Millioner av mennesker i byer over hele verden deltok denne weekenden i de største massedemonstrasjonene hittil mot Israels genocid i Gaza, utført med imperialistmaktenes medskyldighet.

Disse globale demonstrasjonene er historiske. Til tross for USA-NATO-aksens regjeringers totale støtte for Israels handlinger, til tross for medias uopphørlige sverting og propaganda, til tross for trusler og intimideringer av all som har tatt bladet fra munnen, millioner av mennesker har tatt et klart standpunkt mot genocid.

Under Holocaust var nazistene i stand til å frakte millioner av jøder til gasskamre uten at verden ble gjort klar over det. Men nå er masser av mennesker over hele verden, gjennom moderne kommunikasjonsteknologi, vitne til et genocid i sanntid, og de blir drevet til handling.

I USA marsjerte 300 000 mennesker i Washington D.C., imperialistkrigsplanleggingens cockpit. Titusenvis deltok i protester i New York, Chicago, Los Angeles og andre byer, inkludert San Francisco, der mer enn 10 000 demonstrerte. I Canada marsjerte 40 000 mennesker fra det amerikanske konsulatet i Toronto til provinsens lovgivennde forsamling.

Etter de 300 000 som demonstrerte i London forrige helg var det denne helga nærmere 50 000 som samlet seg på Trafalgar Square, og mange titusener som demonstrerte i større og mindre byer over hele Storbritannia – deriblant Manchester, Birmingham, Glasgow, Edinburgh, Cardiff og Belfast.

Til tross for den tyske regjeringens bestrebelser for å kriminalisere opposisjon mot Israels genocid var det titusenvis på gatene over hele landet. De største demonstrasjonene var i Berlin (over 20 000) og i Düsseldorf (30 000). Tusenvis protesterte også i andre byer, som Stuttgart, München og Frankfurt.

Arbeidere og unge mennesker over hele regionen Asia-Stillehavet tilsluttet seg denne helga demonstrasjonstog. I Indonesia samlet det seg millioner i Jakarta, der noen estimater på sosialmedia anslo deltakelsen til to millioner. Titusenvis deltok i protester i Malaysia, blant annet på en fullsatt fotballstadion i Terengganu. Tusenvis marsjerte i Tokyo i Japan, og hundrevis samlet seg i Seoul i Sør-Korea. I Australia og på New Zealand ble titusenvis med på protestmarsjer i alle de store byene, deriblant Sydney, Melbourne, Brisbane og Auckland.

Amerikanske media responderte på demonstrasjonene som involverte millioner av mennesker ved ganske enkelt å ignorere dem, eller om de følte det umulig, ved å lyve om omfanget. New York Times publiserte en kort artikkel, raskt begravd på deres nettside, som hevdet at «titusenvis» deltok i demonstrasjoner i USA, selv om den viste et bilde fra demonstrasjonen i D.C. som involverte mer enn en kvart million. Selskapsmedia, som gjenspeiler stryingsklassens bekymringer, er både motstandere av og skremte av sentimentene til det store flertallet av verdens befolkning.

Demonstrasjonene har, først og fremst, en objektiv betydning. De er del av en voksende bevegelse mot den kapitalistiske styringselitens politiske orienteringer. Av vesentlig betydning er at den utvikler seg som en global bevegelse, som omfatter arbeidere og ungdommer av alle nasjonaliteter, etnisiteter, aldre og kjønn. Voksende antall jødiske demonstranter fordømmer løgna, promotert av Israel og landets imperialistsupportere, at Netanyahu-regjeringen handler i deres navn.

Det alle tenker er: Hva nå? Hvordan må kampen mot Israels genocid videreutvikles?

For det første, genocidet i Gaza og støtten det har fra alle USA-NATO-aksens imperialistmakter må ses i sammenheng med den eskalerende globale krigen, medregnet USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, og forberedelsene til krig mot Iran og Kina. Imperialistmaktene er engasjert i en krig mot hele verdens befolkning. Nedslaktingen av palestinere har som målsetting å sende et budskap om at de ikke vil stoppe for noe for å nå deres mål.

For det andre, det er ingen seksjon av det politiske etablissementet som motsetter seg den imperialistiske omfordelingen av verden. Talekorene fra demonstranter i D.C. som sang ut: «Genocide Joe» og «Biden Biden, you can’t hide we charge you with genocide» [«... du får ikke gjemt deg, vi anklager deg for genocid»] uttrykte en erkjennelse av at Netanyahu-regjeringen ikke kunne foreta seg det den gjør uten Biden-administrasjonens aktive støtte og koordinering.

