Erkjennelsen av at respiratoriske patogener som forårsaker Covid-19 blir overført gjennom luftbårne mekanismer var en kritisk innsikt i sykdommens karakter og nødvendigheten av å dekontaminere innendørs luftområder for å eliminere disse patogenene.
Men i stedet for å igangsette en stor investering i infrastruktur og folkehelse er det nåværende offisielle narrativet som promoteres av Biden-administrasjonen og alle andre regjeringer over hele verden at «pandemien er over» og samfunnet må «lære å leve med viruset», som innen det femte året av pandemien har ført til 30 millioner overtallige dødsfall og hundrevis av millioner mennesker svekket av Long Covid. Nyere forskning konkluderer at ikke bare Covid, men mange respiratoriske patogener kan forårsake langsiktige helsekonsekvenser og ikke er så godartede som tidligere antatt.
Til tross for framskrittene i vår forståelse av de sosiale implikasjonene for folkehelsen av disse patogenene har styringselitene dømt sosiale beskyttelsestiltak som overflødige og sløsende. Toppmøtet i Det hvite hus i oktober 2022 om forbedring av innendørs luftkvalitet var faktisk bare politisk teater med lite annet å vise til enn retorikk. Biden-administrasjonen tilbød i forrige måned den føderale miljøetaten Environmental Protection Agency usle $ 32 millioner for å adressere innendørs luftforurensning i skoler som del av «President Bidens investering i Amerika»-agendaen, mens de har vært i stand til å finne hundrevis av milliarder mer til krigen i Ukraina og Midtøsten, og de finansierer Israels genocidale kampanje mot palestinere.
World Socialist Web Site har helt fra starten av oppfordret til en elimineringsstrategi for Covid-pandemien og fortsetter å forklare for arbeiderklassen at anliggendene rundt rein luft og folkehelse er demokratiske og sosiale spørsmål som har revolusjonerende implikasjoner, i den grad nettopp regjeringene angivelig ansvarlige for deres velvære og trygghet har forlatt alle slike pretensjoner.
Fra et teknologisk perspektiv er arbeidet til dr. David Brenner og hans kolleger ved Columbia Universitets Senter for radiologisk forskning de siste årene av enorm betydning for å besvare spørsmålet «Kan viruset som forårsaker Covid elimineres?» Deres arbeid med far-UVC-belysning ved lavere bølgelengder beviser at denne teknologien er ganske velegnet for oppgaven. Og mens Det hvite hus og finansoligarkene ikke sparer noen kostnader for å dra nytte av disse framskrittene for deres egen sikkerhet, gjenstår å realisere løftene om infrastrukturinvesteringer.
Dr. Brenner var så vennlig å akseptere vår forespørsel om et intervju for å diskutere hans arbeid og bidra til å bringe erkjennelse til denne viktige teknologien.
David Brenner (DB): Hei Ben.
Benjamin Mateus (BM): Hei dr. Brenner. Takk for at du takket ja til å gjøre intervjuet.
DB: Før vi begynner, kan du gi meg en ett-minutts introduksjon til hvorfor du og din publikasjon er interessert i far-UVC?
BM: I konteksten av pandemien og erkjennelsen av at luftveisvirus er luftbårne betyr elimineringen av patogener og forebygging av denne typen sykdommer at vi må rense innelufta. Som medisinske historikere har bemerket er dette analogt med den engelske legen John Snows erkjennelse av at kolera er et biprodukt av kloakkforurenset vann, som førte til en revolusjon for desinfisering av vann som konsumeres av mennesker og reduksjonen av ratene for kolera.
Jeg tror ikke vi kan overdrive det, men desinfisering av inneluft er virkelig det neste folkehelsehindret vi må passere. I denne forbindelse synes bakteriedrepende ultrafiolett (UV) belysning, en bevist teknologi for desinfisering av rom, som har eksistert i mer enn 100 år, klargjort og for hånden for denne oppgaven. Det var av den grunn jeg tok kontakt med dr. Edward Nardell fra Harvard for å snakke med ham om historien til UVC. Vi var også interessert i arbeidet du og ditt team utførte med 222-nm far-UVC. Den nyere vitenskapen bak 222-nm viser at det er trygt å bruke innendørs med folk rundt, samtidig som det er ganske effektivt. Nylig har imidlertid forskere som dr. Jose Jimenez, aerosolfysikere fra Colorado, reist bekymringer for ozonutslipp fra disse lampene og de sekundære flyktige organiske forbindelsene de produserer. Jeg bestemte meg for å kontakte deg for å diskutere alle disse anliggendene.
DB: Bare fortsett.
BM: Kanskje vi kan begynne med å forklare hvem du er, hva du gjør og hvordan du ble interessert i UV og smittevern? Hvis jeg forstår det riktig, er du strålingsfysiker?
DB: Ja, jeg er en strålingsbiofysiker fra Liverpool, England. Jeg studerer effektene av stråling på menneskers helse. Jeg er direktør for Senteret for radiologisk forskning her ved Columbia Universitet, som er en veldig gammel og ærverdig institusjon som ble grunnlagt for litt over hundre år siden av en student av Marie Curie, Gioacchino Failla, som dro til Paris for å oppnå hans doktorgrad. Han kom tilbake etter studiene og åpnet senteret, selv om det på den tiden hadde et annet navn.
Så visst, vårt daglige arbeid er ikke med UV, som er en ikke-ioniserende stråling. Vi jobber mer med ioniserende stråling – røntgen, gammastråler og nøytroner – opprinnelig i konteksten av å bruke disse i strålebehandling. Marie Curie hadde kommet med påstanden at hun skulle kurere alle kreftformer med radium. Jeg håper fortsatt at det vil stemme en dag.
En del av senteret vårt jobber med strålebehandling med høye doser, mens en større del jobber med effektene av lave nivåer av ioniserende stråling, som å forstå strålingsrisikoene forbundet med rutinemessig bruk av kjernekraft og å forstå fordelene og risikoene ved databehandlet tomografi, computed tomography (CT), og andre radiologiske undersøkelser som brukes mye i helsevesenet.
I nyere tid har mye av vårt arbeid hatt å gjøre med mottiltak etter en storskala radiologisk hendelse, det være seg ei ulykke eller en terroristtype hendelse, og hva man burde gjøre etter en slik hendelse. Vårt spesielle studieområde er bio-dosimetri, som er å prøve veldig raskt å finne ut hvilken dose et veldig stort antall mennesker kan ha blitt utsatt for, og deretter hva som må gjøres for å adressere det.
[Dr. Brenners publikasjoner inkluderer å demonstrere at CT-skanning kan øke risikoen for kreft litt hos barn, som burde vurderes når man bestiller en CT-skanning. Han ble ekstensivt referert av media og ga mange intervjuer etter at tsunamien rammet Japans Stillehavskyst i mars 2011, og førte til Fukushima Daiichi atomkraftverksulykka.]
Og så for rundt ti år siden begynte vi å tenke på UVC-lys.
Den initielle pådriveren var at jeg hadde en god venn hjemme i Storbritannia som gikk bort. Han ble innlagt på sykehuset for en rutinemessig hofteoperasjon og døde av en infeksjon i operasjonssåret. Jeg begynte å lure og tok opp anliggendet med mine kolleger her, om det var noe vi som fysikere kunne gjøre for å adressere dette problemet.
[I følge Centers for Disease Control and Prevention (CDC) var det 157 500 tilfeller av infeksjoner i operasjonssår, surgical site infections (SSI), i USA i 2018, med en estimert dødelighet for 8 205. SSI bidro til 11 prosent av alle dødsfall på intensivavdelinger og ytterligere 11 dager med sykehusinnleggelse for hvert tilfelle av SSI. Den årlige kostnaden for helsesystemet er estimert til å være $ 3,2 milliarder.
