En koalisjon av belgiske fagforeninger for lufthavnenes bakkemannskaper oppfordret 31. oktober deres medlemmer til å slutte å håndtere våpenforsendelser til Israel. Nesten en måned etter at Israel-Gaza-krigen brøyt ut er dette til dags dato den eneste betydningsfulle responsen fra fagforeninger i NATO-imperialistlandene på appellen fra de palestinske fagforeningene, utstedt 16. oktober, om å blokkere for bevæpningen av Israel.

De belgiske fagforeningenes uttalelse, med tittelen «Nekting av å transportere militært materiell beregnet på krig i Palestina», bemerker at «arbeidere på forskjellige belgiske flyplasser ser våpen som går til krigssoner. Lasting og lossing av disse våpnene etterforsyner organisasjoner som dreper uskyldige mennesker.» På dette grunnlaget oppfordrer de deres medlemmene til å nekte å laste eller losse våpen på vei til Israel:

Vi, de forskjellige fagforeningene som er involvert i bakketransport, ber våre medlemmer ikke lenger betjene flygninger som transporterer militært materiell i retning Palestina/Israel, i likhet med på begynnelsen av konflikten med Russland og Ukraina, basert på klare avtaler og regler.

Vi oppfordrer på denne måten til en umiddelbar våpenhvile, og ber den belgiske regjeringen være konsekvent og ikke tolerere transitten av våpenforsendelser gjennom belgiske flyplasser. Som fagforeninger erklærer vi vår solidaritet med dem som fører kampanjer for fred.

Uttalelsen ble utstedt på flamsk og fransk, Belgias to offisielle språk. Den flamske versjonen ble signert av lokalfagforeningen tilknyttet Fagforbundet av kristlige fagforeninger, Algemeen Christelijk Vakverbond (ACV), Belgias transportfagforbund  (BTB på flamsk, UBT på fransk), Forbundet av ansatte teknikere og arbeidsledere (BBTK), og Transcom. Den franske versjonen ble signert av lokalfagfagforeninger tilknyttet Fagforbundet for nasjonalt ansatte, Centrale nationale des employés (CNE), Fagforbundet av ansatte teknikere og arbeidsledere, Syndicat des employés, techniciens et cadres (SETCa), og Transcom.

En melding på X/Twitter fra Peter Martens, lederen av det maoistiske partiet Belgiske Arbeideres Parti, Parti du travail de Belgique (PTB), som repostet denne uttalelsen har fått nesten 6 millioner visninger. Det antyder arbeiderklassens enorme interesse og støtte til kampen mot krig og undertrykking, som nå vekkes internasjonalt.

Initiativet til de belgiske fagforeningene for bakkemannskapene avslører samtidig passiviteten til de nasjonale fagforeningsbyråkratiene i NATOs viktigste imperialistmakter. Amerika, Tyskland, Storbritannia og Frankrike sender Israel våpen for hundrevis av millioner dollar, om ikke milliarder,  for bruk mot Gaza. Likevel har ikke de sentrale fagorganisasjonene, USAs American Federation of Labour-Congress of Industrial Organizations (AFL-CIO), Tysklands Deutsche Gewerkschaftsbund (DGB), Storbritannias Trades Union Congress (TUC) eller Frankrikes Confédération générale du travail (CGT) løftet en finger for å foreta seg noe som helst.

Raseriet tiltar blant arbeidere og ungdommen internasjonalt mot Israels genocidale krig i Gaza. Masseprotester som samler millioner av mennesker utspiller seg i store byer over hele Amerika, Europa og Midtøsten. De belgiske flyplassarbeiderne har presset spesielt på for arbeidslivsaksjoner mot europeiske selskapers støtte til Israel.

221 representanter for Ryanairs belgiske stab for flybesetninger stemte 16. oktober enstemmig for forslaget om å nekte å gjenoppta selskapets flygninger fra Charleroi i Belgia til Tel Aviv i Israel. CNE-delegaten Ivan Bomfin forklarte: «Om det var for å organisere humanitære flygninger, da ville vi ha meldt oss frivillig, ikke noe problem. … Men nå leker Ryanair med våre liv, og bare for penger. De ønsker å fly ‹turister›, eller gud vet hvilken type passasjerer, inn i en krigssone, og belaster dem 10 ganger mer enn den vanlige billettprisen. Det er vanvidd.»

