Den lange lista over ofre for genocidet mot palestinerne i Gaza inkluderer i Tyskland ytringsfriheten og retten til å demonstrere. Mens millioner ser med skrekk og gru at den israelske hæren fratar 2,3 millioner mennesker vann, mat og drivstoff, bomber deres hjem og sykehus og massakrerer tusenvis av menn, kvinner og barn, går tyske myndigheter til verks for å undertrykke alle demonstrasjoner av solidaritet med palestinerne.
Demonstrasjoner har blitt forbudt i Berlin, Frankfurt, Mannheim, München og mange andre byer. Tiltaket har ofte blitt foretatt i siste øyeblikk, og har resultert i at demonstranter har blitt omringet av politiet og har blitt trakassert og arrestert. Bare det å vise et Palestina-flagg eller iføre seg et palestinsk sjal, en keffiyhe, er tilstrekkelig for å bli pågrepet og arrestert. Heller ikke jøder som fordømmer israelske krigsforbrytelser blir unntatt. Palestina-sjalet er forbudt på skoler i Berlin, og bydelen Sonnenallee, hvor det bor mange palestinske og arabiske migranter, er under beleiring.
Media hetser enhver som fordømmer israelske krigsforbrytelser for å være en «antisemitt». Antisemitter er faktisk ikke dem som fordømmer den israelske regjeringens forbrytelser, men snarere alle dem som hevder at jødene er kollektivt ansvarlige for den kriminelle politikken ført av Netanyahu og hans fascistkabinett, og deres imperialistsupportere i Berlin og Washington.
Det er derfor [ytrehøyrepartiet] Alternative für Deutschland (AfD), med egne partirekker stinne av antisemitter og Holocaust-fornektere, ønsker genocidet av palestinere entusiastisk velkommen. AfD-leder Alexander Gauland og hans kumpaner er meget vel inneforstått med at det ikke er palestinerne, som i 75 år har blitt forfulgt og ydmyket, men snarere Biden, Scholz og deres angrepsbikkje Netanyahu som følger i imperialismens tradisjoner, med all den plyndring, undertrykking og utrydding som lå til grunn for nazistenes genocidale utryddingskrig.
Die Linke (Venstrepartiet), Det tyske sosialdemokratiske parti (SPD) og Die Grünen (De grønne), som gladelig har tilsluttet seg dette koret, har fraskrevet seg ethvert forlangende om å stå for framskritt, medmenneskelighet og arbeidernes interesser. Med faren for en tredje verdenskrig stadig nærmere, som vil bety slutten på den menneskelige sivilisasjon, har disse partiene alle tatt side med de mest aggressive krigshisserne.
Forbudene av demonstrasjoner mot genocidet i Gaza viser nok en gang hvor tynnslitt og gjennomskuelig Tysklands demokratiske fasade er. I en stat der profitørene av arieres forrang, av konsentrasjonsleirarbeid og krigsøkonomi fikk beholde deres formuer, hvor nazidommere og professorer ble værende i deres stillinger, og siden steg opp til de høyeste regjeringsposter, og hvor Wehrmacht-generaler gjenoppbygde den tyske hæren, har denne demokratiske fasaden alltid tjent til å besørge alibi for de gamle elitenes fortsatte eksistens. Nå flasser den av som gammel tapet.
Politikere, dommere og journalister tråkker på den fundamentale retten til forsamlings- og ytringsfrihet. Kansler Olaf Scholz (SPD) pekte personlig ut kursen der han, skulder ved skulder med Netanyahu, erklærte at Israels sikkerhet er Tysklands «statsbegrunnelse», og lovet å forby alle demonstrasjoner kritiske til Israel. «Det å glorifisere og feire vold er umenneskelig, avskyelig. Det er forbudt, og vil bli straffet,» sa han.