I lav- til middelinntektsland er belastningen av SSI langt høyere, med estimater som varierer fra 8 til 30 prosent. I disse miljøene er SSI de vanligste ervervede infeksjonene som har betydelig sykelighet, dødelighet og økonomiske konsekvenser. Dødelighet innen 30 dager etter operasjonen er den tredje ledende bidragsyteren til global død, med SSI knyttet til 38 prosent av dødsfallene hos pasienter med SSI.]
DB: Vi begynte å tenke på å bruke far-UVC fordi vi visste at bakteriedrepende UVC er veldig bra til å drepe bakterier og virus. Men vi visste også at det ikke brukes så mye på grunn av potensielle farer for hud og øyne. Vi fikk da ideen om å gå til enda lavere UVC-bølgelengder.
Konvensjonell bakteriedrepende UVC topper vanligvis ved et spektrum på 254 nanometer (nm). UV-lys ved den bølgelengden er relativt penetrerende på skalaen av huden og øynene. Det kan trenge gjennom til de basale lagene i huden og til hornhinna i øynene. Det var velkjent at ved lavere UVC-bølgelengder ville penetrasjonen gå ned ganske betraktelig fordi lyset blir mer og mer absorbert av proteiner. Så, lysets penetrasjon til kritiske celler i huden og øynene ville være langt mindre.
Og gitt at selve overflata av vår hud er laget av et lag med døde celler kalt stratum corneum, var vårt estimat på den tiden at det høye UVC-lyset ikke ville trenge gjennom dette laget og derfor ikke kunne nå de levende cellene i hudens epidermis. På samme måte i øyet, der er det tåresjiktet foran hornhinna – det er et væskesjikt – som tjener samme funksjonen som stratum corneum i huden, og far-UVC-lys vil bli betydelig absorbert av tåresjiktet og skade på hornhinna ville ikke oppstå.
På den annen side er virus og bakterier, selv når de er klynget sammen, langt mindre, når det gjelder skala, enn stratum corneum eller tåresjiktet. Vår initielle hypotese var at med disse lavere UVC-bølgelengdene – far-UVC – kunne vi drepe disse «smittestoffene» uten at mennesker måtte utsettes for farene forbundet med konvensjonelt UVC.
Vi begynte da å se oss rundt for å finne kilder som sendte ut bølgelengder langt mindre enn 254 nm. Og det vi fant var en teknologi der ute kalt excimer-lamper som kunne produsere lys med bølgelengdene 207 eller 222 nm. [Excimer-lamper avgir lys i UV-spektralområdet og har breie bruksområder i industrien som inkluderer fotokjemiske prosesser som herding av blekk og produksjon av lim og lakk.] Det var i grunnen hvordan vi startet. Det var egentlig en russisk oppfinnelse. Vi kontaktet folk i Russland som hadde utviklet disse lampene, og de solgte oss noen som vi fortsatt har, og de er utrolig pålitelige.
Og så begynte vi å gjøre noen biologiske studier for å teste hypotesen vår om far-UVC.
[Selv om Brenner og kollegene i utgangspunktet jobbet med Kr-Br excimer-lamper som sender ut UVC-bølgelengder på 207 nm, gikk de over til å bruke Kr-Cl-lamper som sender ut 222 nm UVC-lys. Brenner forklarte at disse lampene var langt mer effektive og penetrerte aerosoler mye bedre. I deres 2013-studie med meticillin-resistente Staphylococcus aureus (MRSA)-bakterier, ved bruk av 207-nm Kr-Br-excimer-lamper, demonstrerte effektiv dreping av disse patogenene med 1 000 ganger mindre dreping av menneskelige celler enn konvensjonelle bakteriedrepende UVC-lamper brukt i studier av sårbestråling.]
