Verdens helseorganisasjon (WHO) utstedte mandag en alvorlig advarsel: Selv etter den uopphørlige israelske bombingen som har etterlatt over 20 000 Gaza-beboere døde eller savnet, vil dødstallene fra smittsomme sykdommer i tiden framover sannsynligvis bli enda høyere.
«Vi vil se flere mennesker dø av sykdom enn av bombardement dersom vi ikke klarer å sette sammen dette helsesystemet igjen,» sa Margaret Harris, en talsperson for WHO, på en orientering i Genève tirsdag.
Israel har i to måneder systematisk målrettet Gazas sykehussystem for ødeleggelse. Til dags dato er 207 helsetjenestepersonell drept, og 56 ambulanser er angrepet. Tjueseks sykehus og 55 helsestasjoner har stanset driften.
I den siste grufulle scenen har det framkommet opptak av premature babyer som blir etterlatt til å dø og dekomponere i sykehussenger på sykehuset Al-Naser, etter at palestinsk medisinsk personell under våpen ble tvunget til å forlate dem.
«Vi ble utsatt for en direkte målrettet operasjon av de israelske styrkene, etter at de kvalte helsesystemet fra den første dagen av angrepet ved å kutte av medisinske forsyninger, drivstoff og elektrisitet,» sa Ashraf Al-Qudra, talsmann for det palestinske helsedepartementet.
Ødeleggelsen av Gazas helsevesen forverrer de katastrofale konsekvensene av befolkningens sult og dehydrering av Israels blokade av mat, drivstoff og vann, og masseforflyttingen av nesten tre fjerdedeler av befolkningen.
WHO-talsperson Harris beskrev i forrige uke i et intervju med Al Jazeera de medisinske tilstandene i Gaza som «elendighet som blir lagt på elendighet».
Hun fortsatte: «Det er katastrofalt på så mange måter. Ettersom behovene stiger fra de forferdelige klemskadene, brannskadene, de amputerte lemmene, de mange komplekse bruddene på grunn av all bombingen, reduseres sykehusforsyningen ettersom færre og færre sykehus er i stand til å operere.
«Fordi folk lever så tettpakket, fordi de er i så dårlig forfatning, fordi de mangler mat og de mangler vann, og de ikke får vasket seg eller får reint vann å drikke, ser vi en enorm økning av smittsomme sykdommer, spesielt av diarésykdommer – diarésykdom øker eksponentielt. Det har økt 31 ganger mer enn man forventer hos barn under 5 år; også hos voksne: 104 ganger verre enn man forventer.» Dysenteritilfeller har økt 14 ganger, sa hun.
Disse betingelsene er bevisste. Deres tilsiktede karakter er offentlig erkjent av israelske embetsrepresentanter. Giora Eiland, tidligere leder av det israelske nasjonale sikkerhetsrådet, publiserte i forrige uke en artikkel der han oppfordret det israelske militæret til å skape medisinske tilstander der så mange sivile fra Gaza som mulig dør av sykdommer som kan forebygges.
Eiland skrev:
Hvem er de «stakkars» kvinnene i Gaza? De er alle mødrene, søstrene eller konene til Hamas-mordere...
Det internasjonale samfunnet advarer oss for en humanitær katastrofe i Gaza, og for alvorlige epidemier. Vi må ikke vike unna dette, hvor vanskelig det enn måtte være. Tross alt vil alvorlige epidemier sør på Gaza-stripa bringe seieren nærmere, og redusere tapene blant IDF-soldater.
Eiland argumenterer for at å påføre død og elendighet gjennom smittsomme sykdommer bør være et mål, ikke bare et biprodukt, av Israels handlinger. Målet er «ikke bare å drepe flere Hamas-krigere», men «irreversibel skade på deres familier».
Slike monstrøse uttalelser kunne synes bare å være en galnings utblåsinger. I virkeligheten har den bevisste underkastelsen av en befolkning til betingelser som letter masseinfeksjon vært en kritisk komponent i tidligere historiske genocid, inkludert i Holocaust. Parallellene mellom Israels bevisste tilbakeholdelse av mat, drivstoff og vann fra palestinerne, og beskrivelser av naziregimets behandling av jødene i Warszawa-gettoen er slående.
Juristen Raphaël Lemkin, som introduserte begrepet «genocid» i dets samtidsforståelse, forklarte i hans landemerke av ei bok, Axis Rule in Occupied Europe, hvordan nazistene i Warszawa-gettoen brukte blokaden av mat, drivstoff og vann som et bevisst virkemiddel for å drepe dens innesperrede:
De uønskede nasjonalgruppene … er fratatt grunnleggende nødvendigheter for å opprettholde helse og liv. … Ikke noe drivstoff har blitt mottatt siden da, av jødene i gettoen.
