Siden begynnelsen av Covid-19-pandemien har et av det ytre høyres viktigste samtaleemner globalt vært at SARS-CoV-2, viruset som forårsaker Covid-19, ikke er mer skadelig enn sesonginfluensa. Fra den tidligere brasilianske presidenten Jair Bolsonaro som kalte Covid-19 en «liten influensa» til Donald Trump som i februar 2020 hevdet viruset ville bli sesongbetont og «mirakuløst» forsvinne innen påske, hadde denne propagandakampanjen som mål å bagatellisere farene Covid-19 utgjør, og betinge samfunnet til å «leve med» Covid-19 og alle andre patogener.
Med mer enn 27 millioner overtallige dødsfall som kan tilskrives Covid-19, og estimater på at hundrevis av millioner mennesker nå lider av Long Covid-19 over hele verden, var en slik sammenligning med influensa alltid en gjennomskuelig forfalskning. Likevel har propagandaen hatt en innvirkning på den offentlige bevisstheten, med den store massen av befolkningen uvitende om de pågående farene de står overfor der nye varianter av SARS-CoV-2 utvikler seg og feier over kloden med få måneders mellomrom, og i sitt kjølvann etterlater stadig økende antall døde og helsesvekkede.
Mens mange prinsipielle vitenskapsrepresentanter har avslørt denne sentrale forfalskningen av pandemien, har ingen gjort det så omfattende som en studie publisert sist torsdag av teamet av forskere ledet av dr. Ziyad Al-Aly, direktøren for Clinical Epidemiology Center, sjef for forskning og utviklingstjeneste ved Veterans Affairs (VA) Saint Louis Health Care System.
Studien, publisert i Infectious Disease-seksjonen av det medisinske tidsskriftet Lancet, er en 18-måneder-lang sammenlignende analyse som følger pasienter etter sykehusinnleggelse for Covid-19 versus influensa. Studien beviser definitivt at ikke bare er Covid-19 langt dødeligere enn influensa, men viruset forårsaker også mer langsiktige helseskader og skader på kroppen.
Selv om det ikke var forfatternes intensjon besørger studien også den første målbare omfattende vurderingen av de langsiktige helsekomplikasjonene forårsaket av influensa, det som er kjent som «Long Flu», som også er betydelige.
I likhet med infeksjon av SARS-CoV-2 og ei rekke andre patogener som meslinger, Epstein-Barr-virus, herpes og andre koronaviruser [engelsk tekst] kan influensaviruset også forårsake langsiktige helsekomplikasjoner etter at den akutte fasen av infeksjonen har avtatt. Dette fenomenet var allerede til en viss grad kjent av den historiske dokumenteringen av influensapandemien i 1918, men inntil nå hadde det vært svært lite kvantitative data om «Long Flu».
Seniorforfatter Al-Aly sa i en pressemelding fra Washington University School of Medicine i St. Louis: «Studien illustrerer det høye antallet dødsfall og tap av helse etter sykehusinnleggelse med enten Covid-19 eller sesonginfluensa. Det er viktig å merke seg at helserisikoen var høyere etter de første 30 dagene med infeksjon. Mange tror de er over Covid-19 eller influensa etter å ha blitt utskrevet fra sykehuset. Det kan være sant for noen mennesker. Men vår forskning viser at begge virusene kan forårsake langtidssykdom.»
Denne siste studien fra Al-Alys team, som er ansvarlig for noen av den mest banebrytende forskningen på innvirkningene av Covid-19 [lenker til engelske tekster], er svært betimelig. USA og store deler av verden er for tiden i grepet av ei massiv vinterbølge av infeksjoner forårsaket av den svært smittsomme og immunresistente Omikron-subvarianten JN.1. I flere land der JN.1 allerede er dominerende, spesielt i Singapore som har svært høye vaksinasjonsrater, begynner Covid-19-sykehusinnleggelser å stige dramatisk.
Ved bruk av VAs enorme database inkluderte studieforfatterne over 82 000 pasienter som hadde blitt innlagt for Covid-19 mellom 1. mars 2020 og 30. juni 2022, som omfattet pandemifasene pre-Delta, Delta og Omikron. Men på grunn av influensas sjeldenhet i USA i denne perioden, da en viss form for avbøtende tiltak forble på plass for å bekjempe Covid-19, henfalt forfatterne til å anvende en historisk kohort (fra 1. oktober 2015 til 28. februar 2019) av nesten 11 000 influensapasienter som hadde vært sykehusinnlagt som en komparator.
Det ble analysert totalt 94 forhåndsspesifiserte helseresultatmål, som omfattet ti organsystemer og inkluderte «kardiovaskulær, koagulering og hematologisk, utmattelse, gastrointestinal, nyre, mental helse, metabolsk, muskel-skjelett, nevrologisk og pulmonal». Den akutte fasen av deres infeksjoner ble definert som de 30 første dagene etter sykehusinnleggelse, og den post-akutte fasen av infeksjonen omfattet dagene 31 til 540, eller 18 måneder.