[To andre studier utført av Brenner og kolleger kan ses her og her. De demonstrerte at kontinuerlig eksponering av hårløse mus og 3D menneskelige hudmodeller med far-UVC førte til svært effektiv dreping av antibiotikaresistente bakterier uten å forårsake skade på den assosierte huden. Som forfatterne skrev: «En sentral anvendelse av vår tilnærming er reduksjon av infeksjon i operasjonssåret, surgical site infection (SSI), som fortsatt representerer en vesentlig komplikasjon ved kirurgiske prosedyrer. Nåværende bevis tyder på at et flertall av SSIer skyldes at bakterier kommer direkte på operasjonssåret fra lufta. Basert på våre tidligere studier og på de prekliniske resultatene som er rapportert her, kan lamper som sender ut far-UVC-lys i området 200 til 222 nm potensielt brukes til kontinuerlig lav-fluens/lav-rate eksponering i løpet av en kirurgisk prosedyre for å inaktivere bakterier før de trenger inn i det indre av såret.»]
BM: Som jeg forstår det, disse excimer-lampene produserer flere topper, og derfor må de fremmede bølgelengdene filtreres for å få den du trenger. Kanskje du kan forklare dette?
DB: Det var grunnleggende sett noe av det første vi fant ut om disse lampene. Vi var interessert i bølgelengder rundt 210, 215, 220 og 225 nm. Men vi vil ikke ha bølgelengder på 240-tallet eller høyere. De to excimer-lampene jeg snakket om – Kr-Br som topper ved 207 nm og Kr-CL som topper ved 222 nm – har begge bølgelengde «haler» som strekker seg til høyere bølgelengder.
Så vi satte oss ned for å arbeide med hvordan vi kunne filtrere disse høyere bølgelengdene. Og etter litt ingeniørarbeid fant vi ut at vi kunne filtrere dem, selv om du betaler litt av en pris fordi toppene du vil ha blir redusert i intensitet. Men det er fortsatt mye der. Og du kan, mer eller mindre, bli kvitt alle de høye bølgelengdene du ikke vil ha med et relevant designet filter. I dag bruker praktisk talt alle kommersielle far-UVC-lamper filtre, med et par bemerkelsesverdige unntak.
BM: Tilbake til anliggendet om å redusere infeksjoner i operasjonssår (SSI) med bakteriedrepende UV-lamper – kan du fortelle oss om hvor effektive disse var. Har Columbia data om infeksjonsrater i operasjonsssår (SSI) ved bruk av disse enhetene?
DB: Igjen, ved bare å spore tilbake i historien – våre første tanker for et tiår siden var i form av å redusere infeksjoner i operasjonssår (SSI), og våre første eksperimenter var fokusert på det. Og så hadde vi ideen om at dersom disse enhetene var nyttige på overflater, hva med å målrette mikrober som var i lufta? Vår motivasjon den gang var å redusere risikoen for influensa.
[Brenner og kolleger skrev i 2018: «Luftbårne-overførte mikrobielle sykdommer representerer en av de største utfordringene for verdensomspennende folkehelse. Vanlige eksempler er influensa, som opptrer sesongmessig og i pandemiformer, og bakterielt baserte luftbårne-overførte sykdommer som tuberkulose, som i økende grad oppstår i multi-medikamentelt resistent form.»]
Så, våre ideer for bruk av far-UVC ble utvidet, i betydningen at i tillegg til bruken av UVC i en kirurgisk setting, var det en mye mer generell applikasjon der du kunne sette disse lampene i rom der folk samles og potensielt puster disse luftbårne fremmedlegemene. Lampene ville drepe smitteemnene som flyter på luftstrømmene og redusere person-til-person overføring av luftbårne sykdommer som influensa og meslinger. Vi droppet ikke arbeidet med infeksjon i operasjonssår, men vi begynte å tenke mer på luftbåren dekontaminering.
