Vi publiserer her hyllesten til kamerat Helen Halyard gitt av Wasantha Rupasinghe, et ledende medlem av Socialist Equality Party (Sri Lanka), til minnemøtet som ble holdt for Helen 3. desember.

Kamerater,

Jeg kommer med de dypeste kondolanser fra meg selv og fra SEP på Sri Lanka til kamerat Helens uventede bortgang. Vi hilser kamerat Helens heroiske revolusjonære liv til forsvar for trotskismen i over fem tiår, det vil si hele hennes voksne liv.

Jeg var så heldig å få møte kamerat Helen ved ei rekke anledninger, og det var i 2019 jeg personlig møtte henne for siste gang, da kamerat Jayasekera og jeg besøkte Detroit for den internasjonale sommerskolen organisert av SEP i USA. Utbruddet av den dødelige Covid-19-pandemien tidlig i 2020 forhindret oss fra å foreta videre slike besøk og dermed møtes igjen personlig.

I løpet av de tre siste årene, selv om ny teknologi har gjort det mulig for oss å utdype vårt politiske samarbeid på en daglig basis, har ikke kamerater fra Den internasjonale komitéen vært i stand til å møte hverandre fysisk.

Siste gangen vi møtte kamerat Helen var utrolig minneverdig. Det var spesielt viktig fordi det som ble diskutert på sommerskolen var de historiske opprinnelsene og de politiske konsekvensene av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonales splittelse med Workers Revolutionary Party, fullbyrdelsen av den politiske borgerkrigen innen ICFI.

Jeg husker tydelig at kamerat Helen gjennom hele skolen kom med sterke bidrag under diskusjonene, som ved tidligere slike arrangementer i USA der jeg deltok. Hun snakket med stor selvtillit og en dyp forståelse av marxismen og trotskistbevegelsens historie, hentet fra hennes flere tiår lange erfaring i partiet.

Ved den anledning tok hun oss med til Motown Museum i Detroit og også til Detroit Institute of Art. Hun belyste oss lidenskapelig om kunstverkene, samtidig som hun forklarte den bemerkelsesverdige historien knyttet til dem. Gjennom hele besøket ble jeg overrasket over hennes kunnskap om kunstverkene.

Mer seniorkamerater fra Sri Lanka husker ofte den bemerkelsesverdige opplevelsen av Helens besøk til Sri Lanka seint i 1992, som del av hennes verdensturné som presidentkandidat for Workers League, SEPs forgjenger i USA. Det var en veldig sterk politisk begivenhet.

Hun talte til seks godt besøkte offentlige møter organisert av Revolutionary Communist League (RCL), forgjengeren til SEP på Sri Lanka. Det første møtet ble holdt i Ambalangoda i den sørlige provinsen. Dagen etter talte hun til et møte i Kandy i den sentrale provinsen. Dagen etter talte hun for et publikum på rundt 350 studenter, ungdommer, arbeidere og akademikere på University of Peradeniya i Kandy-området.

Deretter talte hun til et møte i Bandarawela, et plantasjeområde rundt 200 kilometer fra Colombo. På dette møtet, som respons på kommentarer fra en områdeleder for Lanka Sama Samaja Party (LSSP), forklarte Helen det dypt forankrede samarbeidet mellom hennes parti, Workers League og RCL på Sri Lanka, basert på et felles program og perspektiv for internasjonal sosialisme. Hun påpekte at de kameratene som ble grunnleggende medlemmer av Workers League i 1966 ble ekskludert fra Socialist Workers Party på grunn av deres forlngender om en diskusjon om LSSPs store svik i 1964, da partiet tilsluttet seg den borgerlige koalisjonsregjeringen til madam Sirima Bandaranaike.

Etter det talte hun på et offentlig møte for RCL i Colombo. Hun talte også til et møte med mer enn hundre studenter, arbeidere og akademikere på University of Colombo.

På hennes vei til Katunayake internasjonale lufthavn for returflyvningen til USA, snakket Helen med hundrevis av arbeidere i Katunayake Free Trade Zone. Helen påminnet gjentatte ganger denne erfaringen da vi møtte henne i Detroit. Mange srilankiske kamerater som møtte Helen under hennes besøk på Sri Lanka har mintes hennes sterke taleferdigheterer og også hennes godhjertethet.

Den omfattende og pedagogiske nekrologen til kamerat Helen publisert i WSWS gir en detaljert analyse av hennes urokkelige politiske liv som internasjonalist og trotskist. Jeg ble spesielt rørt av følgende poeng i artikkelen: «Hennes beslutning om å tilslutte seg trotskistbevegelsen var en høyst bevisst politisk handling.»

Det vi kan se er at hun gjennom de fem siste tiårene fryktløst har kjempet for trotskismen på grunnlag av en dyp forståelse av vitenskapelig sosialisme. Det kamerat Helens liv viser er selve kraften til trotskistbevegelsen. Den har makt til å tiltrekke seg ekstraordinære kamerater på grunnlag av programmet for sosialistisk verdensrevolusjon, og har evnen til å trene dem som store revolusjonære ledere som kjemper til siste åndedrag for det revolusjonære perspektivet.

Når de dør og forlater den revolusjonære scenen føler arbeidere over hele verden sorg, men samtidig husker de den modige kampen ført av disse kameratene for menneskehetens frigjøring. Ingen bevegelse i verden utenfor ICFI er i stand til å ha denne innvirkningen.

Det er uvurderlige lærdommer å ta med for hele partiet fra kamerat Helens revolusjonære liv, og spesielt for den yngre generasjonen. Vi vil fortsette hennes kamp inntil slutten.

Ditt revolusjonerende minne vil vedvare, kjære kamerat Helen!