Den internasjonale rockmusikeren Roger Waters rapporterte fredag forleden uke via en video på sosiale medier at University of Pennsylvania hadde utestengt ham fra personlig deltakelse i en festival for palestinsk litteratur og kultur, som seinere samme dag var planlagt på UPenn-campus.

I videoen, innspilt i en bil underveis fra Philadelphia internasjonale lufthavn til UPenns Irvine Arena, forklarte Waters at han «skulle ha deltatt i et panel, her i ettermiddag, om noen timer. Men nå har jeg blitt fortalt jeg ikke er tillatt inn i Irvine Arena, da de har lagt til rette for at jeg skal delta i panelet via Zoom.»

Det grunnleggende medlemmet av det ikoniske progrockbandet Pink Floyd sa han ikke ville tillates inn på arrangementet, selv om han hadde «kommet hele veien hit for å delta, da jeg bryr meg dypt om de problemene som skal diskuteres der». Waters sa han derfor ville dra til UPenn-campus for «en rask titt rundt» for deretter å returnere til flyplassen «for derfra å være del av panelet».

Panelet Waters måtte delta eksternt i hadde tittelen «The Cost, Reward and Urgency of Friendship», og inkluderte Gary Younge, Guardian’s tidligere omstreifende redaktør, og Viet Thanh Nguyen, en vietnameser-amerikaner som er professor og romanforfatter fra University of Southern California.

Paneldiskusjonen ble beskrevet i konferansepresentasjonen som å handle om «hva det vil si å leve etisk som forfattere, akademikere eller kreative utøvere, midt i imperiet. Dette panelet av distingverte ikke-palestinske personligheter, som alle offentlig har uttrykt solidaritet med palestinsk frigjøring, skal snakke om hva dette vennskapet har betydd i deres profesjonelle og personlige liv.»

Roger Waters, 80, har vært en konsekvent og frittalende motstander av angrep på de grunnleggende demokratiske rettighetene til palestinere som lever i Israels okkuperte områder. Waters har gjennom hans musikk, liveopptredener og intervjuer avslørt det israelske regimets vold og apartheidrepresjon rettet mot palestinere, som et brudd på fundamentale menneskerettigheter.

Mens Waters’ bestrebelser har vunnet betydelig offentlig støtte, har imidlertid den israelske regjeringens forsvarere respondert med å lansere en svertekampanje mot rockmusikeren, og falskt beskyldt ham for antisemittisme. Dette har for det meste bestått i å identifisere all opposisjon mot sionisme og den brutale behandlingen av palestinere, som hat mot jøder.

På et punkt under Roger Waters’ konsertturné «This Is Not a Drill» i Tyskland i sommer, veide det amerikanske utenriksdepartementet inn med deres egen utslitte variasjon av imperialistløgner, der de fordømt ham for «en lang historikk for bruk av antisemittiske troper» og støttet påstandene om at hans show «inneholdt bilder som er dypt støtende for jødiske mennesker ...» Dette refererte til hans framføring av sangen «In the Flesh» fra Pink Floyds teatralske 1980-album The Wall.

Kampanjen for å få Roger Waters utestengt fra UPenn-festivalen, og dermed også undergrave hele Palestine Writes-eventet, ble påbegynt for flere uker siden da forskjellige nyhetskanaler begynte å fordømme arrangørene og universitetet for i utgangspunktet å være vertskap for begivenheten.

Et spesielt avskyelig eksempel på denne typen rapportering ble publisert 15. september av Jewish Chronicle, med base i London, under overskriften «Forargelse over Pennsylvania University’s ‹antisemittiske›-event med Roger Waters, kort før Yom Kippur».

Artikkelforfatteren Orlando Radice var ikke i stand til å peke på noen utbredt «forargelse» over Palestine Writes-kulturfestivalen, og siterte i stedet kommentarer fra Twitter-aktivisten Noa Tishby, som også tilfeldigvis er Israels tidligere Spesialutsending for bekjempelse av antisemittisme.

