Socialist Equality Party (USA) avholdt fra søndag 30. juli til fredag 4. august partiets International Summer School, som arrangeres hvert andre år. Skolen var viet en detaljert gjennomgang av trotskistbevegelsens historie, og helt spesifikt den 33-år-lange perioden fra grunnleggelsen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – i 1953, og til bruddet med nasjonal-opportunistene i Workers Revolutionary Party (WRP) i løpet av årene 1985 og 1986.
Skolen ble avholdt online, som tillot deltakelse av medlemmer fra alle ICFI-seksjonene og de sympatiserende gruppene. Alle forelesningene og diskusjonene ble simultanoversatt ved bruk av KI-baserte teknologier, og tekstet på åtte forskjellige språk. SEP-lederskapet anser det forøvrig utilrådelig, til det punkt å være uansvarlig, å avholde et stort, ukelangt møte med fysisk tilstedeværelse midt under en pandemi, når et trygt og effektivt online-alternativ eksisterer.
Det ble holdt 12 forelesninger i løpet av seks dager, av ledende medlemmer av ICFI og støttegrupper fra 10 land. Disse forelesningene vil i løpet av de kommende ukene bli publisert på World Socialist Web Site, som begynner i dag med publiseringen av introduksjonsforelesningen, «Leon Trotsky and the Struggle for Socialism in the Epoch of Imperialist War and Socialist Revolution», holdt av David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd og nasjonal styreleder for SEP. [O. anm.: pga. omfanget vil norske oversettelser bli selektert og tidsforskøvet.]
Åpningsrapporten påminnet gjennomgangen av trotskistbevegelsens historie som ble presentert på 2019-sommerskolen. Det ble i åpningsrapporten i 2019 identifisert fem distinkte faser i trotskistbevegelsens historie. De fire første var: 1) Fra grunnleggelsen av Venstreopposisjonen i 1923 fram til grunnleggelsen av Den fjerde internasjonale (FI) i 1938; 2) Fra grunnleggelsen av Den fjerde internasjonale fram til dannelsen av Den internasjonale komitéen (ICFI) i november 1953; 3) Fra dannelsen av ICFI fram til det endelige bruddet med nasjonal-opportunistene i WRP i 1986; og 4) Perioden etter bruddet med WRP.
Åpningsrapporten i 2019 hevdet at den femte fasen, nå underveis, ville karakteriseres av en enorm intensivering av kapitalistkrisa, eskalering av klassekampen og veksten av ICFIs politiske innflytelse.
Forelesningene på 2023-skolen var fokusert på den tredje fasen i trotskistbevegelsens historie. Det var en periode med intens konflikt innen ICFI, der trotskistene førte en langtrukken kamp mot forskjellige former for pabloistiske likvideringstiltak, som benektet arbeiderklassens revolusjonære rolle og forsøkte å underordne Den fjerde internasjonale til stalinisme, sosialdemokrati og borgerlige nasjonalistbevegelser.
David Norths åpningsrapport satte tonen for uka i sin helhet. Den begynte med å dedikere skolen til Wije Dias’ liv og minne, som i 35 år hadde stillingen som generalsekretær for Sri Lankas ICFI-seksjon, fram til hans død 27. juli 2022. Der North hyllet kamerat Wije rettet han oppmerksomhet til den sentrale rollen han spilte i lederskapet av den srilankiske trotskistbevegelsen i mer enn seks tiår. «Av Wijes framragende karakteregenskaper var hans ubegrensede og ikke-påtatte personlig mot, og hans urokkelige forpliktelse til politiske prinsipper,» sa North. «Dette ble erkjent selv av hans politiske motstandere, som når de var i hans nærvær ikke kunne unngå å føle en viss skam over deres egen opportunisme.»
North reiste så spørsmålet: I hvilken grad har evalueringen fra 2019, av et nytt stadium i trotskistbevegelsen, blitt bekreftet? Han sa: «Når vi ser tilbake på de fire siste årene er det et ubestridelig faktum at 2019-skolen fant sted akkurat under opptakten av en massiv eskalering av imperialismens økonomiske, politiske og sosiale krise.» Denne krisas hovedelementer inkluderer utbruddet av den globale Covid-19-pandemien i de første månedene av 2020; det fascistiske kuppforsøket i USA 6. januar 2021; Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022, som ble framprovosert av, og siden uopphørlig eskalert av USA-NATO-imperialistmaktene; og et stort oppsving i arbeiderklassens kamper over hele verden.
Der North rettet oppmerksom på den ekstreme hensynsløsheten lagt for dagen av Biden-administrasjonen i gjennomføringen av krigen med Russland, understreket han at den må forstås som del av den amerikanske styringsklassens langtrukne bestrebelse for å kompensere for dens forverrede globale økonomiske posisjon med militær makt. Han forklarte: «Opprettholdelsen av USAs sentrale rolle i global geopolitikk, for ikke å snakke om landets streben etter hegemoni, er helt og holdent forbundet med å opprettholde den amerikanske dollaren som verdens udiskutable reservevaluta.»