Dessuten er jødene i gettoen pakket tett sammen under vilkår med helseskadelige boliger, og ved at de blir nektet bruk av offentlige parker blir de til og med fratatt retten til frisk luft. Slike tiltak, spesielt skadelige for barns helse, har forårsaket utviklingen av ulike sykdommer.
Payam Akhavan, en spesialrådgiver for Den internasjonale straffedomstolen, skrev i 2021:
Utryddelse gjennom sykdom og sult i gettoene ble oppsamlingsstedet for konsentrasjonsleirene. Anslagsvis 700 000 jøder døde i gettoene av sykdommer som tyfus, etter å ha blitt forlatt for å «omkomme i deres egen skitt». I Warszawa-gettoen ble «dødsraten fra tyfus anslått til 15 prosent, selv om tyskerne forhindret skikkelig behandling [...] og nektet å tillate at de nødvendige forebyggende tiltakene ble tatt og håndhevet.»
I boka Why Did the Heavens Not Darken? beskrev historikeren Arno J. Mayer betingelsene for konsentrasjonsleirinnsatte:
halvt utsultet og praktisk talt uten medisinsk tilsyn, var spesielt de skrøpelige og syke utsatt for fare, desto mer siden helheten av Auschwitz ved reisens ende periodevis var i grepet av en forødende tyfusepidemi. Resultatet var en usigelig dødsrate...
Nazilederne bestemte seg for å frakte skrøpelige og syke jøder og sigøynere til Auschwitz i full bevissthet om farene de ville møte, og de fortsatte å gjøre det når det ikke lenger var mulig med noen ignorering og fornektelse av de dødelige vilkårene der, inkludert den endemiske faren for epidemier.
De forente nasjoner (FN) definerer «genocidale handlinger» som å inkludere «den bevisste frarøvelse av ressurser som trengs for gruppas fysiske overlevelse og som er tilgjengelige for resten av befolkningen, som for eksempel reint vann, mat og medisinske tjenester,» og «Skaping av omstendigheter» som kan føre til en langsom død, som mangel på skikkelig bolig, klær og hygiene eller overdrevent arbeid eller fysisk anstrengelse.»
Definisjonen bemerker at «Frarøvelsen av midlene til å opprettholde liv kan pålegges gjennom beslagleggelse av avlinger, blokkering av matvarer, internering i leirer, tvungen forflytting eller utvisning til ugjestmilde omgivelser.»
Dette språket er som en perfekt beskrivelse av Israels genocid i Gaza.
Ødeleggelsen av Gazas helsevesen finner helt spesielt sted midt under et nytt globalt oppsving av Covid-19-pandemien – en sykdom som blir eksponentielt mer dødelig i fravær av tilstrekkelig helsetilsyn til å behandle de sykeste pasientene.
Styringsklassene i verden reagerte på Covid-19-pandemien med morderisk likegyldighet overfor menneskeliv, der Storbritannias statsminister Boris Johnson berømmet sykdommen som «naturens måte å hanskes med gamle mennesker på». I Gaza har den sosiopatiske likegyldigheten til menneskeliv maniestert i disse uttalelsene metastasert til et fullskala genocid.
Ikke ett eneste medlem av Biden-administrasjonen har kommet med en offentlig uttalelse som fordømmer den israelske regjeringens systematiske ødeleggelse av Gazas folkehelseinfrastruktur og utsultingen av befolkningen. Da Israel bombet sykehuset Al-Ahli Arab Hospital og drepte hundretalls, klandret USAs president Joe Biden palestinerne. Det hvite hus har gjort det klart at det er «ingen røde linjer» som begrenser antallet sivile USA vil tillate Israel å drepe, eller omfanget av krigsforbrytelser landet vil bli tillatt å begå.
Kapitalismens apologeter har hevdet at de enorme forbrytelsene begått av imperialistmaktene i løpet av det 20. århundre, hvorav den alvorligste var Holocaust, var et unntak, handlingene til særskilt onde individer som aldri igjen ville framkomme.
Tjuetre år inn i det nye århundret blir mange av virkemidlene som nazistene utførte sin «Endlösung» med, nå anvendt i Gaza, med full støtte fra alle imperialistmaktene.
Denne virkeligheten må påvirke analysen ikke bare av nåtiden, men også av fortiden. Holocaust og nazismen var ikke resultatet av historiske avvik og ulykker, men uttrykte det essensielle barbariet til kapitalistsystemet på dets «høyeste stadium» av moderne imperialisme, som Leo Trotskij kalte dets «dødspine».
Millioner av mennesker har deltatt i massedemonstrasjoner mot genocidet i Gaza. De må forstå hva de kjemper imot. Det er ikke bare Netanyahu, eller engang bare regjeringene som finansierer og bevæpner Israels genocid. Det er hele den kapitalistiske samfunnsordenen som er ansvarlig for denne monumentale forbrytelsen.