Tishby svertet kulturfestivalen, der hun sa: «Den er blitt kapret av en gjeng rasister, og en vesentlig del av talerne har ... en klar besettelse mot den jødiske staten.» Hun la så til: «Denne festivalen har Roger Waters som en taler, for crying out loud. Hva har Roger Waters med palestinsk litteratur å gjøre? Hele dette eventet er ei antisemittisk hundefløyte.»

Tishby var selvfølgelig helt ute av stand til å framlegge noe bevis til støtte for hennes løgner, fordi ingen eksisterer.

UPenn-administrasjonen utstedte en overfladisk uttalelse, som sa de «utvetydig – og ettertrykkelig – fordømmer antisemittisme som helt antitetisk til våre institusjonelle verdier», og la til: «Vi støtter også sterkt den frie utvekslingen av ideer, som er helt sentralt for vårt utdanningsoppdrag. Dette inkluderer uttrykk for synspunkter som er kontroversielle, og til og med slike som er uforenlige med våre institusjonelle verdier.»

Denne uttalelsen hindret likevel ikke universitetet fra å håndheve forbudet mot Waters’ direkte deltakelse i panelet han var annonsert som deltaker i.

Ifølge en rapport i Philadelphia City Life hevdet en representant for UPenn at universitetet ikke forbød Waters fra å opptre på campus. Ron Ozio fortalte City Life at arrangørene av Palestine Writes-festivalen «gang på gang» fortalte skolen at Waters ville delta eksternt via video.

Ozio hevdet så at arrangørene plutselig 48 timer før arrangementet skulle begynne ombestemte seg. Han sa at det ville ha krevd «betydelige endringer i eventkoordineringen», i tillegg til «ytterligere sikkerhetsressurser på campus, som ikke var tilgjengelige på så kort varsel». Festivalarrangøren Susan Abulhawa bestred imidlertid Ozios beretning, og sa hun hadde informert UPenn om endringen til Waters’ personlige tilstedeværelse nærmere 72 timer i forveien, og at hun til og med hadde reist pengene for å dekke kostnader for den ekstra sikkerheten.

I løpet av hans ni-minutter-lange video forsvarer Waters seg mot beskyldningen om antisemittisme – som han har gjort dusinvis av ganger – der han snakker i tredjeperson, og sier han vet Roger Waters ikke er antisemitt: «Jeg vet han ikke er det. Skal jeg fortelle dere hvordan jeg kan hevde det? Jeg er Roger Waters, og dette mitt hjerte har ikke engang det minste flimmer av antisemittisme i seg, ikke noe sted. Det dette hjertet har i seg er en stor kjærlighet til mine brødre og søstre i hele verden, uansett deres etnisitet, religion eller nasjonalitet. Så det inkluderer alle menneskene som lever og bor i Israel: Jøder, muslimer, kristne, drusere og ateister, alle av dem.»

Waters kom også med et vesentlig poeng om kampanjen mot ham, som forleden fredag også ble omtalt på forsiden av studentavisa UPenn, der det ble omtalt som en campus-dekkende kontrovers. Waters sa det var klart at «alt dette ‹vi vil ikke la ham slippe inn i Irvine Plaza, fordi vi bryr oss så dypt om antisemittisme›» var en «avledningstaktikk», for å gjøre dét til den store nyhetssaken.

Waters påpekte: «De vil nedtone det faktum at det de to neste dagene finner sted en kulturfestival, og at den handler om palestinsk litteratur, og om palestinsk kultur, og om det palestinske folket og palestinernes menneskerettigheter. Og dersom de kan få dere til å tenke og snakke om antisemittisme, da vil dere ikke tenke på det faktum at palestinerne i de okkuperte områdene ikke har noen menneskerettigheter. Og det er dét som må være i sentrum, og aller fremst i alles bevissthet og tanker.»