North understreket ikke bare omfanget av kapitalistkrisa, men den essensielle rollen til ICFI og dens publikasjon, World Socialist Web Site, i å besørge et perspektiv og orientering for arbeiderklassen. Utvidelsen av ICFIs politiske autoritet de fire siste årene kan sees i organisasjonens sentrale rolle i å avsløre New York Times’ 1619 project; mobiliseringen av opposisjon mot styringsklassens pandemipolitikk, medregnet grunnleggelsen av Globale arbeideres gransking av Covid-19-pandemien; kampanjen blant arbeidere og ungdom mot USA-NATO-krigen mot Russland over Ukraina, og gjenoppblomstringen av fascisme internasjonalt; og den voksende støtten til nettverket Internasjonale arbeideres allianse av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – initiert av ICFI i 2021.
Deretter oppsummerte han den grunnleggende politiske oppfatningen som motiverte skolen. «Vårt arbeid går ut fra det fundamentale og historisk verifiserte premisset at arbeiderklassen er den grunnleggende revolusjonære kraften i samfunnet, i stand til – i kraft av sin objektive rolle i produksjonsprosessen – å omvelte kapitalistsystemet. Hvorvidt eller ikke arbeiderklassen kan oppnå nivået av politisk selvbevissthet og forståelse for sine historiske oppgaver, er ikke et anliggende for tomme spekulasjoner. Hva som kan eller ikke kan oppnås vil avgjøres i praksis. Det er uten tvil sant at revolusjoner har lidd nederlag. Men det har vist seg – framfor alt i erfaringen av Oktoberrevolusjonen i 1917 – at arbeiderklassen, gitt det nødvendige lederskapet, kan omvelte styringsklassen.»
Et slikt lederskap må, framfor alt, være basert på en forståelse av arbeiderklassens enorme erfaringer gjennom 1900-tallet, som har blitt bevisst gjennomgått og utkjempet i trotskistbevegelsens historie.
North sa det å møte utfordringene i en revolusjonær periode «krever større oppmerksomhet på partimedlemskapets utdanning. Det viktigste elementet i denne utdannelsen er å heve kadrenes kunnskap og forståelse av trotskistbevegelsens historie.» Han fortsatte,
For marxistbevegelsen har historisk kunnskap alltid vært fundamentet for revolusjonær praksis. Assimileringen av historisk erfaring er grunnlaget for en teoretisk styrt praksis, som må overskride en pragmatisk tilnærming til politikk, som generelt tar individuell erfaring og personlige inntrykk som utgangspunktet for politisk aktivitet.
Helheten av sommerskolen ble animert av dette perspektivet. Et kontinuerlig tema var relasjonen mellom revolusjonær praksis og historie. I så henseende var skolen helt unik. Det er ikke én eneste annen politisk tendens som kan besørge en objektiv og ærlig redegjørelse for dens rolle og politiske posisjoner over det siste tiåret, enn si det siste århundret. Organisasjoner som Syriza i Hellas, Podemos i Spania, Die Linke (Venstrepartiet) i Tyskland, og Democratic Socialists of America i USA baserer deres politikk på den ene pragmatiske manøveren etter den andre, med hvert svik uunngåelig etterfulgt av et ytterligere byks til høyre.
Forelesningene gjennomgikk ei rekke kritisk viktige erfaringer, deriblant det politiske grunnlaget for Trotskijs grunnleggelse av Den fjerde internasjonale (FI) i 1938; etableringen av ICFI i kampen mot pabloist-likvideringstiltakene i 1953; Den cubanske revolusjonen og ICFIs motstand mot castroisme og småborgerlig nasjonalisme; «Det store sviket» på Sri Lanka da LSSP ble med i en borgerlig regjering i 1964; de komplekse politiske anliggendene involvert i bruddet med OCI i Frankrike i 1971; marxistkritikken av Ernest Mandels økonomiske «nykapitalistiske» teorier; bruddet med Tim Wohlforth i 1974 og fornyelsen av kampen mot pabloisme i Workers League, SEPs forløperorganisasjon; opprinnelsen og utviklingen av etterforskningen Sikkerhet og Den fjerde internasjonale av attentatet på Trotskij, initiert i 1975; og de filosofiske og politiske anliggendene involvert i bruddet med Workers Revolutionary Party i årene 1985 og 1986.
Den kollektive gjennomgangen av denne historien ble ikke foretatt fra standpunktet passiv kontemplasjon, men revolusjonær handling. Alle forelesningene og diskusjonene i løpet av skolen var gjennomsyret av forståelsen av at fortidens erfaringer er grunnlaget for å orientere arbeiderklassen i nåtiden. Historien er i så henseende en aktiv kraft i kampen for å bygge en politisk bevegelse i arbeiderklassen for å ta makten, avskaffe ulikhet, få slutt på imperialistkrig og omorganisere det sosiale og økonomiske livet på grunnlaget av sosialisme.
Vi oppfordrer alle våre lesere til nøye å studere rapportene fra SEP International Summer School og gjøre dem til grunnlaget for deres egen politiske utdanning.