 1 milliard nye vertsorganismer der det kan mutere og skape nye varianter. Denne reaksjonære politikkendringen i Kina reiser dermed nødvendigheten for at arbeidere internasjonalt må fornye deres kamp mot deres egne regjeringers politikk, og forene seg på tvers av nasjonale grenser.

Disse advarslene fra WSWS ble utviklet gjennom hele november, der vi fortsatte å forfekte den fulle anvendelsen av alle tilgjengelige folkehelsetiltak. Studien undersøker tidsperioden fra 11. november til 7. desember, og gjør det klart at det fortsatt var mulig å reversere opphevingen av Zero-Covid, for å kunne begrense det voksende utbruddet.

KKP kunne fortsatt ha snudd deres kurs gjennom hele den første fasen av å oppheve de avbøtende tiltakene, «20 tiltak»-fasen. Men regjeringen og media bagatelliserte farene, samtidig som antallet infeksjoner vokste. Den dramatiske økningen i infeksjonstilfeller som fant sted da «10 tiltak»-fasen ble innledet 7. desember viser hvor raskt situasjonen ble katastrofal.

Fundamentalt sett ble opphevingen av Zero-Covid ikke gjort av hensyn til folkehelsen, men som respons på enorme økonomisk og geopolitisk påtrykk fra imperialistmaktene, og den voksende opposisjonen innen deler av den kinesiske styringsklassen og landets øvre middelklasse.

Vippepunktet som utløste 11. november-overgangen fra Zero-Covid kom da multinasjonale selskaper, deriblant Nike og Apple, truet med å flytte deres virksomheter ut av Kina. Deretter, i slutten av november, ble en serie små, koreograferte protester mot Zero-Covid utbasunert internasjonalt i de borgerlige media [engelsk tekst].

KKP grep til disse «white paper»-protestene mot Zero-Covid for fullt ut å implementere en politikk de allerede hadde til hensikt å utføre. I dét ble de støttet av praktisk talt alle [engelsk tekst] av verdens politiske pseudo-venstre-tendenser, som med demonstrantene i Kina deler deres sosial base blant den øvre middelklassen.

Den siste studien om Kinas første Covid-19-bølge ble publisert rundt en måned etter at Verdens helseorganisasjon (WHO) og USAs president Joe Biden opphevet deres erklæringer om en nødssituasjon for folkehelsen relatert Covid-19. På oppdrag fra den globale finanskapitalen har verdens kapitalistregjeringer forlangt at det ikke skal være noe avbrudd i prosessen med akkumulering av rikdom, uansett kostnadene i menneskeliv. De vestlige mediene, etter vedvarende å ha forlangt en slutt på Zero-Covid i Kina, har nå helt droppet pandemi-temaet.

Studien, som først ble innsendt 7. mars, inneholder følgende uttalelse som advarer om ei ny pandemibølge i Kina:

Ei langsommere epidemibølge vil bidra til å lette sykehusenes byrder, tillate tilstrekkelig helsehjelp for infiserte mennesker, forhindre epidemioverskridelser (dvs. en stor endelig epidemistørrelse på grunn av rask spredning), og i siste instans redusere antallet dødsfall. Slike hensyn kan få fornyet betydning seinere i 2023, når den store gruppa av smittede personer ved utgangen av 2022 på nytt kan bli utsatt for infeksjon.

Denne andre bølga raser for tiden gjennom Kina, akkurat da studien ble publisert, mens regjeringen og media jobber for å dekke over det. WSWS publiserte nylig en firedelt artikkelserie [engelsk tekst] om denne andre bølga i Kina, den desidert mest omfattende rapporten om denne pågående katastrofen.

Erfaringene fra Covid-19-pandemien har gjort det klart at verdenskapitalismen er uvillig og ute av stand til å implementere de nødvendige folkehelsetiltakene globalt for å stoppe spredningen av denne sykdommen, som kan forebygges, så vel som for framtidige pandemier som kan oppstå. Kapitalistsystemet er uforenlig med opprettholdelsen av liv på denne planeten, og arbeiderklassen må mobilisere for å implementere et vitenskapelig basert sosialistisk samfunn. Bare gjennom byggingen av et sosialistisk verdenssamfunn, der menneskelige behov står foran privat profitt, vil folkehelsen kunne gjenopprettes.