Lydhøre dommere innordnet seg umiddelbart denne linja ved å oversette Scholz’ orientering til rettsbeslutninger. Administrasjonsdomstolen i Hamburg forbød for eksempel én demonstrasjon med den begrunnelse at slagordet «Stopp krigen mot Gaza, og støtt menneskerettighetene!» uttrykte en «ensidig propalestinsk orientering» – og klaget videre over at slagordet «Frihet for Palestina» blir «vanligvis brukt i kretser som stiller spørsmål ved Israels rett til å eksistere som en helhet».
Andre domstoler tillater demonstrasjoner bare under strenge betingelser, der overholdelsen overvåkes av intimiderende mønstring av politistyrke. Blant andre ting er forlangendet av et sammenhengende palestinsk statsterritorium, «Fra elva til havet—Palestina skal bli fritt», forbudt på regulær basis.
Alle forbudene mot demonstrasjoner, all intimidering og heksejakt fra media og politiske partier, har imidlertid ikke klart å undertrykke motstanden mot genocidet i Gaza. Forrige helg tok millioner til gatene over hele verden, og titusener deltok i protester i Tyskland. I bydelen Kreuzberg i Berlin deltok 11 000, i München 7 000, i Dortmund 2 500 og i Hamburg 1 500. I dusinvis av andre byer, som Aachen, Gießen, Duisburg og Karlsruhe, fant det sted protester med mer enn 1 000 deltakere i hvert tilfelle.
En brei allianse oppfordrer til en stor demonstrasjon på Berlins Alexanderplatz kommende lørdag, 4. november kl. 14:00, under mottoet «Fritt Palestina vil ikke kanselleres», der titusener er forventet å delta. Blant de mange organisasjonene som støtter oppfordringen er «Jødisk stemme for rettferdig fred i Midtøsten».
Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Tysklands Socialist Equality Party] ønsker velkommen og støtter massedemonstrasjonene mot genocidet i Gaza, og oppfordrer til at de utvides. De trenger imidlertid et klart perspektiv. Genocidet kan ikke stoppes av appeller til den tyske regjeringen og dens NATO-allierte. De har allerede gitt den israelske regjeringen carte blanche, og har sendt deres egne tropper inn i regionen som ryggdekning. Den eneste måten å få stoppet krigen på er ved å mobilisere den internasjonale arbeiderklassen.
Den tyske regjeringen støtter den israelske regjeringen, ikke av bekymring for jødiske liv, men snarere for å fremme sine egne imperialistinteresser. USA, Tyskland og deres allierte har i mer enn 30 år forfulgt målet å få lagt Midtøsten under deres fullstendige kontroll. Under veis har ødelagt det ene landet etter det andre – Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Jemen og andre – uten å nå deres mål. I Ukraina fører de en stedfortrederkrig rettet mot Russland, som for tiden er fastlåst. Nå gjør de et nytt forsøk på å erobre Midtøsten der de forbereder for krig mot Iran, og er beredt til å kaste hele regionen ut i et inferno.
Den tyske regjeringen kan ikke føre krig i utlandet uten samtidig å erklære krig mot sin egen arbeiderklasse og ungdom. Krigsminister Boris Pistorius har forlangt at Tyskland igjen gjør seg «skikket for krig» og foretar en korresponderende «mentalitetsendring i samfunnet». Det er ingen støtte for slike politiske orienteringer, og det vokser fram sterk motstand mot de enorme kostnadene for gjenopprustingen, som blir veltet over på arbeiderne gjennom sosiale nedskjæringer, lønnsreduksjoner og permitteringer. Denne opposisjonen sammenfaller med klassekamper i andre land.
Regjeringen forbereder seg for å undertrykke denne motstanden med makt. Akkurat de samme forbudene rettet mot demonstrasjoner til forsvar for palestinere i dag, vil bli brukt til å undertrykke streiker og arbeideres protester i morgen.
Motstand mot genocidet i Gaza, krig og militarisme, forsvaret av demokratiske rettigheter og kampen mot nedskjæringer av lønninger og sosiale programmer, er direkte tilknyttet hverandre. Suksessen for bevegelsen mot krig er betinget av at den transformeres til den internasjonale arbeiderklassens bevegelse for sosialisme. Det er perspektivet til Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) og Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI)