Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, inntok de siste dagene et viktig standpunkt mot Israels genocid mot befolkningen på Gaza-stripa med to offentlige møter. Totalt 150 arbeidere og ungdommer deltok på møtene i Stuttgart (11. november) og Berlin (14. november), der mange deltakere holdt deres egne taler og deltok i den livlige diskusjonen. Foredraget til Peter Schwarz, sekretær for Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) og medlem av World Socialist Web Site’s internasjonale redaksjonsråd, fikk en kraftig respons.

«Det som for tiden foregår på Gaza-stripa er ikke en krig, men en massakre,» sa Peter Schwarz helt i begynnelsen av hans foredrag. «I et område som er betydelig mindre enn Berlin og hvor det bor 2,3 millioner mennesker, slapp den israelske hæren på én måned bomber med en eksplosiv kraft på 25 000 tonn TNT. Det tilsvarer to Hiroshima-bomber.» Hele området er avskåret fra mat, vann og strøm. «Dreping, utsulting og utvisning av sivile har ingenting med Israels selvforsvar og sikkerhet å gjøre!» erklærte Schwarz.

Schwarz avviste i løpet av hans foredrag den flatedekkende krigspropagandaen, som har bagatellisert nazidiktaturets forbrytelser og bakvasket enhver motstand mot Israels bombeterror som «antisemittisk». Mens den tyske regjeringen gjennomfører en uforlignelig opprusting, dobler militærbudsjettet og til og med avviser kravet om en «våpenhvile», opptrer politiet vilkårlig og aggressivt mot alle som motsetter seg massakren i Gaza. Schwarz plasserte samtidig hendelsene i kontekst av NATOs krigskampanje mot Russland, Kina og Iran.

De offentlige møtene i Stuttgart og Berlin fant sted midt under verdensomspennende masseprotester og demonstrasjoner mot Netanyahu-regjeringens morderiske politikk og den aktive politiske og militære støtten den mottar fra de ledende NATO-maktene. I dagene forut for møtene aksjonerte medlemmer av SGP og partiets ungdomsorganisasjon, International Youth and Students for Social Equality (IYSSE), for å bekjentgjøre møtene i nabolag og på demonstrasjoner, som fikk en sterk respons. Mange studenter og arbeidere deltok i kampanjen og delte til og med ut løpesedler til deres venner, kolleger og naboer.

«Vi ønsker denne massebevegelsen velkommen og støtter den», understreket Schwarz i hans foredrag. «Demonstrasjonene må utvides og utvikles politisk. Bevegelsen til forsvar for palestinerne må bringes sammen med arbeiderklassens bevegelse mot krig, kampen mot lønnsnedskjæringer og sosiale kutt, og motstanden mot de stadig tiltakende angrepene på demokratiske rettigheter. Man kan ikke underordne kampen mot krig til styringsklassens politiske manøvrer.»

«Det ufølsomme drapet av mer enn 10 000 mennesker i Gaza i løpet av noen få uker er også innrettet mot å forberede allmennheten på enda større forbrytelser, som bruken av atombomber,» forklarte Schwarz. «Det er ikke en eneste fløy av de styrende elitene – det være seg i Amerika, i Europa eller til og med i de arabiske landene – som seriøst motsetter seg massemord.»

Schwarz’ foredrag i Berlin ble gjentatte ganger avbrutt av spontan applaus. Den største applausen kom da han oppfordret til en «verdensomspennende streik av havnearbeidere, flyplassarbeidere og transportarbeidere» mot Israels krigspolitikk, og da han snakket om å «mobilisere hele den internasjonale arbeiderklassen til forsvar for Gazas befolkning». Han forklarte at dette er den eneste politikken og strategien som er i stand til å stoppe massakren. Og byggingen av SGP og partiet internasjonale søsterpartier er nødvendig for å slåss for dette sosialistiske perspektivet.

Bevegelsens mål kan ikke være å legge press på styrerne, sa Schwarz. «Målet må være å frata dem makten. Det må dannes arbeidernes regjeringer – regjeringer som baserer seg på arbeiderne og representerer deres interesser. Dette krever omveltingen av den kapitalistiske privateiendommen, og at milliardærene, bankene og storselskapene eksproprieres og fratas deres makt. Og dette fordrer også å overvinne nasjon-statene og landegrensene, som i dag bare tjener til å splitte og hetse arbeidere opp mot hverandre.»

SGP-styreleder Christoph Vandreier understreket i introduksjonen av foredraget at SGP var det eneste partiet som motsetter seg massakren i Gaza, og den tyske militarismen. «Gaza-massakren forbereder en krig over hele regionen, som er den andre fronten i en utviklende tredje verdenskrig. Han sa at den eneste måten å forhindre en slik katastrofe på er å mobilisere den internasjonale arbeiderklassen på grunnlag av et sosialistisk program.

