Delta på bilarbeidernes internasjonale online-møte, søndag kl. 21:00 norsk tid, for å diskutere hvordan man kan bekjempe jobbmassakren i bilindustrien. Registrer deg her for å delta.

Registrer deg for SMS-oppdateringer om Detroit Three-kontraktskampen, med en SMS til AUTO tlf. nr.: (866) 847-1086.

Der arbeidskontrakter utløper for 170 000 bilarbeidere i USA og Canada, må det nå meldes en presserende viktig advarsel: Det som forberedes er ikke en arbeidskontrakt, det er en dødsattest for hundretusenvis av arbeidsplasser i Nord-Amerikas bilindustri,og forøvrig millioner av jobber ellers i verden. For å kunne motsette seg dette må arbeiderne ha alle faktaene på bordet, slik at de kan utvikle en strategi for å forsvare deres arbeidsplasser og levestandarder.

De fleste arbeidere har hørt om overgangen til produksjon av elektrodrevne kjøretøy (electric vehicles; EV), men svært få forstår implikasjonene. UAW-byråkratiet snakker vagt om en «rettferdig overgang», men skjuler den nakne virkeligheten fra deres medlemskap: Denne en-gang-i-århundret-industriovergangen truer å eliminere halvparten, eller mer enn halvparten av alle arbeidsplasser i USAs bilindustri i løpet av de neste fem til 10 årene, ifølge industrirapporter og bransjeeksperters forskning.

Bilselskapene har allerede satt opp lister over fabrikkanlegg som skal stenges ned, og mange arbeidere har allerede fått målskivene satt på ryggen uten engang å vite det.

UAW-president Shawn Fain innrømmet i et intervju 28. august på fabrikkanlegget Louisville Assembly Plant i Kentucky at det er mange fabrikker hvor «vi ikke vet hva som er i vente for dem». Mange fabrikkanlegg «har ei usikker, ustabil framtid», sa han, selv om han ikke svarte på et spørsmål om planer for å sikre framtidig arbeid, utover å hevde: «Vi sikrer det ved forhandlinger».

Bilarbeidere ved «the Big Three» [GM, Ford og Stellantis] og hos alle leverandørene av bildeler, vil gjerne vite: Hvilke fabrikkanlegg er planlagt nedlagt? Er det allerede tatt en beslutning om å slette min jobb?

Arbeidere må forstå de følgende faktaene for å kunne forberede seg for kampen om den globale bilindustriens framtid.

Bilindustriens kommende transformasjon

Det anslås at mer enn halvparten av markedet for global bilproduksjon innen 2040 vil være EV-produksjon. Verdens elbilsalg i 2020 var 3 millioner enheter, som bare to år seinere var nesten firedoblet, til over 10 millioner i 2022. Det internasjonale energibyrået (IEA) forutser at det globale elbilsalget innen 2030 vil mer enn tredobles, til over 35 millioner enheter. Årlige salgstall for elbiler i USA anslås å stige fra 300 000 i 2020 til 1,7 millioner per år innen 2023 er omme.

Dersom bilselskapene får deres vilje vil dette kollosale skiftet gå på bekostning av arbeiderne som nå produserer biler og kjøretøy med forbrenningsmotorer, internal combustion engine (ICE). Fordi det kreves langt mindre arbeidstid å produsere elbiler enn ICE-kjøretøy, planlegger bilselskapenes direktører å gjennomføre denne overgangen ved sløye hundretusenvis av arbeidsplasser i USA og Canada, og ytterligere millioner av arbeidsplasser ellers i verden.

Jim Hackett, tidligere administrerende direktør for Ford, sa i 2017: «Produksjonen av elkjøretøy vil bety at bilfabrikker kan ha et sluttmonteringsareal som er halvparten av dagens størrelse, krever halvparten av kapitalinvesteringen, og krever 30 prosent færre arbeidstimer per produsert enhet.» Jim Farley, selskapets nåværende adm. dir., sa tidligere i år: «Noen steder har vi absolutt for mange mennesker, ingen tvil om det.»

Og ifølge Reuters: «Bernd Osterloh, Volkswagenkonsernets øverste representant for den samlede arbeidsstyrken, sa elektrodrevne bilers powertrain, dvs. motor- og drivakselsystem, bare har en sjettedel av komponentene sammenlignet med varianter med en forbrenningsmotor.» Reuters refererte Osterloh, der nyhetsbyrået skrev: «En bilbatterifabrikk krever bare en femtedel av arbeidsstyrken sammenlignet med et fabrikkanlegg som produserer forbrenningsmotorer.»

Ifølge en 2021-rapport fra den europeiske deleleverandørindustrien European Association of Automotive Suppliers, kommer 500 000 bilarbeidere til å miste jobben bare i Europa innen 2040, deriblant 121 000 i Tyskland, 74 000 i Italia, 72 000 i Spania og 56 000 i Romania. Ei separat konsulentgruppe, Ifo Institute for Economic Research, forutser tap av 215 000 arbeidsplasser i Tyskland innen 2030, som utgjør 40 prosent av landets bilarbeidere. Analyseselskapet Arthur D. Little Japan forutser at 84 000 arbeidere der i landet får sparken innen 2050, og en topplassert fagforeningsfunksjonær i det sørkoreanske selskapet Hyundai forutser at 70 prosent av alle bilarbeidere i Sør-Korea snart vil miste deres jobb.

Innvirkningen på USA vil være forødende. Brett Smith, direktør for teknologi ved det USA-baserte Center for Automotive Research, sa: «Bilindustrien gjennomgår snart en overgang ulikt noe vi noen gang har sett. Det er en stor sannsylighet for at det vil bli færre som bygger disse bilene, færre som bygger delene til disse bilene, og det vil skape utfordringer i noen lokalsamfunn som er basert på bilproduksjon.»

«Færre» er et underdrivelse. Et enormt antall amerikanske bilarbeidere, uavhengig av om de jobber for et Big Three-selskap eller er medlemmer av UAW, som alle står i fare for å miste deres jobb i umiddelbar framtid.

Spådommene varierer fra ille til det verre. En «optimistisk» studie fra Economic Policy Institute forutser 75 000 arbeidsplasser i bilindustrien slettet bare i USA i løpet av de syv neste årene, derav 33 000 jobber med montering og sammenstilling, og 41 000 jobber i prduksjonen av komponenter.

Men dersom det å produsere elbiler tar 30 prosent mindre arbeidstimer, og dersom det å bygge et bilbatteri bare krever 20 prosent av antallet arbeidere som kreves for å bygge en forbrenningsmotor, da vil nedbemanningen i USA de kommende årene sannsynligvis bli nærmere 500 000. I begge tilfeller vil masseoppsigelser skape et kappløp mot bunnen, om jobbene i elbilfabrikkene. Økningen i arbeidsledigheten vil drive fram et nedadgående press på lønningene, ikke bare i bilindustrien men i hele økonomien – som nettopp er den amerikanske styringsklassens målsetting.

Forøvrig vil angrepene på arbeidsplasser bli kombinert med brutale kutt i arbeidskostnadene, der Big Three-selskapene prøver å kunne konkurrere med nyere EV-produsenter i USA, som Tesla, der lønninger og rettighetsytelser, som helseforsikringer og pensjonsbidrag, er langt lavere.

Hvorfor har ikke arbeidere blitt advart?

UAW har i årevis visst at dette var i vente, og fagforeningen skjuler nå for arbeiderne hvor presserende faren er for deres arbeidsplasser og levebrød.

UAW-forskningsdirektør Jennifer Kelly sa det rett ut i 2018: «Arbeiderne som lager motorer og girkasser i dag, deres jobber vil bli eliminert når vi går over til elektrodrevne kjøretøy. Vi ser på et betydelig nettotap av arbeidsplasser bare i denne teknologiovergangen.»

Ifølge et UAW 2020-plandokument om elektrodrevne kjøretøy, vil dagens arbeidere som produserer drivverk og forbrenningsmotorer være de som først føres til huggstabben. «Skiftet over til produksjon av EV-drivverk besørger også en utfordring for ansettelsen av arbeidere som i dag lager forbrenningsmotorer, girkasser, eksossystemer og drivstoffsystemer,» står det i dokumentet, og det legges til: «Et forskningsoppdrag bestilt av [den sveitsiske investeringsbanken] UBS om sammenstillingen av en Chevy Bolt fant at EV-drivverket hadde over 80 % færre bevegelige deler enn et sammenlignbart drivverk med forbrenningsmotor, og ytterligere forbedret teknologi og design vil tillate større EV-drivverkintegrering, som vil føre til enda færre deler.»

Dersom dette er tilfelle, hvorfor har da UAW-byråkratiet tillatt selskapene å stenge ned fabrikker som Romeo-motorfabrikken i Michigan og Belvidere Assembly i Illinois?

UAW-byråkratiet har gjort det klart at det ikke vil bekjempe fabrikknedleggelsene. Byråkratiet gikk i flere tiår med på å stenge ned det ene fabrikkanlegget etter det andre, og nå er det flere i vente, på tvers av hele bilindustrien.

Automotive News forklarer at selv om motor- og monteringsarbeidere har størst risiko for å miste jobbene, vil de som produserer mange andre kritiske deler også få sparken. «Elektrodrevne kjøretøy drives av e-aksler, som består av motorer, omformere og andre komponenter,» forklarte bransjetidskriftet. «Fordi e-aksler ikke på langt nær er så fulle av deler som det forbrenningsmotorer er, vil framveksten av elbiler minimere betydningen av bilindustripyramidene og senke adgangsbarrieren for nykommere fra andre sektorer.»

Administrerende direktør for bildelprodusenten Bosch sa i 2021 at overgangen til EV kan bety at ni av 10 arbeidere som produserer enkelte deler kommer til å miste deres jobber, over hele verden. Og ifølge den japanske næringslivskanalen Nikkei: «Volkmar Denner, adm. dir. for den tyske bildelleverandøren Robert Bosch sa at der det tar 10 personer å lage en drivstoffinnsprøytningsenhet for en motor, kreves det én enkelt person å produsere en elmotor. Volkswagen og Daimler vil kutte ned antallet fabrikkansatte som del av deres omfavnelse av elbiler.»

Realiteten er at ingen bilarbeiders jobb er trygg fra rundene av permitteringer som er på horisonten for de kommende måneder og år.

Global konkurranse og kappløpet til bunnen

For det politiske etablissementet er overgangen til elbiler nødvendig for å drive opp profitter og utkonkurrere amerikanske selskapers rivaler i Europa, Japan, Sør-Korea og spesielt Kina.

Financial Times advarte 28. august for at kinesiske elbil-batteriprodusenter «har kjørt fra deres bilbatteririvaler i Sør-Korea og Japan, og etterlatt USA og Europa til å fundere på hvordan de kan fyre opp en elbilindustri uten å basere seg på Kina for den viktigste og mest kostbare brikken i puslespillet.»

Denne pådriveren for å undergrave deres globale konkurrenter og opprettholde deres enorme profitter presser de amerikanske bilselskapene til dramatisk å intensivere deres utbytting av bilarbeiderne.

Ifølge en juli-rapport fra Bloomberg, om årets kontraktskamp: «Ford jakter spillerom for deres $ 50 milliarder-plan for å øke deres EV-produksjon med en faktor på 15, til 2 millioner enheter i året innen utgangen av 2026. Selskapet vil ha anledning til å flytte arbeidere rundt til fabrikker som bygger de mest etterspurte modellene, enten de er elektrodrevet eller med tradisjonell motor med internforbrenning, ifølge Ford-kilder som ba om anonymitet for å diskutere interne anliggender. Den nåværende UAW-kontrakten begrenser Fords mulighet til fleksibel produksjon,» ble det sagt.

Dette betyr at Big Three-selskapene ikke har til hensikt å slutte med nivå-ansettelser eller midlertidige arbeidskontrakter. De bestreber seg i stedet for å forvandle hele bilindustrien til en fleksibel, Uber-lignende arbeidsstyrke med liten eller ingen jobbsikkerhet, og med forbehold om å flytte arbeidere fra by til by, og fra fabrikkanlegg til fabrikkanlegg, i henhold til hva selskapet tjener mest på.

Forberedelser for krig

Den amerikanske regjeringen har støttet selskapene i dette kappløpet til bunnen, og har oppmuntret dem med milliarder i kostnadsfrie lån. Biden-administrasjonen lånte for eksempel Ford $ 9,2 milliarder for å bygge elbilbatterifabrikker med det sørkoreansk selskapet SK On, i sørstatene.

Biden-administrasjonen har skrytt av sin rolle i å «akselerere overgangen til EV», vedta lovgivning som forlanger at to tredjedeler av innenlandske biler innen 2040 skal være elbiler og besørger penger til selskaper som produserer litium og andre kritisk viktige mineraler nødvendige for elbiler og mikrochips. Biden kalte i oktober 2022 overgangen «kritisk viktig» fordi «akkurat nå produseres 75% av bilbatterier i Kina». Biden beskyldte Kina for å «underby amerikansk produksjon med deres urettferdige subsidier og handelspraksis» og for å beslaglegge «en betydelig del av (bilbatteri-) markedet».