Men den israelske regjeringen har reagert på den internasjonale uttømmingen av opposisjon mot deres genocidale politikk ved å eskalere deres grusomheter mot palestinerne i Gaza, med gjentatte bombeangrep på sykehus og flyktningleirer.

Appeller til regjeringene i Israel og NATO-landene om å stoppe massedrapet av uskyldige er nytteløse. Som initiativet i Belgia viser, måten å stoppe folkemordet på er å få mobilisert den internasjonale arbeiderklassens industrielle makt, for å tvinge fram en slutt på krigen.

Den palestinske generalføderasjonen av fagforeninger, Palestinian General Federation of Trade Unions (PGFTU), utstedte 17. oktober fra Gaza en internasjonal appell til alle fagforeninger internasjonalt, om å gripe inn for å stoppe krigen mot Gaza. PGFTU oppfordrer fagforeninger i alle relevante bransjer i alle land rundt om i verden, til:

1. å nekte å bygge våpen for leveranse til Israel
2. å nekte å transportere våpen til Israel
3. å vedta forslag i arbeidernes egne fagforeninger om dette
4. å iverksette tiltak mot medvirkende selskaper involvert i implementeringen av Israel brutale og illegale beleiring, spesielt dersom de har kontrakter med arbeidernes egen institusjon
5. å presse regjeringer til å stanse all militær handel med Israel, og for USAs del, finansiering.

Reaksjonen på PGFTUs appell gjør det klart at arbeidere rundt i verden ikke kan vente på at deres egne fagforeningsbyråkratier organiserer arbeidslivskamper mot krigen. De viktigste nasjonale sentralorganisasjonene, de i Amerika, Tyskland, Storbritannia og Frankrike, har ikke organisert noen som helst aksjon mot genocidet. Det er bare i Belgia at ei rekke lokale fagforeninger i en strategisk plassert industri har foreslått en konkret form for handling.

Deres enslige oppfordring er forøvrig bare begynnelsen av den europeiske og den internasjonale arbeiderklassens seriøse kamp mot krigen i Gaza.

Det må mobiliseres breiere støtte blant arbeidere, i Belgia og internasjonalt, for å forsvare de belgiske arbeiderne som på alvor tar til seg palestinernes oppfordring om å nekte å håndtere våpenforsendelser til Israel. De vil uunngåelig konfrontere gjengjeldelser fra deres arbeidsgivere så vel som fra den belgiske regjeringen. Belgias høyreorienterte statsminister Alexander de Croo har understreket at hans regjering støtter «Israels rett til å forsvare seg mot dette barbariet», og bestreber seg for tiden for å få vedtatt en antidemokratisk «antihooligan»-lov, for å begrense arbeideres mulighet til å delta i offentlige protester.

Det avgjørende er ikke bare å utføre handlinger av sivil ulydighet, men også å forberede for konkrete streikeaksjoner. Det vil tillate arbeiderklassen å bringe sin fulle og hele industrielle makt til torgs mot Gaza-krigen og genocidet. Dette vil uunngåelig innebære en politisk kamp mot NATO-maktenes kapitalistregjeringer, inkludert mot de Croo-regjeringen i Belgia, som støtter den israelske krigsinnsatsen og unnskylder det israelske regimets krigsforbrytelser.

Framfor alt, en kamp mot Israel-NATO-angrepet er nødvendigvis internasjonal i omfang. For å føre denne kampen kan ikke arbeidernes individuelle kamper forbli begrenset innenfor fagforeningsbyråkratienes kvelende nasjonale rammeverk. Arbeidere må bygge grunnplankomitéer for å koordinere deres opposisjon mot krig, kapitalistreaksjon og politistat-styre, og forene deres kamper til en internasjonal kamp mot imperialisme og kapitalisme, og for sosialisme.