I den påfølgende diskusjonen tok mange møtedeltakere ordet. Meryem, som har støttet SGP og IYSSE-kampanjen i Neukölln, sa: «Stopp drepingen. Vi må slåss imot, og det så snart som mulig. Jeg står bak herr Schwarz og herr Vandreier. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at vårt samfunn deltar og at mine medmennesker her i Berlin også deltar. Jeg orker ikke lenger rasisme med de beste intensjoner. Det spiller ingen rolle hvilken religion en person kommer fra. Alle har rett til å leve i fred og ro. Det kan ikke være at man dreper folk på grunn av rasisme, eller på grunnlag av pengeinteresser. Denne politikken er syk og kriminell.»

Mohammed sa: «Jeg er palestiner og har bodd i Tyskland i 27 år. Vårt folk har lidd i 75 år, siden vi ble forvist. I barndommen opplevde jeg mye rasisme i Tyskland. Vi har alltid blitt ansett som annerledes eller har blitt demonisert, og vi er for mange ikke mennesker. Det handler ikke bare om palestinere, eller tro. Kapitalismen er i ferd med å bli et rovdyr, enten det i dag er i Gaza eller i morgen andre steder. På et gitt tidspunkt blir det deres tur, som dere kan se her. Dere kommer ikke til å ha det så bra som det er nå.»

Han la til: «Folkene på toppen driver verden i ruin, fordi de alltid vil ha mer og mer. Alt handler om kapital. Det er bare et spørsmål om tid før dette Ponzi-opplegget krasjer ned i avgrunnen, om vi ikke alle holder sammen. På den andre siden, dette må man takle effektivt, man må organisere en revolusjon, og møter som dette. Vi må respondere sammen, og stå sammen.»

Da en taler uttalte at han «bare var interessert i Gaza, ikke i kapitalisme» og at det var utilgivelig å promotere etableringen av et nytt parti, var flere andre deltakere uenige. Ei ung kvinne som tok ordet bemerket at Die Linke (Venstrepartiet), nyligst med sin støtte til Israels krigskampanje, hadde forrådt alle deres tidligere påstander om å støtte palestinerne. Det trengs et parti for å gi denne kampen en stemme, la hun til.

Wolfgang Weber, et mangeårig medlem av SGPs eksekutivkomité, påminnet at den første verdenskrigen bare kunne bli avsluttet av Oktoberrevolusjonen under Bolsjevikpartiets lederskap. Fraværet av et tilsvarende parti i Tyskland gjorde til slutt Hitlers framvekst mulig.

Andre talere fordømte på det sterkeste mediepropagandaen, den uopphørlige krigspolitikken til USA og andre imperialistmakter, og kunngjorde ytterligere demonstrasjoner og protester. Andre bidrag, som oppfordret til boikott av israelske og amerikanske varer til fordel for tyske produkter, eller som bagatelliserte den tyske regjeringen som en «vasal av USA», ble kritisk imøtegått og fikk deres forslag avvist av Schwarz og Vandreier.

Vandreier uttalte: «Vi mener at arbeidere i Tyskland, så vel som arbeidere i USA og rundt om i verden, bare kan forsvare deres egne interesser dersom de nå står på palestinernes side og forsvarer palestinernes rettigheter. Man kan ikke forsvare arbeidernes rettigheter i ett enkelt land uten å kjempe mot utviklingen av krig, uten å kjempe mot imperialismen, som forverrer arbeidernes situasjon i hvert eneste land, eller som igjen hetser arbeiderne opp mot hverandre og sender dem ut i krig.»

I Stuttgart foreslo en deltaker å gå til sionistene og motarbeide dem med bedre argumenter. Det var «ikke tid» for en sosialistisk løsning på krisa. I stedet måtte det være et anliggende om å «trenge inn i den prosionistiske bobla, ikke gi den plass, og ødelegge den med argumenter». En annen spurte: «Hvorfor er det plutselig at alle politikere og media, uten unntak, står i solidaritet med Israel?»

Schwarz svarte: «Anliggendet er ikke å overbevise krigshisserne med bedre argumenter, for anliggendet har å gjøre med sosiale interesser. Alle partier i Bundestag, (Forbundsdagen, det føderale tyske parlamentet) forsvarer kapitalistelitenes interesser, uten unntak. De har stilt seg på Israels side fordi de ønsker å dra nytte av den imperialistiske omfordelingen av verden.»

Bare trotskistbevegelsen er, med ei lang historie, orientert mot arbeiderklassen, i så henseende. Schwarz forklarte: «For hundre år siden ble Venstreopposisjonen grunnlagt for å forsvare marxismen mot framveksten av stalinismen. I løpet av de 25 siste årene har vi bygget WSWS for å skape en ‹offentlig kontraopinion›. I dag oppfordrer vi til protester og demonstrasjoner, også i Israel selv,» fortsatte han.

Etter foredragene meldte mange av møtedeltakere seg for å undertegne deres støtte for SGPs deltakelse i de europeiske valgene, og la igjen deres kontaktinformasjon for å delta i kampen for byggingen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI).