For en europeisk bevegelse mot kapitalisme og krig

Tyske velgere: Støtt SGPs deltakelse i Europa-valgene med deres signatur

Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, stiller i Europa-valgene i nært samarbeid med sine søsterpartier i Storbritannia, Frankrike og Tyrkia, så vel som med grupper av supportere i Ukraina og Russland. Vi bygger en europeisk bevegelse mot krig og til forsvar for sosiale og demokratiske rettigheter. Vi motsetter oss kapitalistisk barbari med kampen for De forente sosialistiske stater av Europa.

Bare en internasjonal massebevegelse av arbeiderklassen kan stoppe stormaktenes galskap, som hensynsløst provoserer fram en tredje verdenskrig. NATO fortsetter å eskalere krigen i Ukraina, upåaktet av de hundretusener av dødsofre på begge sider av konflikten, for å påføre Russland et militært nederlag. Alliansen krysser den ene røde linja etter den andre, og risikerer atomkrig og hele planetens ødeleggelse.

Styringsklassene opptrer med den samme hensynsløsheten mot deres egne befolkninger. Mens hundrevis av milliarder strømmer inn i opprusting og de superrikes lommer, desimerer inflasjonen arbeidernes lønninger. «Profitter før liv»-politikken under pandemien har kostet mer enn to millioner menneskers liv bare i Europa. Millioner flere lider av de langsiktige konsekvensene. Kapitalismen har ingenting igjen å tilby arbeiderne annet enn sykdom, nedskjæringer og krig.

Motstanden vokser på tvers av hele kontinentet. I Frankrike har millioner deltatt i streikene mot Macron-regjeringens pensjonskutt, og gått til opprør mot politiets morderiske angrep. I Storbritannia slåss hundretusener mot streikeforbud, i Tyskland streiker postarbeidere, offentlig ansatte og jernbanearbeidere mot lønnsplyndring. SGP stiller i Europa-valgene for å forene denne bevegelsen internasjonalt, og for å bevæpne den med et sosialistisk perspektiv.

Streikende foran Frankfurt-sentralstasjon

Stopp krigen

Krigen i Ukraina dreier seg ikke om «frihet» og «demokrati», men – som i krigene i Afghanistan, Irak, Libya og Syria – om råvarer, markeder, billig arbeidskraft og verdensmakt. USA, Tyskland og de andre NATO-maktene er ute etter å kontrollere Ukraina og få underlagt seg Russland, for å plyndre de to landenes enorme naturressurser, og forberede for en krig mot Kina.

Tysklands styringsklasse gjenoppliver de samme krigsmålene fra de to verdenskrigene, og organiserer den største gjenopprustingen siden Hitler. Om styringsklassen for 80 år siden la Europa i ruiner, er den nukleære ødeleggelsen av hele planeten nå nært forestående. Det er ikke bare Russland og Kina det gjelder. De gamle fiendtlighetene mellom NATO-maktene bryter også igjen ut – mellom Tyskland og USA, men også innen Europa. Mens Berlin forsøker å organisere Europa under sitt lederskap, forverres konfliktene med Frankrike, Storbritannia og Polen.

Stedfortrederkrigen i Ukraina er del av imperialistmaktenes kamp om en omfordeling av verden, som blir stadig mer voldelig og blodig. Den har nå gått inn i gravitasjonsfeltet for total krig, det vil si en krig med ubegrensede ødeleggelser, av fullstendig misaktelse av menneskeliv, som alle samfunnssfærer er underordnet.

Som på 1930-tallet betyr ekstern krig diktatur og fascisme internt. I Ukraina reiser regjeringen monumenter over nazikollaboratører, og bevæpner fasciststyrker som Azov-bataljonen. I Tyskland promoterer og tildekker myndighetene på høyeste nivå høyreorienterte terroristnettverk i politiet, Bundeswehr (de væpnede styrker) og etterretningstjenestene. Alle etablissementspartiene integrerer det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD) inn i parlamentarisk arbeid, og implementerer deres reaksjonære program for statsopprusting, brutalitet og flyktningehets. Med fascistenes bistand skal alle som motsetter seg krigspolitikken og de sosiale angrepene intimideres.