Men det er ikke bare Biden som individ, men Det demokratiske partiet som et instrument for styringsklassen som står avslørt. Mange unge mennesker involvert i demonstrasjonene ville på ett tidspunkt ha støttet kandidaturet til Bernie Sanders, senatoren fra Vermont som poserte som venstreorientert, sågar «sosialistisk».

I en bevisst presentasjon av forakt for massedemonstrasjonene stilte Sanders imidlertid opp søndag på CNNs talkshow «State of the Union», for å proklamere hans motstand mot en våpenhvile. «Jeg vet ikke hvordan man kan ha en våpenhvile med en organisasjon som Hamas, som er dedikert til turbulens og kaos,» sa Sanders, og la til: «Hamas må vekk». Ved å støtte Israels handlinger leder Sanders en politisk tendens som burde bli kjent som «Demokratiske Sosialister for Genocid».

Genocidet i Gaza avslører, i forskjellige former, alle lands pseudo-venstre-tilhengere av kapitalisme og imperialisme, som representerer privilegerte seksjoner av den øvre middelklassen.

For det tredje, arbeiderklassen som er det store flertallet av verdens befolkning er den sosiale basen for å motarbeide Israels krigsforbrytelser, og den breiere imperialistkrigen de er del av. Det er ikke gjennom appeller til kapitaliststatene og styringsklassens partier at genocidet vil bli stoppet, men gjennom mobiliseringen av den sosiale kraften som produserer alle samfunnets rikdommer.

Oppfordringen fra de palestinske fagforeningene om arbeidslivskamp for å stoppe forsendelsen av militære våpen til Israel har begynt å bli tatt opp av arbeidere, først av flyplass- og transportarbeidere i Belgia og nå også havnearbeidere på den amerikanske vestkysten. Dette initiativet må etterfølges og utvides over hele verden. Det må kobles til mobiliseringen av arbeidere til en politisk generalstreik for å stenge ned produksjonen, for å forlange en umiddelbar stans i beleiringen av Gaza, tilbaketrekkingen av israelske styrker og tilførselen av akutt tiltrengt humanitær nødhjelp til massene av mennesker som blir sultet ut og slaktet.

For det fjerde, utviklingen av en massebevegelse av arbeiderklassen må utvikles som en internasjonal bevegelse mot kapitalisme og for sosialisme. Den systematiske utsultingen, bombingen og fordrivelsen av en befolkning på mer enn 2,3 millioner mennesker i Gaza er ikke bare et produkt av den monstrøse kriminaliteten til Netanyahu-regimet og dets støttespillere i USA-NATO-aksen, men mer fundamentalt, kapitalistsystemet som helhet.

For det femte, og aller viktigst, er spørsmålet om revolusjonært lederskap. World Socialist Web Site rettet oppmerksomhet, i sin uttalelse publisert ved begynnelsen av 2020, «Tiåret for sosialistisk revolusjon innledes», på kapitalistkrisas intensivering og det foregående tiårets enorme veksten av sosial opposisjon. Vi bemerket: «Massene, som akkumulerer erfaringer under kampens gang, gjennomgår en dyp endring i sin sosiale og politiske orientering. Det er i kontekst av denne revolusjonære prosessen at kampen for sosialistisk bevissthet vil utvikles.»

Siden denne uttalelsen har verden erfart en global pandemi som har drept mer enn 20 millioner mennesker på grunn av menneskelivets underordning til profitt; det fascistiske kuppforsøket i USA; utbruddet av USA-NATO-krigen mot Russland, som truer å utvikle seg til en nukleær verdenskrig; og nå genocidet i Gaza. Alt uttrykker kapitalistsystemets stadig dypere krise.

Masseprotestene over hele verden uttrykker den utviklende kollisjonen mellom de kapitalistiske styringselitene og den internasjonale arbeiderklassen. Transformasjonen av denne objektive prosessen over til en bevisst bevegelse for sosialisme fordrer byggingen av et politisk lederskap som har arbeiderklassens makterobring som sitt mål, med omveltingen av kapitalisme og imperialisme, og etableringen av sosialisme på en verdensskala.

Dette er perspektivet forfektet av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) og dens tilknyttede seksjoner – Socialist Equality Parties (SEP) – rundt om i verden. For å bli med i SEP, eller for å bygge en seksjon i ditt land, fyll ut skjemaet nedenfor.