Harvard-professor Noah Feldman fordømmer motstand mot genocidet i Gaza som den «nye antisemittismen»

Time Magazine har valgt som sin forsidehistorie Harvard-jussprofessor Noah Feldmans ondsinnet uærlige og moralsk bankerotte forsvar av Israels brutale krig mot Gazas befolkning.

Loading Tweet ...
Tweet not loading? See it directly on Twitter

Den «gamle» antisemittismen var et sentralt element i fascisme, assosiert med ondartet nasjonalisme, antikommunisme og antisosialisme, og implementerte genocid av forsvarsløse mennesker.

Den «nye» antisemittismen er, ifølge Feldman, et sentralt element for venstresiden, som opponerer mot israelsk fascisme, nasjonalistisk fremmedfrykt, antiarabisk rasisme og massemord av forsvarsløse og undertrykte mennesker i Gaza.

Feldmans propagandatekst består av de råeste historiske forfalskninger. Han skriver: «I siste instans identifiserte både nazismen og marxismen, på forskjellige måter, jøder som en fiende som fortjener likvidering.» Dette er ei opprørende løgn.

Marxist- og sosialistbevegelsen ledet kampen mot antisemittisme i Tyskland, i hele Europa og i USA. Fundamentalt for nazismen og fascistisk ideologi og politikk var identifiseringen av jøder med sosialisme og arbeiderbevegelsen.

Feldman oppløser jødedommen som religion inn i israelsk nasjonalisme, proklamerer den israelske staten som den øverste manifestasjonen av jødisk eksistens, og hevder dens «status som det eneste hjemlandet for et historisk undertrykt folk som ikke har noe annet sted å kalle deres eget».

Denne påstanden ignorerer det faktum at mer enn halvparten av verdens jødiske befolkning, inkludert Feldman, har statsborgerskap i andre land enn Israel. Og, kan man tillegge, at tusenvis av israelere hvert år forlater dette «hjemlandet».

Feldman tyr til de mest foraktelige sofisterier for å minimere israelske forbrytelser, for eksempel påstanden at etnisk rensing praktisert av Israel «utvilsomt ikke ville regnes som genocid under den juridiske betydningen av begrepet».

Han uttaler også: «Anklagen om genocid beror på hensikt. Og Israel, som en stat, utkjemper ikke Gaza-krigen med den hensikt å ødelegge det palestinske folket.»

Siden Israels «erklærte krigsmål» bare er «å holde Hamas ansvarlig», kan det ikke, ifølge Feldman, anklages for genocid. Israels «mål er i seg selv lovlige».

Der han skriver som en advokat for massemordere hevder Feldman: «Det finnes ikke noe enkelt, definitivt folkerettslig svar på spørsmålet om hvor mye konsekvensskade [‹collateral damage›] som gjør et angrep uforholdsmessig til dets konkrete militære mål.»

Feldman skriver, der han feller ei tåre: «Antallet palestinske døde, over 29 000 når dette skrives, er hjerteskjærende.» Men den faktiske drepingen av de 29 000 er, ifølge Feldman, ikke en forbrytelse.

Av alle argumentene Feldman framsetter er den mest kyniske hans påstand at «å beskylde Israel for genocid kan fungere, med intensjon eller annerledes, som en måte å utslette minnet om Holocaust og forvandle jøder fra ofre til undertrykkere.»

Dette er det samme argumentet framsatt av den polske regjeringen da den i 2018 innførte en lov som gjorde det ulovlig å henvise til polakkers medvirkning til massemordet av jøder under den andre verdenskrig.

Lovforslaget som ble vedtatt av det polske Senatet erklærte at «hvem enn som beskylder ... den polske nasjonen, eller den polske staten, for å være ansvarlig eller medskyldig i naziforbrytelsene ... skal straffes med bøtlegging eller en fengselsstraff på opptil tre år.»

Den fascistiske polske regjeringen berettiget denne loven med at referanser til polsk medvirkning til Holocaust trakk ned det polske folkets lidelser i årene med naziokkupasjon. Israel fordømte den polske loven.

Feldman påberoper seg Holocaust som et dekke for israelske grusomheter. Men hans forsvar av Israels genocidale krig, med støtte fra USA, er en skjending av minnet til de seks millioner jødiske ofrene for nazismen, og av Holocausts universelle betydning.

Loading