Kampen mot krig må også rettes mot Putin-regimet. NATO provoserte fram krigen i Ukraina, men det berettiger ikke Russlands umenneskelige og reaksjonære militære handling. Putin-regimet representerer de russiske oligarkenes interesser, som har plyndret Sovjetunionens sosiale eiendom og nå er rasende over at imperialistranerne selv ønsker å få kontroll over den.

Krigen er resultatet av det stalinistiske byråkratiets oppløsing av Sovjetunionen. Kapitalismens restaurering betydde ikke «historiens ende», men innledet snarere en ny æra av kriger og revolusjoner.

Ukrainas spesialoperasjonsstyrker avfyrer en 122 mm haubitser D-30 mot russiske stillinger i regionen Kherson, Ukraina, tirsdag 13. juni 2023. [AP Photo/Felipe Dana]

Den eneste sosiale kraften som kan forhindre en ny verdenskrig er den internasjonale arbeiderklassen – det vil si, det store flertallet av verdens befolkning, som i dag er mange flere og langt mer sammenkoblet enn noen gang før. Sammen med sine søsterpartier i Den fjerde internasjonale bygger SGP en verdensomspennende sosialistbevegelse mot krig, og dens årsak, kapitalismen.

  • Stopp NATO-krigen i Ukraina! Ingen sanksjoner og våpenleveranser!
  • To verdenskriger er nok! Stopp krigshisserne!
  • € 100 milliarder til barnehager, skoler og sykehus i stedet for til opprusting og krig!

For De forente sosialistiske stater av Europa!

Hvert område av det sosiale livet er underordnet krigen og de rikes profittbegjær. Mens utleggene for våpen går gjennom taket, ble helsebudsjettet allerede i fjor kuttet med to tredjedeler, midt under pandemien. Nå forberedes det ytterligere nedskjæringer. Forferdelige inflasjonsnivåer desimerer arbeidernes lønninger, og hundretusener mister deres arbeid.

Millioner av mennesker lever allerede i dyp fattigdom og må daglig slite for å få endene til å møtes. Ifølge EUs statistikkbyrå (Eurostat) har andelen personer i Tyskland som står i fare for å falle ut i fattigdom og sosial ekskludering de tre siste årene økt med 3,6 prosent, opp til 20,9 prosent av befolkningen, eller 17,3 millioner mennesker. Gjennomsnittet i EU er 21,7 prosent. Samtidig eksploderer de superrikes formuer.

Motstanden mot sosial ulikhet vokser over hele Europa. Kontinentet opplever et enormt oppsving av antall streiker og protester. Dette er ikke uttrykk for en serie nasjonale fagforeningskamper som kan løses gjennom forhandlinger med den ene eller den andre kapitalistregjeringen, men en internasjonal politisk kamp der arbeidere i alle land reiser lignende forlangender. Arbeiderne møter diskrediterte og breit foraktede regjeringer som responderer med anvendelse av politi og rettsvesen.

Opprørsbevegelsen i Frankrike har framfor alt gjort det klart at arbeiderklassen er konfrontert med statsmakten, og ikke kan få håndhevet noen av sine forlangender uten å velte regjeringen. Fagforeningene spiller en sentral rolle i å forsvare regjeringen og undertrykke arbeidernes kamper. De isolerer kampene i henhold til land og bransjer, og påtvinger arbeiderne reallønnskutt og oppsigelser.

Streikende, der de marsjerte under en demonstrasjon tirsdag 14. januar 2020, i Marseille, Sør-Frankrike. Jernbanearbeidere, lærere, leger, advokater og andre sluttet seg tirsdag til den andre landsomfattende dagen med protester og streiker, for å fordømme Frankrikes president Emmanuel Macrons planer om å revidere pensjonssystemet. [AP Photo/Daniel Cole]

SGP støtter derfor dannelsen av uavhengige grunnplankomitéer for å forene arbeidere på tvers av landegrensene i kampen mot nedskjæringer og krig. Komitéene må ta streikene over i egne hender. De må bygges opp som nye organer for arbeiderne til å kunne føre en kamp for politisk makt.

