Den internasjonale domstolen utstedte fredag en skriftlig kjennelse på 86 paragrafer om anmodningen om «midlertidige tiltak» i den pågående saken fra regjeringen i Sør-Afrika som beskylder Israel for å begå genocid i Gaza i strid med Genocid-konvensjonen fra 1948.
Dommerne skriver, med bruk av et behersket, men likevel fordømmende språk: «I det minste noen av handlingene og unnlatelsene som Sør-Afrika påstår å ha blitt begått av Israel i Gaza, ser ut til å være i stand til å falle innenfor konvensjonens bestemmelser.»
Samtidig avsto ICJ fra å oppfordre til en stans i Israels flere-måneder-lange angrep mot sivilbefolkningen i Gaza, og beordret bare som «midlertidige tiltak» at Israel overholder sine eksisterende forpliktelser i henhold til folkeretten og sender inn en rapport innen en måned.
Bemerkelsesverdig fraværende i ICJ-kjennelsen er enhver ordre om å bringe angrepet til et umiddelbart opphør, slik det ble bedt om i den underliggende klagen. I denne forbindelse stopper ICJ langt før resolusjonen vedtatt av FNs generalforsamling selv i desember, der 153 medlemsland av de 193 stemte for en «våpenhvile», med 10 som stemte imot (deriblant USA og Israel) og 23 som avsto fra å stemme (deriblant Storbritannia og Tyskland).
ICJ beordrer i stedet bare at Israel skal sende inn en «rapport» innen 30 dager angående implementeringen av forordningen.
På dette tidlige stadiet av prosedyren, som ble initiert 29. desember, har dommerne kun i oppgave å avgjøre om påstandene er «plausible» før de utsteder midlertidige pålegg. Selve saken vil trolig trekke ut i flere år før den kommer til noen endelig konklusjon.
ICJs kjennelse vil med rette bli ansett som en fordømmende tiltale, ikke bare av den israelske regjeringen, men av USA-NATO-imperialismen, som har forsynt, finansiert, rettferdiggjort og forsvart det pågående genocidet i Gaza.
John Kirby, talsmann for USAs nasjonale sikkerhetsråd, fordømte for eksempel 3. januar saken som «grunnløs, kontraproduktiv og fullstendig uten noe som helst grunnlag». ICJ besluttet fredag det stikk motsatte.
ICJ-beslutningen er også en sviende irettesettelse av personer som Matt Miller, talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet, som tidligere denne måneden avfeide påstanden om «genocid» med en håndbevegelse, og fortalte journalister at den amerikanske regjeringen «ikke ser noen handlinger som utgjør genocid».
Den tyske regjeringen, som forsøkte å intervenere i saken på vegne av Israel, står på samme måte avslørt. Det samme gjør New York Times-spaltisten Bret Stephens, som forfattet en prominent spalte publisert 16. januar som kalte genocidanklagen mot Israel en «moralsk obskønitet».
For titalls millioner studenter, arbeidere og unge mennesker som fortsetter å delta i protester og demonstrasjoner rundt om i verden i trossing av all undertrykkelsen, voldelige provokasjoner og heksejaktbeskyldninger om «antisemittisme», vil ICJ-kjennelsen med rette bli ansett som en berettigelse.
ICJ-kjennelsen presenterer de følgende tall: «25 700 palestinere er drept, over 63 000 skader er rapportert, over 360 000 boenheter har blitt ødelagt eller delvis skadet, og anslagsvis 1,7 millioner personer har blitt internt fordrevet.»
Kjennelsen siterer Martin Griffiths, FNs undergeneralsekretær for humanitære anliggender, som motsier den israelske regjeringens påstander at den ikke målretter sivile eller sykehus: «Områder dit sivile ble bedt om å forflytte seg for deres sikkerhet har kommet under bombardement. Medisinske fasiliteter er under uopphørlige angrep.»
Kjennelsen siterer også Philippe Lazzarini, generalkommissær for FNs hjelpe- og arbeidsagentur: «I løpet av de 100 siste dagene har vedvarende bombardement over Gazastripa forårsaket masseforflytting av en befolkning … konstant rykket opp og over natta tvunget til å forlate, bare for å flytte til steder som er like utrygge. Dette har vært den største fordrivelsen av det palestinske folket siden 1948.»
ICJs kjennelse sammenstiller denne menneskelige lidelsen påført i en masseskala med genocidal retorikk fra de høyeste nivåene av den israelske staten, inkludert forsvarsminister Yoav Gallants påstand at Gaza er befolket av «menneskelige dyr» og at «vi vil eliminere alt».
ICJ siterte også Israel Katz, daværende minister for energi og infrastruktur i Israel, som 13. oktober skrev: «Hele sivilbefolkningen i [G]aza er beordret til å dra umiddelbart. … De vil ikke motta en dråpe vann eller et eneste batteri før de forlater verden.»
ICJ konkluderte med at disse fakta «er tilstrekkelige til å konkludere at i det minste noen av rettighetene som Sør-Afrika hevder og søker beskyttelse for er plausible», inkludert «rettigheten til palestinerne i Gaza til å være beskyttet mot handlinger av genocid».
Mens prosedyrene i ICJ har pågått har Israel fortsatt å utføre krigsforbrytelser og massakrer i et uopphørlig tempo. I timene før ICJs kjennelse fredag skøyt israelske styrker mot en folkemengde på tusener som ventet på humanitær bistand i Gaza by, der de drepte 20 og såret 150. I løpet av en 24-timers periode fra onsdag til torsdag drepte israelske styrker over 200 sivile palestinere.
Med henvisning til Israels pågående blokade av mat, energi, medisinske forsyninger og drivstoff til Gaza, heter det i ICJ-kjennelsen at «den katastrofale humanitære situasjonen på Gazastripa står i alvorlig fare for ytterligere å forverres før domstolen avsier sin endelige dom», som i sin tur berettiger iverksetting av «midlertidige tiltak».
Den hule karakteren av ICJs «midlertidige tiltak» understrekes av det faktum at Israels egen utnevnte til domstolen, Aharon Barak, tilsluttet seg mange av dem, inkludert formaningen at israelske embetsrepresentanter avstår fra ytterligere oppfordringer til genocid og muliggjør at humanitær bistand når Gaza.
Til tross for all dens betydning som en irettesettelse av de medskyldige til genocidet, som magasinet Foreign Affairs i går bemerket, var ICJs kjennelse politisk: Et forsøk på å finne en «mellomvei», som på den ene siden erkjenner den «overveldende verdensbekymringen» for ekstraordinære tap av menneskeliv i Gaza» (folkelige masseprotester rundt om i verden som fortsetter i møte med alle bestrebelser for å motvirke og undertrykke dem), men uten på den annen side egentlig å beordre «en slutt på Israels militæroperasjon», som «Israel og USA nesten helt sikkert ville ha avvist».
Israels president Benjamin Netanyahu responderte på kjennelsen fredag ved å kalle den «opprørende», mens Itamar Ben-Gvir, Israels fascistiske minister for nasjonal sikkerhet, som er navngitt i saken, fordømte den som «hykleri». Netanyahu har tidligere uttalt at Israels operasjoner i Gaza ville fortsette uansett hvilke ordre ICJ ga, og sa: «Ingen vil stoppe oss – ikke Haag, ikke ondskapens akse, og ingen andre.»
ICJs avslag på engang å oppfordre til en våpenhvile i møte med overveldende bevis på genocidet som utspiller seg i Gaza, understreker dens karakter som en imperialistinstitusjon. Som kontrast hadde derimot ICJ ingen slike betenkeligheter i mars 2022 med å beordre at Russland, i løpet av uker etter starten av krigen i Ukraina, «umiddelbart skal suspendere de militære operasjonene som de startet den 24. februar».
Fredagens kjennelse bekrefter advarselen framsatt av World Socialist Web Site ved avslutningen av Sør-Afrikas knusende presentasjon for ICJ tidligere denne måneden: «Det er nødvendig å trekke den motsatte konklusjonen av torsdagens saksgang enn dem som nå oppmuntrer til illusjoner om at den varsler en slags gjenfødelse av demokratiske, humane og rasjonelle sentimenter i FNs haller.»
Det å stoppe genocidet, avvæpne gjerningsmennene og stille krigsforbryterne for retten vil kreve mobilisering av den internasjonale arbeiderklassen på grunnlag av dens egen uavhengige politiske orienteringer og klasseinteresser, i opposisjon til alle borgerlige partier, politikere og imperialiststater, som for alltid vil være tilsmusset av deres medskyldighet og deltakelse i Israels genocid mot det palestinske folket.