Den amerikanske regjeringen anser bestrebelsen for å bygge en innenlandsk forsyningslinje for elbiler og sikring av tilgangen til kritisk viktige mineraler nødvendige for produksjonen av mikrochips og halvledere som et spørsmål av militær nødvendighet, for ikke lenger å måtte basere seg på Kina for produksjonen av militært utstyr, og for å opprettholde en industriell base. Strategien 2021 National Defense Authorization Act som ble vedtatt av Kongressen var innrettet på å undergrave Kinas dominans av feltet sjeldne jordmineraler, mikrochips og EV-produksjon.

Styringsklassens pådriver for å dominere verdensmarkedene og undertrykke sine konkurrenter under kapitalismen fører uunngåelig til imperialistkrig. Forberedelsene for krig med Kina er så langt framskredne innen militær-etterretningsapparatet at firestjernerluftvåpengeneral Michael Minihan i et notat fra januar 2023 sa han trodde USA ville være involvert i en fullskala krig med Kina innen 2025. En slik krig mellom atomvåpenbestykkede makter vil sannsynligvis bety slutten på den menneskelige sivilisasjon.

UAW-byråkratiets rolle og mål

UAW-byråkratiet tilnærmer seg dette kritiske vendepunktet, ikke fra synspunktet om hvordan å forsvare arbeideres arbeidsplasser, men fra standpunktet om hvordan de kan forsvare deres egne privilegier, avledet fra arbeidernes kontingentpenger og fra deres kompisrelasjoner med selskapsledelsen. UAW har mer enn $ 1,1 milliarder i finanseiendeler, som fagforeningen anvender som et personlig slush-fond for å betale hundrevis av byråkrater sekssifrede lønninger.

UAW hevder de vil at overgangen til produksjon av elbiler skal være «rettferdig», men det er under kapitalismen ganske enkelt ikke mulig, da systemet opprettholder private selskapers «rett» til å stenge ned fabrikker, flytte produksjonen og utarme arbeiderne.

Fain utfordrer ikke denne såkalte retten, og den nye UAW-administrasjonen gjorde ingenting for å utfordre nedleggelsen av Belvidere-fabrikken. Som Illinois-radiostasjonen WJBD i april bemerket: «På spørsmål om nedstengingen av Belvidere-fabrikkanlegget var ei rød linje for fagforeningen, som ville provosere fram en streik, sa Fain han ikke ønsket å snakke om fagforeningens planer.»

UAW er imidlertid interessert i å få tilgang til arbeideres kontingentpenger, og i mange tilfeller er bilselskapene villige til å bringe inn UAW-apparatet for å bidra til disiplineringen av arbeidsstyrken. Elbilbatteriselskapet The Metals Company signerte eksempelvis en nøytralitetsavtale med UAW i september 2022, et trekk UAW bemerket ville «styrke forsyningskjeden for kritisk viktige mineraler og ... legge grunnlaget for en bærekraftig produksjon av elbilbatterier, samtidig som det skapes en vei til flere gode fagorganiserte arbeidsplasser i USA.»

UAW-byråkratiet gikk også med på å ekskludere Big Three’s joint venture-bilbatterifabrikk fra den nasjonale UAW-kontrakten ved fabrikkanlegget Ultium Cells i Lordstown, Ohio, i bytte mot en midlertidig avtale. UAWs «interimsavtale» med joint venture-foretaket GM-LG Energy aksepterte fattigdomslønninger som ligger langt etter lønningene ved det nedlagte fabrikkanlegget Lordstown Assembly, som før det ble stengt ned i 2019 sysselsatte 4 500 arbeidere.

Disse trekkene oppmuntres av Biden-administrasjonen, som også anser fagforeningsbyråkratiene som nødvendige for å forhindre streiker og få økt produktiviteten. Finansdepartementet ga 28. august ut en rapport som «beskriver hvordan en politikk for å styrke fagforeningene» kan «støtte breiere økonomisk vekst» og føre til «økt produktivitet», samtidig som rapporten tar for seg «den gjennomgripende fornemmelsen av forverring» av levekår blant breiere seksjoner av befolkningen.

I hvem sine interesser skal overgangen til produksjonen av elbiler gjennomføres?