Det vi gjorde da var at vi bygde oss et laboratoriesystem der vi kunne generere aerosoler av et hvilket som helst virus vi ønsket og flyte/sveve dem foran ei far-UVC-lampe og se an deres effektivitet til å drepe virusene i lufta. Åpenbart, vi hadde influensa i tankene, og vi publiserte vår første studie om aerosoliserte viruspartikler ikke lenge før Covid-pandemien kom.
Men da Covid-krisa rammet tok det ikke lang tid før vi innså relevansen av far-UVC mot Covid. Når det er sagt, i begynnelsen var det på det tidspunktet ikke klart at viruset ble overført gjennom luft i motsetning til overflateoverføring. Husk at vi alle sprayet dagligvarer og aviser og sånt på den tiden. Men jeg tror i løpet av noen få måneder ble det klart at Covid var et luftbårent overført fenomen, hvilket gjorde far-UVC relevant.
Naturligvis, vi begynte å utvide våre luftbårne influensastudier til luftbårne koronavirusstudier. På den tiden var det ikke mulig for oss å bruke SARS-CoV-2-viruset, men det er mange andre menneskelige koronaviruser som kan gi deg influensalignende symptomer som vi kunne bruke og som vi brukte.
[Brenner og kolleger publiserte deres studie i tidsskriftet Nature om den effektive og trygge bruken av far-UVC 222-nm for å inaktivere luftbårne menneskelige koronavirus som har sammenlignbar fysisk og genomisk størrelse med SARS-CoV-2-viruset. På svært kort tid, ved bruk av beskjedent lave effektnivåer, inaktiverte 222-nm lys raskt 99,9 prosent av alle aerosoliserte koronavirus-partikler. På den tiden skrev de: «Alvorlighetsgraden av Covid-19-pandemien i 2020 garanterer rask utvikling og utplassering av effektive mottiltak for å redusere innendørs person-til-person-overføring. Vi har utviklet en lovende tilnærming med enkelbølgelengde far-UVC-belysning ved 222 nm generert av filtrerte excimer-lamper, som inaktiverer luftbårne virus uten å indusere biologisk skade i eksponerte menneskelige celler og vev.]
BM: Kan du gi en grad av målestokken for hvor effektiv far-UVC er? Jeg forstår at disse lampenes effekt er avgjørende for størrelsesordenen av viral partikkelinaktivering du får. Hvordan er disse enhetene sammenlignet med HVAC-enheter eller HEPA-filtre?
DB: Det er en måte å sammenligne de forskjellige tilnærmingene, i hovedsak å sette dem på like vilkår – og det er konseptet med ekvivalente luftutskiftinger per time.
Dersom du prøvde å rense lufta bare med vifter og slike enheter, kan du spørre hvor mange luftutskiftinger i rommet kan jeg få hver time? Med ventilasjon ved hjelp av vifter og klimaanlegg kan du oppnå fem eller seks luftutskiftinger i timen.
Vi kan analysere resultatene vi får med far-UVC og konvertere resultatene våre til ekvivalente luftutskiftinger per time, som deretter direkte kan sammenlignes med mer konvensjonelle tilnærminger som ventilasjon.
Vi flytter ikke lufta ut av rommet på samme måte, men vi reduserer nivået av «levende» smittestoffer i romlufta, og vi kan konvertere det til tilsvarende luftutskiftinger per time. Spørsmålet blir da, hvor mange luftutskiftinger må du gjøre ved bruk av konvensjonelle teknikker for å matche det du kan få til med far-UVC? Og svaret fra vår studie viser at vi i et fullskala rom klarte å få godt over 100 ekvivalente luftutskiftinger i timen. Det er klart at far-UVC er en veldig effektiv tilnærming til å rense lufta i et rom, langt bedre enn konvensjonelle teknikker.
