Et tre-dommer-panel i domstolen DC Circuit Court of Appeals hørte tirsdag argumenter om påstanden fra ekspresident Donald Trump at han har «absolutt immunitet» mot påtale for enhver handling han foretok i løpet av hans fireårige presidentperiode.

Trump anker kjennelsen til den føderale distriktsrettens dommer Tanya Chutkan, som avviste hans påstand om immunitet og satte en rettssaksdato til 4. mars for kriminalanklager mot Trump i forbindelse med det voldelige angrepet på US Capitol den 6. januar 2021.

Spesialetterforskeren for justisdepartementet, Jack Smith, sikret storjurytiltale i fjor på fire punkter knyttet til Trumps forsøk på å velte valget i 2020: Forhindring av en offisiell prosess, konspirasjon for å forhindre en offisiell prosess, konspirasjon for å bedra USA og konspirasjon mot rettigheter besørget av loven om borgerrettigheter, Civil Rights Act fra 1870.

Enhver kjennelse fra ankedomstolens dommerpanel vil garantert bli anket til hele distriktsdomstolen og deretter til Høyesterett, som del av Trumps strategi for å utsette rettssaken i ankeretten så lenge som mulig, i hvert fall til etter at konkurransen om Det republikanske partiets kandidatnominasjon er over, og til og med til etter presidentvalget i november.

Høyesterett har allerede sagt seg villig til å høre en annen høyprofilert sak knyttet til Trumps valgkamp, beslutningen fra Colorados Høyesterett om at Trump ikke er kvalifisert for presidentskapet på grunn av hans handlinger 6. januar, og derfor ikke skal stå på stemmeseddelen.

Selv om det utvilsomt er en kortsiktig politisk hensikt med anken har de juridiske argumentene framsatt av hans advokater ekstraordinære implikasjoner.

Dette kom tydeligst fram i løpet av en utveksling mellom Trumps ledende advokat i saken, John Sauer, og de tre dommerne som hører den, Karen Henderson, utnevnt av George H. W. Bush, og Florence Pan og Michelle Childs, begge utnevnt av nåværende president Joe Biden.

Dommer Henderson utfordret påstanden at Trump ikke kunne bli tiltalt for 6. januar fordi hans handlinger var del av hans offisielle plikter. «Jeg synes det er paradoksalt å si hans konstitusjonelle plikt til å ivareta at lovene blir trofast utført gjør at han kan bryte straffeloven,» sa hun. Dette var en av flere observasjoner Sauer ikke responderte direkte på.

Mer eksplosive var spørsmålene stilt av dommer Pan. Hun spurte om en president kunne straffeforfølges for å ha beordret Seal Team 6, den amerikanske marinens dødsskvadron, til å myrde en politisk rival.

Sauer harket og hostet, men erklærte til slutt at midlet var at Kongressen riksrettstiltalte og dømte en slik president gjennom prosessen besørget av Konstitusjonen. Først da kunne presidenten straffeforfølges. Relatert angrepet den 6. januar stemte Representantenes hus for å riksrettstiltale Trump, men Senatet klarte ikke å dømme, og kom til kort for det nødvendige to tredjedels flertallet.

Mange republikanske senatorer, inkludert den republikanske lederen Mitch McConnell, hevdet deres stemmer mot domfellelse var basert på at Trump var ute av embetet, som gjorde riksrett og fjerning fra vervet omstridt.

Dommer Pan skisserte deretter det tilsynelatende juridiske Catch-22: Trumps advokater i 2021 hevdet han ikke burde dømmes av Senatet fordi han nå var en forhenværende president og den riktige utveien var via strafferettssystemet.

«Faktisk var argumentet at det ikke var nødvendig å stemme for riksrettstiltale fordi vi har denne bakstopperen, som er straffeforfølgelse,» sa Pan, «og det ser ut til at mange senatorer baserte seg på det når de stemte for å frikjenne».

Men Trumps advokater hevdet nå at han ikke kunne bli tiltalt under straffeloven fordi han ikke var blitt dømt av Senatet. Som konsekvens kunne han aldri bli tiltalt for noe han gjorde som president, uansett hvor avskyelig forbrytelsen kan ha vært.

Enda mer politisk betydningsfullt var Sauers avslutningsargument. Trumps advokater sa til tre-dommer-panelet: «Det å autorisere rettsforfølgelse av en president for hans offisielle handlinger ville åpne opp ei Pandoras eske som denne nasjonen kanskje aldri kommer seg fra.» Lignende rettsforfølgelser kunne reises mot andre presidenter.

De fortsatte: «Kunne George W. Bush bli tiltalt for å ha forhindret en offisiell rettsprosess for angivelig å gi falsk informasjon til Kongressen, for å få nasjonen til å gå til krig i Irak under falske påskudd? … Kan president Obama potensielt bli siktet for drap for angivelig å ha godkjent droneangrep rettet mot amerikanske borgere i utlandet?»

Det korrekte svaret på slike hypoteser er at begge presidentene er krigsforbrytere som burde straffeforfølges, sammen med alle de topplasserte embetsfunksjonærene som var ansvarlige for disse forbrytelsene: Visepresidenter, utenriksministre, forsvarsministre, kommanderende generaler og ledere av CIA og FBI .

Men verken selskapsmediene eller det føderale rettsvesenet ville vurdere et slikt forslag. Trumps advokat tok opp muligheten for å advare dommerne om farene ved å tiltale Trump for en av de mest kjente forbrytelsene i hans presidentperiode.

I begynnelsen av høringen spurte dommerne advokatene for begge sider om de mente ankedomstolen hadde fullmakt til å overprøve dommer Chutkans kjennelse om immunitet allerede før rettssaken hadde begynt, i strid med den normale prosedyren der anker finner sted etter at rettssaken er avholdt. Advokatene til både Trump og spesialetterforskeren var enige om at ankedomstolen hadde denne fullmakten, selv om spesialetterforskeren tidligere hadde bedt Høyesterett om å høre immunitetsspørsmålet og utstede en umiddelbar kjennelse, og hoppe over ankedomstolens vurdering, for å framskynde rettssaken.

At dette spørsmålet stilles i begynnelsen av høringen antyder at dommerne vurderer å avgi en prosessuell kjennelse for å unngå å måtte avgjøre immunitetsspørsmålet på dette tidspunktet. Det ville bidra til ytterligere forsinkelser, siden Trump ganske enkelt ville anke den kjennelsen til Høyesterett også.

Trump deltok i høringen, men verken snakket eller forstyrret på noen måte saksgangen. Ingen kameraer var tillatt i rettssalen, men journalister som var tilstede sa Trump fulgte oppmerksomt med hele tiden, og av og til skrev notater med en Sharpie-penn som han ga videre til hans advokater.

Etterpå henvendte Trump seg til journalister og hevdet han ble tiltalt fordi han var foran Biden i meningsmålingene for det kommende presidentvalget. Med henvisning til Demokratene sa han: «Jeg tror de føler dette er måten de kommer til å prøve å vinne, og det er ikke slik det går.»

Etter å ha erklært: «Det vil bli opprør i landet» dersom han blir stilt for retten og dømt, nektet han å svare på spørsmål, inkludert et om hvorvidt han offentlig ville opponere mot vold fra hans supportere som respons på en domfellelse.

I et innlegg seinere tirsdag på hans Truth Social-nettside, vises Trump på video der han gir Biden en direkte advarsel. «Joe ville være moden for tiltale» sa han. «Han må være forsiktig, for det kan også skje med ham.»