Ikke overraskende var den absolutte dødsraten langt høyere for Covid-19 enn for influensa, med en kumulativ dødsrate per 100 personer på 28,46 for Covid-19 og på 19,84 for influensa, eller 43 prosent høyere for Covid-19. I løpet av de 30 første dagene hadde Covid-19-gruppa en økt risiko for død som var 2,5 ganger høyere enn de som ble innlagt med influensa. Selv om dette avviket avtok over de mellomliggende seksmånedersintervallene, fortsatte det å være forhøyet.
Den akutte fasen av Covid-19 er langt oftere alvorlig enn for influensa, med omtrent tre ganger så mange Covid-19-sykehusinnleggelser det siste året enn for influensa – omtrent 1 million sammenlignet med 360 000 – og fire ganger så mange offisielle Covid-19-dødsfall (rundt 83 000) som influensadødsfall (21 000).
Også, i løpet av 18-månedersperioden, var Covid-19 assosiert med «betydelig økt risiko» for 64 av de 94 målte helseresultatene som omfattet nesten alle organsystemer i menneskekroppen. Til sammenligning var sesonginfluensa bare assosiert med økninger i seks av de 94 helseresultatene, som inkluderte angina, takykardi, type 1 diabetes og tre lungeresultater (hoste, hypoksi og kortpustethet).
Som bare ett eksempel på et målt helseresultat hadde de med Covid-19 en 2,4 ganger høyere risiko for hjerteinfarkt i løpet av de 30 første dagene enn de med influensa. Denne risikofaktoren forble forhøyet gjennom hele 18-månedersperioden. De som hadde Covid-19 konfronterte også en økt risiko for lungeemboli og mange andre potensielt dødelige tilstander gjennom studieperioden. En annen unik ødeleggende innvirkning av Covid-19 gjelder psykiske sykdommer, inkludert akutt stress og selvmordstanker.
Forfatterne framhevet to nøkkelfunn i deres studie. Med unntak av mage-tarmsystemet fant mer enn 50 prosent av den totale sykdomsbyrden både av Covid-19 og influensa sted i den post-akutte infeksjonsfasen, eller fra dag 31 til 540. For det andre hadde Covid-19-pasienter en høyere sykdomsbyrde på tvers av alle organsystemer enn de med influensa (unntatt lungesystemet) i både den akutte og den post-akutte fasen.
Dr. Al-Aly oppsummerte disse funnene i en e-postkommunikasjon med World Socialist Web Site, og skrev: «Vi observerte høyere risiko for død, bruk av helsetjenester og treff i de fleste organsystemer for Covid-19 enn for influensa. Dette var tydelig i pandemifasene pre-Delta, Delta og Omikron. Og også tydelig hos vaksinerte og ikke-vaksinerte individer. Covid-19 er fortsatt en langt mer alvorlig trussel mot menneskers helse enn det influensa er.»
Han la til at studiefunnene understreker at «Covid-19 er virkelig en multisystemisk sykdom og influensa er mer et luftveisvirus». Det er ikke dermed sagt at lungekonsekvensene av Covid-19 var ubetydelige, ettersom det for dette domenet bare fulgte litt etter influensaen gjennom hele studieperioden.
Dr. Al-Aly poengterte så: «Byrden av helsetap fra Long-Flu er betydelig, men byrden av helsetap fra Long-Covid-19 er enda høyere. Likevel fører både Long-Covid-19 og Long-Flu til mer helsetap enn enten akutt Covid-19 eller influensa. Det å konseptualisere disse sykdommene som akutte hendelser tilslører den mye større belastningen av helsetap som oppstår i den post-akutte fasen.» [Uthevelse tillagt]
I en pressemelding som fulgte med studien klargjorde dr. Al-Aly dette skiftet i vitenskapelig forståelse av disse patogenene, der han skriver: «Det store ah-ha-øyeblikket var erkjennelsen av at omfanget av langsiktig helsetap overskygget problemene disse pasientene led i den tidlige fasen av infeksjonen.»
Med SAR-CoV-2, et svært smittsomt ikke-sesongbetinget patogen med en robust kapasitet for videre evolusjon, og som eksisterende vaksiner og tidligere infeksjoner tilbyr svært begrenset immunitet mot, betyr den nåværende globale politikken med «for alltid Covid» at samfunnet blir tvunget å tåle flere årlige bølger av masseinfeksjon, med ukjente, men vidtrekkende langsiktige konsekvenser. Dette utgjør et kontinuerlig, fullskala angrep på milliarder av mennesker som møter konsekvensene av skader som kunne forebygges, men ofte er ikke-synlige, som nyreskade, så vel som den mer kjente hjernetåka og alvorlig utmattelse forårsaket av Long-Covid.
Den nylige publiseringen i Statistics Canada om erfaringene til canadiere med Long Covid understreker denne politikkens fullstendig uholdbare karakter. Det besørger en slående bekreftelse på de mange studiene utført på Covid-19s innvirkninger av dr. Al-Aly og kolleger, framfor alt deres studie publisert i fjor [engelsk tekst] om den forverrede risikoen for Long Covid-19 etter hver re-infeksjon med SARS-CoV-2.