Denne virkeligheten fører til kritisk viktige konklusjoner. Grunnplanet står overfor en jobbmassakre som vil utradere hele byer og tettsteder, om det tillates å finne sted.

Bilselskapene og Biden-administrasjonen jobber sammen for å blåse opp profittene på arbeidernes bekostning, samtidig som UAW-byråkratiet ikke forhandler med selskapene på arbeidernes vegne, men bare for å sikre deres egne parasittiske interesser og sikre seg nye kilder til kontingentpenger.

Republikanere som opponerer mot overgangen til EV-produksjon, deriblant Trump og figurer nært Trumps fascistrådgiver Stephen Miller, motsetter seg ikke denne overgangen på grunn av dens negative innvirkninger for arbeiderne, men fordi de opponerer mot enhver begrensning på selskapenes «rett» til å gjøre seg profitter og utbytte arbeidsstyrken. Disse selskapsagentene bagatelliserer betydningen av klimaendringene, som har hatt en ødeleggende innvirkning på arbeiderklassen og truer verden med ekstreme værbetingelser og katastrofehendelser som arbeiderklassesamfunn ikke er forberedt for.

Trump og andre av Det republikanske partiets politikere – alle hensynsløse forsvarere av profittsystemet – har absolutt ingen bekymring for arbeideres jobber og velvære. De søker heller å få fanget opp den utbredte harmen i arbeiderklassen over nedskjæringene av arbeidsplasser og få avledet den over i en høyreorientert, nasjonalistisk retning.

Det kan ikke bli noen «rettferdig overgang» til produksjonen av elbiler under kapitalismen. Det som er nødvendig er at hele bilindustrien tas ut av bilselskapenes hender og settes under offentlig eierskap og arbeidernes demokratiske kontroll. Grunnplanets bilarbeidere må operere bilindustrien, uten direktørene og aksjonærene, for å sikre at den globale bilproduksjonen organiseres for å imøtekomme menneskelige behov, ikke for å generere privat profitt. Dette krever den internasjonale enheten av hele verdens bilarbeidere, som alle konfronterer de samme fiendene i form av verdens transnasjonale bilkonsern.

Alle liv-og-død-anliggendene arbeidere nå står overfor – trusselen om massearbeidsledighet, marerittaktige arbeidsvilkår, irreversible klimaskader, verdenskrig – er resultater av kapitalistsystemets globale krise. Ikke et eneste ett av dem kan løses på nasjonal basis, eller uten å konfrontere frontalt styringsklassens rikdommer og privilegier. Dette fordrer at arbeiderne adopterer en strategi for internasjonal sosialisme.

Overgangen til produksjon av elbiler kan ikke tillates å finne sted på arbeidernes bekostning. Sosialt eierskap og arbeidernes demokratiske kontroll over bilindustrien er den nødvendige forutsetningen for at denne overgangen kan gjennomføres gjennom en massiv forbedring av arbeidernes levestandarder og arbeidsbetingelser over hele verden.

Under kapitalismen brukes framskritt innen kunstig intelligens, robotikk og andre arbeidsbesparende teknologier for å kaste arbeidere ut på ledighetslinja. Men dersom disse teknologiene kontrolleres av arbeidere og styres og forvaltes i deres interesser, da kan framskrittene for menneskehetens produksjonskapasitet anvendes til å redusere den fysiske belastningen på arbeidere, forkorte arbeidsuka og garantere en høy levestandard for alle.

Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – forlanger:

• Umiddelbar utgivelse av lista over planlagte nedstenginger av fabrikkanlegg!

• Ikke et eneste jobbtap eller nedleggelsen av ett fabrikkanlegg i overgangen til elbiler!

• Dersom det kreves mindre arbeidstid å produsere elbiler, reduser timene og øk lønningene!

• Foren dere på tvers av landegrensene, for å forhindre et kappløp mot bunnen!

• Plasser bilindustrien under sosialt eierskap, underlagt arbeidernes demokratisk kontroll!

Arbeidere må organisere seg på hvert eneste fabrikk- og lageranlegg, for å slåss for disse kravene. Etabler grunnplankomitéer, orienter deres kolleger om hva overgangen til EV-produksjon betyr, og hvorfor den må gjennomføres i arbeiderklassens interesser, ikke interessene til konsernenes administrerende direktører, aksjonærer og de velbeslåtte UAW-byråkratene.