[I sammendraget til rapporten lenket ovenfor: For første gang viser vi at far-UVC utplassert i et romstørrelse-kammer effektivt inaktiverer aerosolisert Staphylococcus aureus. Ved en romventilasjonshastighet på 3 luftutskiftinger per time (ACH), med 5 filtrerte kilder, ble steady-state patogenbelastningen redusert med 98,4 prosent, noe som ga ytterligere 184 ekvivalente luftutskiftinger (eACH). Denne reduksjonen ble oppnådd ved å bruke far-UVC-bestråling i samsvar med gjeldende grenseverdier for hud fra American Conference of Governmental Industrial Hygienists for en kontinuerlig 8-timers eksponering. Våre data indikerer at far-UVC sannsynligvis vil være mer effektivt mot vanlige luftbårne viruser, inkludert SARS-CoV-2, enn bakterier og derfor bør være en effektiv og «hands-off» teknologi for å redusere luftbåren sykdomsoverføring. Funnene besørger romskaladata for å støtte design og utvikling av effektive far-UVC-systemer.]
BM: Som kirurg selv, er jeg fortsatt nysgjerrig på hvor effektiv bakteriedrepende UV ved Columbia er for å forhindre SSI? Basert på bevisene du har presentert, det ser ut til at vi burde ha disse lampene installert overalt, spesielt i helsevesenet.
DB: Far-UVC har enda ikke blitt brukt for å forhindre infeksjon i operasjonssår (SSI). Vi gikk langs den veien da Covid kom, og da skiftet vårt fokus til luftbåren dekontaminering. Med Covid forhåpentligvis sakte på vei mot slutten, går vi tilbake og starter i utgangspunktet på nytt fra der vi slapp med forebygging av infeksjoner i operasjonssår (SSI).
Ett eksempel hvor det er stor interesse for å bruke far-UVC er i veterinærverdenen. Kirurgiske veterinærer er veldig bekymret for infeksjoner i operasjonssår fordi de har et noe mindre sterilt miljø enn du som «menneskelig» kirurg ville ha, selv om de gjør så godt de kan. Men infeksjoner i operasjonsår for veterinærer kan være så høye som 20 prosent, mens raten for infeksjoner i operasjonssår i amerikanske sykehus bare er noen få prosentpoeng i disse dager.
Det er fortsatt for høyt, men det betyr at du trenger en ganske stor sykehusstudie for på en overbevisende måte å demonstrere en reduksjon av risikoen. Men der forekomsten av sykdom er høy – 20 prosent – og du vil demonstrere at UVC kan halvere frekvensen av SSI-er, da kan du gjøre en langt mindre studie for å bevise din hypotese.
Det er fornuftig av et par grunner å begynne i veterinærverdenen. For det første var veterinærene veldig interesserte fordi de ikke har mange teknikker tilgjengelig for dem for å kontrollere infeksjoner i operasjonssår. Og hester er selvfølgelig ekstremt verdifulle! Da vi brakte denne ideen til veterinærmiljøet, fikk vi en veldig positiv mottakelse.
Den langsiktige planen er deretter å gjøre den samme studien i en menneskelig kirurgisk populasjon. Men trinn én tror jeg vil være å gjøre den i et veterinærmiljø.
BM: Har den studien blitt gjennomført, eller er du i ferd med å samle inn dataene?
DB: Nei. Disse prosjektene gikk i dvalemodus da Covid rammet. Vi fikk innhentet alle våre godkjenninger til å gjennomføre disse studiene da alle plutselig innså at Covid kom til å bli denne store tingen. Så vi la det til side, og først nå er det rimelig å komme tilbake til det.
Men igjen, det er nå en av to vinkler som far-UVC tar. Den andre saken, som er en mer generell applikasjon, prøver å redusere luftbåren overføring av virus i offentlige områder, som et rom, et kontor eller et hvilket som helst sted der folk kommer sammen, som skoler eller sykehus. Vårt større fokus er på å redusere innendørs luftbåren overføring.
BM: Nylig reiste aerosolfysiker dr. Jose Jimenez fra University of Colorado i Boulder bekymringer om excimer-lampenes produksjon av ozon og genereringen av luftbårne mikropartikler. Kan du si noe om dette? Er det gyldighet for disse bekymringene?
DB: Det er sant at når lyset fra disse UVC-lampene forflytter seg gjennom lufta, samhandler det med vanlig oksygen (O2) og kan produsere ozon (O3). Men mengdene er ekstremt små. Studiene som vi og andre har gjort, og der vi har sett på dette spørsmålet viser at nivået av mikropartikler produsert av ozon ville være ekstremt lavt i et rom med et hvilket som helst nivå av ventilasjon.
Studiene som folk siterer om disse bekymringene blir gjort i lufttette rom, la oss si en forseglet metallboks, som ikke er det virkelige liv. Virkelige rom er svært utette, og det er tepper og møbler som absorberer ozon. Totalt sett tror jeg ikke det i praksis er en bekymring.
Målingene vi har tatt, og andre også, noen av dem nå publisert, viser at når du slår av og på far-UVC-lampene, da ser du en endring i ozonnivåene, men den er ganske liten sammenlignet med effekten fra utendørs ozon. Det typiske gjennomsnittlige ozonnivået utendørs er 50 deler per milliard (ppb). Far-UVC-lys produserer ikke noe i nærheten av det.
Når du prøver å sammenligne ozonresultatene mellom far-UVC-lys på og av, det du innser er at resultatene faktisk er nesten helt avhengig av variasjonen i utendørs ozonnivå, og ikke fra innendørs far-UVC-lamper.
[Dr. Brenner skrev i tidsskriftet Photochemistry and Photobiology en kommentar publisert 30. november 2023, et svar på bekymringene som ble reist om innendørs ozon og dets assosierte sekundære kjemi, med referanser til det tilgjengelige bevismaterialet. Han konkluderte at disse lampene i «rimelig godt ventilerte rom i samsvar med gjeldende ACGIH far-UVC-doseanbefalinger ville produsere ozonnivåer mye lavere enn fem ppb, og veldig mye mindre enn 0,5 ppb i scenarioer der gjeldende ICNIRP-dosegrenseanbefalinger er på plass. Disse nivåene ville heller ikke ha betydelig helsefare fra ozon som genereres eller assosierte partikkelformede forurensninger.»]
BM: Åpenbart har arbeidet du og ditt team utførte vært heldig og betimelig. Bevisene for bruk av far-UVC og innendørs dekontaminering av luft er ganske overbevisende. Likevel venter vi fortsatt på å få disse lysene inn i offentlige rom, som har mer å gjøre med politikk enn regulatoriske eller tekniske spørsmål.
Et av poengene du gjentatte ganger har framsatt i dine studier er behovet for å rense lufta og forhindre videre overføring av patogener. Her er vi fire år og mer inn i pandemien, og helseøkonomene forteller oss at vi kan forvente oppover fra 220 millioner Covid-infeksjoner og 20 millioner tilfeller av Long Covid hvert år til en ekstra helsekostnad på $ 200 milliarder.
DB: Og om du ikke har noe imot at jeg avbryter deg et øyeblikk. I min tanke er også den neste Covid. Alle betingelsene er modne for den neste. Vi setter oss på fly hele tiden, og naturen gjør det den gjør når det gjelder mutasjoner – det vil komme en ny Covid. Det vet vi.
Jeg forstår spørsmålet du stiller. Jeg vet egentlig ikke svarene på alt av det, fordi det er helt klart et veldig mangefasettert problem. Uunngåelig er det regulatoriske problemer, som smått om senn blir løst av UVC-lampeprodusentene.
Og et av anliggendene er å få UL-godkjenning. UL står for Underwriters Limited. Og uansett hvilken elektrisk enhet du kjøper i en butikk, må du ha et UL-klistremerke på den. Elektrikere vil ikke installere ting som ikke har et UL-klistremerke. Men nå har de to store produsentene av far-UVC-lys fått UL-godkjenning. Så det er én ting som er bra.
