Angrepet til den israelske regjeringen til Benjamin Netanyahu mot den palestinske oppstanden i Gaza har framprovosert raseri blant arbeidere og ungdommer over hele Europa og internasjonalt. Som respons går imperialistregjeringer til tiltak for å kriminalisere opposisjon og avskaffe grunnleggende demokratiske rettigheter.

Der Israel kutter av forsyningen av mat, vann og drivstoff til Gaza og forbereder en bakkeinvasjon som vil drepe titusenvis av mennesker, forbyr regjeringer i Europa så vel som i USA protester mot det massive tilslaget.

Tysk politi har forbudt protester i Berlin og Frankfurt, en handling Berlin-politiet forsvarte på X/Twitter der det ble hevdet at protester kan føre til «antisemittiske utbrudd, glorifisering av vold, så vel som voldshandlinger». Tyske myndigheter forbød også en Berlin-protest mot skolevold som ble planlagt der etter at en lærer fysisk angrep en elev som kom til skolen med et palestinsk flagg. De hevdet protester mot angrepet på eleven kunne føre til «oppildning» og «antisemittiske» uttalelser.

Tysklands regjerende Sosialdemokratiske parti (SPD) forlanger retten til å forby protester og kriminalisere organisasjoner. SPDs generalsekretær Kevin Kühnert sa forbud mot protester «er akkurat de signaler som nå er nødvendige, og med akkurat denne begrunnelsen, nemlig at den offentlige ro og orden i byen er i fare». Kühnert oppfordret også til et forbud mot Samidoun, et solidaritetsnettverk med palestinske fanger, og sa: «Om det nå også er en juridisk mulighet til å forby denne gruppa, da bør den anvendes så snart som mulig.»

I Frankrike har innenriksdepartementet forbudt protester i solidaritet med Gaza som det ble kalt for i Paris, Lyon og Marseille, med henvisning til den «risikoen for å forstyrre den offentlige ro og orden» de angivelig skal utgjøre. Den franske regjeringen har forøvrig utsted et dekret som sier at det å komme med uttalelser til fordel for oppstanden i Gaza er en forbrytelse, og tillater dermed rettsforfølgelse av politiske partier som kommer med slike uttalelser.

Justisminister Eric Dupont-Moretti utstedte en tre siders advarsel om at krigen mellom Israel og Gaza ikke bare kan føre til terroristangrep på individuelle jøder i Frankrike, men også til «uttalelser som hyller angrepene, og presenterer dem som legitim motstand mot Israel». Han hevder slike uttalelser utgjør «antisemittiske forbrytelser» som er «apologi for terrorisme, eller direkte provokasjon til terroristhandlinger». Han la til at slike handlinger må møte «systematisk og håndfast straffeforfølgelse, først og fremst via kortfattet domfelling».

Innenriksminister Gérald Darmanin bekreftet i går at blant partier og organisasjoner som kan bli tiltalt og straffeforfulgt er Det nye antikapitalistiske partiet, Nouveau Parti anticapitaliste (NPA) – et parti som tidligere har hatt presidentkandidater til valg som har fått millioner av stemmer.

Lignende trusler framsettes i alle imperialistland. I Storbritannia ble en protest i London møtt av en tungt bevæpnet politiutplassering. Innenriksminister Suella Braverman oppfordret politiet til å bruke lovens fulle kraft mot «forevisninger av støtte for Hamas». I Australia forbød Labor-regjeringen i delstaten New South Wales (NSW) en protestmarsj mot israelsk aggresjon planlagt for kommende helg i Sydney.

I USA har studentgrupper ved Harvard, som har utstedt en uttalelse som fordømmer israelske forbrytelser og retter oppmerksomhet mot den historiske bakgrunnen for oppstanden i Gaza, møtt forlangender om at de må fratas deres status som registrert studentorganisasjon. Politikere både fra Det demokratiske og Det republikanske partiet har oppfordret til å forby protester. Presidenten for jusstudentenes advokatforening på New York University har vært gjenstand for nådeløse fordømmelser i media, og har sett et jobbtilbud frafalt for å ha fordømt israelske grusomheter.

World Socialist Web Site og Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) fordømmer utvetydig disse forbudene mot demonstrasjoner. En av de mest grunnleggende demokratiske rettighetene, retten til ytringsfrihet, er under angrep.

Ifølge imperialistregjeringene må befolkningen ganske enkelt akseptere den offisielle medielinja. De som involverer seg i protestene støtter ikke nødvendigvis Hamas’ handlinger. Men de motsetter seg imidlertid de fullstendig uærlige forvrengningene og fabrikasjonene i media, og er forferdet over den uopphørlige grusomhetspropagandaen som tar sikte på å rettferdiggjøre en forbrytelse av monumentale proporsjoner. Mange av dem som protesterer påpeker at den israelske regjeringens grusomheter aldri blir fordømt.

Samtidig er det mer involvert enn bare det å forby protester mot israelske forbrytelser. Styringselitene i alle de store kapitalistlandene er inneforstått med at de møter voksende innenlandsk motstand mot deres krigspolitikk, og en utviklende bevegelse i arbeiderklassen mot sosial ulikhet og utbytting. Forutsetningene skapes nå for å undertrykke all sosial og politisk opposisjon ved å legge diktatoriske fullmakter i statens hender.

Argumentene som anvendes for å berettige disse diktatoriske tiltakene er et flettverk av politiske og historiske løgner.

Samtidig som styringseliten feilaktig påstår at de som protesterer mot Israels handlinger støtter «terrorisme», forbereder den israelske regjeringen en statsstøttet terrorhandling av massiv skala.

Den israelske forsvarsministeren Yoav Gallant ga mandag ordre om en fullstendig avstenging av Gaza: «Det vil ikke bli noen elektrisitet, ingen mat, ikke noe drivstoff. Vi slåss mot menneskelige dyr og vi vil handle deretter.» Denne politikken har siden blitt satt ut i livet. Det israelske luftvåpenet bombarderer kontinuerlig den tettbefolkede Gazastripa, som allerede har krevd mer enn 1 000 sivile liv, deriblant mange kvinner og barn. Den israelske hærens nært forestående bakkeoffensiv truer titusenvis av liv.

Dette påminner nazistenes retorikk og metoder under den andre verdenskrigen, som responderte på motstand med brutal kollektiv avstraffelse. Nazistenes okkupasjonsstyrker i Polen knuste i 1943 den jødiske oppstanden i Warszawa-gettoen og i 1944 Warszawa-oppstanden, der de jevnet hele nabolag med bakken og drepte titusener. Etter attentatet på Reinhard Heydrich, sjef for naziregimets Reichssicherheitshauptamt og stedfortredende Reichsprotektor i Tsjekkia, massakrerte nazistene befolkningene i landsbyene Lidice og Ležáky.

Hva angår antisemittisme er det ikke de undertrykte palestinerne og de titalls millioner over hele verden som viser deres solidaritet med dem som promoterer antisemittisme, men derimot imperialistregjeringene, med deres bestrebelser for kollektivt å assosiere jøder med Netanyahu-regimets kriminelle politikk.

Europas imperialistregjeringer baserer seg åpent på høyreekstreme krefter, samtidig som de bakvasker solidaritet med Gaza som antisemittisme. Darmanin er en tett tilhenger av Action Française, og notorisk for hans offentlige angrep på kosher- og halalmat. Italia regjeres av den fascistiske politikeren og Mussolini-beundreren Giorgia Meloni. Og styringsklassen i Tyskland bygger nok en gang opp et fascistparti, Alternative für Deutschland (AfD), og stiller til forsvar for akademikere som ekstremistprofessoren Jörg Baberowski, som offentlig bagatelliserer Hitlers og nazistenes forbrytelser.

Samtidig som de fører krig mot Russland i Ukraina støtter og bevæpner de ledende NATO-maktene et ukrainsk regime som hyller nazikollaboratører som Stepan Bandera, og mobiliserer nynazistmilitser som Azov-bataljonen. Hele Canadas parlament, i nærvær av ambassadører fra alle G7-landene, reiste seg i slutten av september til en stående applaus for Waffen SS-veteranen og nazikrigsforbryteren Yaroslav Hunka.

Alle disse regjeringene er meget vel inneforstått med at de er allment hatet der de pålegger dype kutt i levestandarder, og sløyer reallønninger og sosiale rettigheter for å avlede hundrevis av milliarder euro til krig i Ukraina, militær gjenopprusting og skattekutt for de rike. De er skrekkslagne for at utviklingen av klassekampen skal snu oppned på all deres reaksjonære politikk.

Tidligere i år var det massestreiker mot inflasjon i Tyskland, Storbritannia og over hele Europa, samtidig som millioner av arbeidere og ungdommer i Frankrike protesterte mot de massivt upopulære pensjonskuttene president Emmanuel Macron innførte, i åpen strid med det franske folks vilje. Den amerikanske styringsklassen står overfor ei streikebølge som ikke har vært sett på flere tiår, og som fagforeningsapparatet der desperat bestreber seg for å kontrollere.

Imperialistenes forsøk på å forby protester må av arbeidere og ungdommen tas som en klar advarsel. Der de går hodestups videre med stadig mer hensynsløse og reaksjonære politiske tiltak, forflytter de seg for å skrote demokratiske rettigheter og påtvinge et diktatorisk regime. Akkurat som palestinerne trenger støtten fra arbeidere i Israel, Europa og internasjonalt for å kunne stoppe den israelske invasjonen og få en slutt på okkupasjonen, må arbeiderklassen mobilisere internasjonalt til et sosialistisk forsvar av palestinerne for å kunne stoppe imperialismens nedadgående spiral til diktatur og krig.