Med Canadas befolkning på 38,3 millioner bemerket rapporten at rundt to tredjedeler av voksne rapporterte å ha opplevd minst én bekreftet eller mistenkt Covid-19-infeksjon, mens mange har hatt flere infeksjoner siden pandemien begynte. Av disse hadde 3,5 millioner (én av ni) opplevd langsiktige symptomer, med 2,1 millioner som fortsatt opplevde dem per juni 2023. Halvparten sa de ikke hadde sett forbedringer i deres symptomologi.
I en kommentar til disse dataene, som hadde vært forutsett av mange eksperter, skrev Long Covid-spesialisten dr. Claire Taylor: «Om du legger inn Statistics Canada-dataene i David Steadsons graf, får du at 14,6 prosent får Long Covid-19 etter første infeksjon, og 38 prosent av den tredje infeksjonen. Modelleringskurvene var korrekte. Dette er bokstavelig talt sinnsykt.»
For å gi ytterligere kontekst til de alarmerende funnene fra den siste VA-studien, publiserte The Hill i forrige uke en rapport som framhevet det høye tallet for overtallige dødsfall som ble observert av livsforsikringsselskaper i 2023 sammenlignet med samme periode i 2019. I de tre første kvartalene av inneværende år har nærmere 160 000 flere amerikanere dødd enn i samme pre-pandemiperiode.
The Hill skrev: «Aktuarrapporter – brukt av forsikringsselskaper for å informere beslutninger – viser dødsfall som forekommer uforholdsmessig blant unge mennesker i arbeidsfør alder. Ikke desto mindre valgte USAs øverste folkehelsemyndighet, Centers for Disease Control and Prevention, i september å arkivere deres nettside for overtallige dødsfall, med et notat som sier: «Disse datasettene vil ikke lenger bli oppdatert» … til en viss grad vet vi hva som dreper de unge, med en aktuar-analyse av statlige data som viser dødelighetsøkninger for lever-, nyre- og hjerte- og karsykdommer og diabetes.»
De er imidlertid ikke i stand til å besørge «hvorfor».
Funnene fra den siste VA-studien, dataene fra Statistics Canada, og de pågående eleverte forekomstene av overtallige dødsfall plasserer i sterkt relieff nødvendigheten av en forebyggende strategi mot Covid-19 og alle smittsomme sykdommer, heller enn et reaksjonær status quo som spiller russisk rulett med arbeiderklassens helse, mens man sluser stadig større rikdom til finansoligarkiet.
Billionene som ansamles av verdens milliardærer må faktisk umiddelbart approprieres og omdirigeres til et massivt globalt folkehelseprogram, sentrert om å renovere infrastruktur for å gjøre alle innendørsrom trygge mot sykdomsoverføring, inkludert ved bruk av HEPA-filtre, ventilasjon, trygge Far-UVC ultrafiolett bestrålingsenheter, og andre sanitære tiltak. Gjennom et slikt globalt koordinert program kan SARS-CoV-2, influensa og en rekke andre patogener elimineres over hele verden, og hvert år spare millioner fra død og langvarig funksjonshemming.
I tillegg må midler gjøres tilgjengelig for forskere til å studere de langsiktige innvirkningene av infeksjoner, designe behandlinger og gjennomføre omfattende helseevalueringer for å adressere utviklingen av nye sykdommer hos individer.
Samlet sett krever den siste studien ledet av Al-Aly et radikalt skifte i alle foreldede forestillinger mot viruspatogener og sykdommene de forårsaker. Verken den initielle skaden forårsaket under den akutte fasen av infeksjoner, eller den langvarige lidelsen som rammer en betydelig prosentandel av pasientene, burde aksepteres av det moderne samfunnet med dets enorme teknologiske framskritt og evner.
Det å eliminere eller drastisk redusere overføringen av alle patogener vil ikke bygge opp en såkalt «immunitetsgjeld» som uunngåelig må tilbakebetales – den siste løgna pushet av de samme høyrekreftene som har sammenlignet Covid-19 med influensa. Snarere ville denne sosialistiske folkehelsestrategien frigjøre framtidige generasjoner fra de unødvendige lidelsene en utdatert samfunnsorden påfører dem.
Dr. Al-Aly og hans kolleger har besørget kritisk viktig innsikt i de pågående massive tallene for overtallige dødsfall og den «helsesvekkende massehendelsen» Long Covid. Som WSWS tidligere har bemerket er SARS-CoV-2 imidlertid ganske enkelt en biologisk enhet med det ubevisste mål å infisere igjen og igjen. Det er verdens kapitalismes sosiale og politiske respons, overvåket av en bevisst og gjennomgående kriminell profittdrevet styringsklasse, som har gitt viruset frie tøyler til å utføre sitt pågående angrep på det globale samfunnet. De må feies til side for å muliggjøre menneskehetens videre framgang.