Men jeg tror det vesentlige problemet er at folk ikke vet om far-UVC. Fra tid til annen holder jeg et foredrag om far-UVC og det største spørsmålet er alltid: «Jeg visste ikke om dette. Hvorfor visste jeg ikke om dette? Hvorfor er det ikke, jeg mener, utbredt?» Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal svare på det. Vi, i vårt laboratorium, vi er biologer og fysikere. Det vi ikke vet så mye om er «public relations» og det som trengs for å få en teknologi ut i den virkelige verden. Det er ikke vår ekspertise!
BM: Jeg reiser anliggendet også fordi folk ofte nevner de høye kostnadene for disse far-UVC-lampene. Men når du sammenligner det med helseproblemene forårsaket av disse respiratoriske patogenene – dødsfall, sykelighet, sykehusinnleggelser, arbeidsfravær og så videre – og så den ekstra forståelsen av at disse infeksjonene kan produsere, og absolutt forverre, kroniske helsetilstander, da er det ingen reell sammenligning eller dollarverdi du kan sette opp mot det. Disse teknologiene har potensial til å redusere mye lidelse.
DB: I den store sammenhengen er ikke kostnadene enorme. Og som med grunnleggende økonomi, etterhvert som disse lampene blir mer vanlige, og blir mer og mer brukt, og bedrifter selger flere, da vil prisene gå ned.
Den andre delen av den historien er at denne excimer-lampeteknologien forhåpentligvis på et tidspunkt vil bli erstattet av LED-teknologi. Akkurat på samme måte som vanlige lyspærer som vi bruker akkurat nå, hvor det har vært en gradvis utvikling fra gammeldags glødetråd til LED, vil det samme skiftet skje i far-UVC-verdenen. Og det er flere LED-selskaper og universiteter som jobber med det spørsmålet.
Akkurat nå er det vanskelig å bygge ei LED-lampe med nok intensitet og nok levetid til å gå inn i generelt bruk. Så jeg tror ikke det er der enda. Men jeg tror det vil være tilfelle om noen år. Men selv uten det, dersom du gjør en form for kostnad-nytte-analyse, da vil kostnadene for lampene være ganske små i den store sammenhengen.
BM: Arbeidet du gjør, i den nåværende perioden av historien, ser ut til å være ganske transformerende. Det har en enorm sosial verdi. Noen siste kommentarer?
DB: Jeg tror å snakke med folk som deg er en av tingene folk som meg burde gjøre. Jeg ser ingen annen måte for at far-UVC vil utvikle seg. Man håper at et par store selskaper, en hotellkjede, en kjede av kontorer, ville installere det i deres anlegg. Da kunne de komme med påstanden: «Vi har de reineste kontorfasilitetene i verden!» Da kunne andre hoppe på den vogna.
BM: Det er interessant at du sier det. USAs regjering bruker det, det amerikanske flyvåpenet bruker det, og i Davos hadde de installert UV-lys overalt. Så det blir brukt, men det blir ikke brukt på skoler og i fabrikker; bare på de høyeste nivåene for å beskytte de velnærede.
DB: Vi har det installert i en av Columbia-tannklinikkene, som har enorme rom. En av tingene vi håpet å oppnå da vi installerte det der, var å se hvordan allmennheten ville reagere. Vi satte skilt på veggen som sa: «Dere er beskyttet av far-UVC-lamper. Hvis dere har spørsmål, vennligst gi oss deres kontaktinformasjon.» På to år har vi ikke mottatt noen klager. På den annen side fikk vi mange hyggelige komplimenter.
Poenget er at jeg tror at allmennheten godtar en teknologi som vil forhindre dem i å få influensa neste gang, og kanskje vil forhindre at de får Covid, eller forhindrer neste pandemi.