En slik bevegelse må rettes mot selve kapitalismen. Krigen i Ukraina har vist at den fredelige foreningen av Europa under kapitalismens betingelser er en reaksjonær illusjon. EU blir gjenopprustet til tennene, fører krig mot Russland og tjener over hele kontinentet som et instrument for angrepene på arbeidere.

EUs reaksjonære karakter er spesielt tydelig i flyktningepolitikken. «Festning Europa», som stadig utvides med murer, piggtrådgjerder og umenneskelige fangeleirer ved unionens ytre grenser, dreper tusenvis av flyktninger. Ifølge offisielle tall har mer enn 20 000 mennesker de siste 10 årene druknet i Middelhavet. Dette er en bevisst politikk for massemord, for å avskrekke flyktninger som flykter fra krig, sosiale ødeleggelser og nød og elendighet.

Arbeidere må sette perspektivet for De forente sosialistiske stater av Europa opp mot et EU av banker og storselskaper, massedød og krig. Krigen kan ikke bli avsluttet, liv kan ikke reddes og lønningene kan ikke forsvares, uten å få brutt bankenes og selskapenes makt og få satt dem under demokratisk kontroll. I stedet for å skyte på hverandre må russiske og ukrainske arbeidere, så vel som arbeidere over hele Europa, slåss for dette perspektivet mot krigshisserne i deres egne land.

  • Liv i stedet for profitter!
  • Forsvar alle arbeidsplasser! 30 prosent høyere lønninger for alle, og automatisk kompensasjon for inflasjonen!
  • Ekspropriering uten kompensasjon av husleiehaier, energiselskaper og krigsprofitører!
  • Mot et EU av banker og storselskaper, massedød og krig! For De forente sosialistiske stater av Europa!

Arbeidere trenger deres eget parti

Disse kravene kan ikke realiseres med appeller til makthaverne, fordi alle kapitalistpartier støtter krigen og de sosiale ødeleggelsene. Die Grünen (De grønne), partiet som mer enn alle de andre taler for velstående sjikt av middelklassen, var pasifister så lenge det samsvarte med Tysklands stormaktsinteresser. Etter at partiet deltok i organiseringen av den første tyske angrepskrigen siden Hitler, mot Serbia i 1998, har Die Grünen blitt de verste militaristene.

Die Linke (Venstrepartiet) støtter også sanksjonspolitikken mot Russland og krigskursen. Dette partiet, som stammer fra det stalinistiske statspartiet (SED) i Øst-Tyskland, legemliggjør apparatets konsentrerte forakt for arbeidere på grunnplanet. Die Linkes europeiske søsterpartier, Syriza i Hellas og Podemos i Spania, har håndhevet EUs politikk for sosiale nedskjæringer og krig, mot en massiv motstand. Die Linke’s Wagenknecht-fløy har heller ingenting med antimilitarisme å gjøre. Denne partifløyen kritiserer krigen mot Russland utelukkende ut fra et nasjonalistisk ståsted, og mener USA er den virkelige fienden tysk-europeisk opprusting må rettes mot.

Bare SGP slåss konsekvent mot militarisme, fascisme og krig. Vi streber ikke etter lukrative stillinger, men bruker Europa-valgene og eventuelle seter i Europaparlamentet til å motarbeide de krigførende partiene. Vi advarer om de enorme farene, og organiserer motstanden mot dem.

Ved å gjøre det baserer vi oss på perspektivet for internasjonal sosialisme. Som den tyske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) står vi i marxismens tradisjon – etter August Bebel, Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, den russiske Oktoberrevolusjonen og Leo Trotskijs Venstreopposisjon mot stalinismen.

Det er på høy tid å gå til handling og bygge et nytt sosialistisk masseparti som en gang for alle eliminerer kapitalismens onder. Vi oppfordrer alle som ikke lenger vil tolerere grov sosial ulikhet, ødeleggelsen av helse- og utdanningssystemet, og den nukleære ødeleggelsen av vår planet: Del denne uttalelsen så vidt og breit som mulig, og støtt SGPs valgkampanje!

Loading