NATO holder i neste uke, 11. og 12. juli, et toppmøte i Vilnius, Litauen, der militæralliansen forventes å kunngjøre planer om raskt å øke militærutleggene, øke antallet tropper ved Russlands grenser, og dramatisk øke sin involvering i krigen i Ukraina

På det foregående NATO-toppmøtet, i juni 2022, lovet alliansen å «levere hele spekteret av styrker» som trengs «for høyintensiv, multidomene krigskamp mot atomvåpenbestykkede likeverdige konkurrenter».

Under betingelser der det ukrainske militærets mye omtalte motoffensiv har blitt til en langtrukken fiasko, er NATO under press for å gripe direkte inn i konflikten for å sikre målet, som med en tidligere NATO-sjefs ord, er å «knekke ryggen» på Russland.

Mot bakteppet av dette hyperladede klimaet beskyldte den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj Russland for å minelegge atomkraftverket Zaporizhzhia (ZNPP) med siktemål om å sprenge det.

Zelenskyj sa i en videotale publisert tirsdag at «hver dag legger vi til innhold for NATO-toppmøtet som finner sted i Vilnius i neste uke», som vil trygge «sikkerheten i Europa», før han vendte seg til Zaporizhzhia-anlegget.

Zelenskyj hevdet at «russiske tropper har plassert gjenstander som ligner eksplosiver på taket av flere kraftenheter på atomkraftverket Zaporizhzhia». Han beskyldte Russland for å ha som siktemål å «begå ny ondskap» ved anlegget, og la til: «Det er alles ansvar i hele verden å stoppe det.»

Stikk i strid med Zelenskyjs uttalelser sa IAEAs generaldirektør Rafael Mariano Grossi i en uttalelse at ingen «synlige indikasjoner på miner eller eksplosiver» er observert ved anlegget, som er under organisasjonens overvåking.

Utformingen av Zelenskyjs kommentarer gjør det klart at de er et forsøk på å bruke enhver potensiell hendelse eller provokasjon ved anlegget som et påskudd for NATOs mer direkte militære involvering i konflikten.

Ivo Daalder, tidligere amerikansk ambassadør til NATO, oppfordret i en artikkel publisert i Politico i forrige uke, alliansen til å respondere på enhver «overlagt nukleær hendelse» med direkte intervensjon i konflikten.

«I tilfelle noen som helst overlagt nukleær hendelse, må USA og sentrale NATO-allierte gripe direkte inn og bringe krigen til en rask og fullstendig slutt, ved å hjelpe Ukraina til å gjenopprette kontroll over hele sitt territorium,» skrev Daalder.

I en artikkel i februar om veteranjournalisten Seymour Hershs avsløring at USA og Ukraina var direkte involvert i sprengingen av den tysk-russiske Nord Stream-gassrørledningen, advarte World Socialist Web Site for at USA kunne iscenesette en provokasjon for å berettige sin direkte inntreden i krigen:

Eksplosjonen ombord på slagskipet USS Maine i Havana havn i 1898 ble framstilt som en krigshandling, og brukt til å lansere Spania-USA-krigen og til å sende tropper til Cuba og Filippinene. Hendelsen i Tonkinbukta i 1964, som førte til direkte amerikansk involvering i Vietnamkrigen var oppdiktet... Det er presedensen av 11. september 2001-angrepene, som ble brukt til å berettige invasjonen av Afghanistan, Irak og hele ‹krigen mot terror›.

WSWS la til:

Jo større eskalering, jo større løgn. Hershs avsløringer gjør det klart at Det hvite hus har det fullt og helt i sin makt å iscenesette en provokasjon, med siktemålet å herde den offentlige støtten for krig, enten ved å provosere fram en russisk reaksjon eller ved å fabrikkere et «angrep» ut av løse lufta.

Det er uklart om noen slik provokasjon vil finne sted i forkant av toppmøtet. Det er imidlertid klart at toppmøtet vil bli brukt til en betydelig opptrapping av USAs konflikt med Russland.

I forkant av toppmøtet oppfordret ei gruppe pensjonerte generaler og utenrikspolitiske embetsfunksjonærer USA om uttrykkelig å støtte den militære gjenerobringen av Krim, og gjøre alt som er nødvendig for å sikre at den finner sted.

Brevets underskrivere inkluderte de pensjonerte generalene Philip Breedlove og Wesley Clark, begge tidligere NATOs øverste allierte Europa-kommandant, så vel som Ben Hodges, tidligere kommanderende general for US Army Europe, og Michael McFaul, USAs tidligere ambassadør til Russland.

Brevets underskrivere inkluderer også alle hovedvitnene i den første riksrettstiltalen mot Donald Trump i 2019, som Det demokratiske partiet bevisst sentrerte på påstander om at Trump undergravde krigsforberedelsene mot Russland. Blant dem er Marie Yovanovitch, USAs tidligere ambassadør til Ukraina; ambassadør Kurt Volker, USAs tidligere ambassadør til NATO; pensjonert oberst Alexander Vindman; og William B. Taylor, USAs tidligere ambassadør til Ukraina.

Av betydning er at lista også inkluderer Douglas Lute, som i 2022 sa Taliban burde bli en modell for bevæpningen av Ukraina, og erklærte at USA burde «forsyne ukrainerne slik Pakistan forsynte Taliban».

Brevet oppfordrer NATO til å forplikte seg til å «vinne» krigen mot Russland, og åpent hevde sine tiltak for militært å gjenerobre Krim.

Dette betyr å ta skritt for å sikre at Ukraina 1) vinner denne krigen og gjenoppretter full kontroll over sine internasjonalt anerkjente grenser fra 1991; og 2) er fullt forankret i sikkerhets- og økonomiordningene som fra 1945 til 2014 gjorde Europa til et kontinent for fred, velstand og samarbeid. Det transatlantiske samfunnet kan bare bli stabilt og sikkert dersom Ukraina er trygget. Ukrainas inntreden i NATO, som oppfyller løftet avgitt på NATO-toppmøtet i Bucuresti i 2008, ville oppnå det.

Brevet krever videre:

I Vilnius bør NATOs stats- og regjeringssjefer tilby en utvetydig erklæring om alliansestøtte til Ukraina, og for Kyivs mål om å gjenvinne suverenitet og territoriell integritet innenfor sine 1991-grenser. De bør ytterligere understreke deres beredskap til å levere Ukraina våpen – inkludert langtrekkende missiler som ATACMS, vestlige jagerfly og stridsvogner – i tilstrekkelige mengder til å seire på slagmarka.

Utover direkte intervensjon i konflikten er NATO satt til å godkjenne planer om massivt å utvide antallet NATO-tropper på Russlands grenser. Politico beskrev disse planene der de tidligere i år rapporterte at «alliansen de kommende månedene vil akselerere tiltakene for å lagre utstyr langs alliansens østkant, og utpeke titusenvis av styrker som på kort varsel kan haste til alliertes assistanse... Tallene vil bli store, der offisielle embetsfunksjonærer lufter ideen om opptil 300 000 NATO-tropper.»

Offisielle NATO-representanter har i tillegg sagt at alliansen vil innføre et «gulv» for militærutgifter, med 2 prosent av BNP som et absolutt minimum for alliansens medlemmer.