USAs høyesterett utstedte mandag en enstemmig kjennelse til fordel for den tidligere republikanske presidenten Donald Trump, der den reverserte en kjennelse fra delstaten Colorados høyesterett om å fjerne ham fra stemmeseddelen for Det republikanske partiets primærvalg i Colorado, som finner sted 5. mars.

Colorados høyeste domstol besluttet 19. desember at Trump ikke er konstitusjonelt kvalifisert til å stå på stemmeseddelen fordi han hadde engasjert seg i «oppvigleri». Domstolen beordret ham fjernet og at eventuelle innskrivingsstemmer ikke skulle telles, men den holdt tilbake sin egen kjennelse i påvente av en anke til USAs føderale høyesterett.

Mens alle de ni dommerne i USAs høyesterett, US Supreme Court, ble enige om å oppheve Colorado-forbudet mot at Trump skulle stå på stemmeseddelen, gikk ytre høyre-flertallet mye lenger enn anliggendene som faktisk ble presentert i Colorado-saken, og avsa en kjennelse som forebyggende forsøker å skjerme Trump så vel som andre oppviglerrepublikanere fra alle framtidige forsøk på å utfordre deres valgbarhet.

Denne flertallsavgjørelsen var så ekstrem i sin rekkevidde at den førte til separate, samsvarende rettoppfatninger fra én av Trumps egne utnevnte, Amy Coney Barrett, og den nominelt liberale blokka av de tre dommerne Sonia Sotomayor, Elena Kagan og Ketanji Brown Jackson.

Mandagens kjennelse er også en milepæl i legitimeringen av det fascistiske ytre høyre, som 6. januar 2021 med vold forsøkte å omvelte Konstitusjonen og innsette Trump som president i strid med 2020-presidentvalget. I stedet for å bli fengslet for hans kuppforsøk, sammen med alle hans medsammensvorne, finner Trump tre år seinere seg i stand til å kommandere stemmene til alle de ni høyesterettsdommerne, som stemte for å garantere ham de mest gunstige betingelsene for å delta i 2024-valgene.

Colorado-saken ble anlagt i september på vegne av ei gruppe velgere som hevdet at Trump ikke var berettiget til å søke presidentembetet i lys av paragraf 3 i Det fjortende endringstillegget til Den amerikanske konstitusjonen, som forbyr regjeringsoffiserer som «involverer seg i oppvigleri eller opprør» fra seinere embetstiltredelse. Denne bestemmelsen i Det fjortende endringstillegget, som ble vedtatt umiddelbart etter borgerkrigen, var utformet for å forhindre en tilbakevending til makten, med ordene til et kongressmedlem på den tiden, av de «skrikende løsrivelsesmedlemmene og hvesende kobberhodene» som hadde ledet slaveeiernes opprør.

Det faktum at en konstitusjonell forordning som ble vedtatt i borgerkrigsperioden sågar er under diskusjon i Høyesterett relatert til en presidentkandidat som er favoritt, etter halvannet århundre der denne bestemmelsen stort sett var sovende, er i seg selv en indikasjon på at krisa i hele det amerikanske politiske systemet har nådd en temperatur uten sidestykke siden 1860-tallet.

Diskvalifiseringen av Trump som en «oppvigler» av Colorados Høyesterett ble i desember etterfulgt av en parallell avgjørelse av delstaten Maines Secretary of State Shenna Bellows, en demokrat. Seinere fattet en dommer i Cook County, Illinois, en lignende beslutning for den delstaten. Alle disse beslutningene blir effektivt overstyrt av Høyesteretts kjennelse mandag.

Høyesteretts rettsforklaring forsøker å nedtone betydningen av Trumps kuppforsøk, og skriver bare at Colorado-velgerne som brakte inn saken «hevder» at Trump «forstyrret den fredelige overføringen av makt ved med viten og vilje å organisere og oppfordre folkemengden» til å forstyrre kongressbehandlingen i Washington.

Faktisk gikk Trumps tiltak for oppvigleri langt utover å slippe løs en voldelig pøbel av ytre høyre-kjeltringer, deriblant nyfascistene Proud Boys, i et forsøk på å forstyrre en fellessesjon i Kongressen 6. januar 2021. Som det har blitt fastslått i offentlige høringer fra Husets spesialkomité for 6. januar-angrepet, var Trumps 6. januar-kuppkomplott en «sofistikert syvdelt plan» som, i tillegg til det voldelige angrepet på Capitol-bygningen, inkluderte å fabrikkere påstander om valgfusk, konspirasjon med republikanerne i Kongressen for å blokkere sertifiseringen av valgdelegatstemmer, presse embetsrepresentanter i republikansk-kontrollerte stater til å endre valgresultatene i Trumps favør, og sende falske «alternative» valgdelegatlister til Kongressen. Målet med dette komplottet var intet mindre enn å holde Trump ved makten i strid med Konstitusjonen, der han tapte valget med en betydelig margin.

Høyesterett i Colorado konkluderte med at Trump faktisk involverte seg i «oppvigleri». Bortsett fra ei rekke individer som fysisk deltok i den voldelige stormingen av Capitol-bygningen, forblir i mellomtiden det overveldende flertallet av seniordeltakerne i konspirasjonen på frifot, inkludert Trump selv, og forbereder deres neste forsøk.

Høyesterett fastslo enstemmig at Trumps manglende valgbarhet til å delta i et føderalt valg ikke var et anliggende som kunne avgjøres av Colorado. Ifølge Høyesterett vil det å la delstaten Colorado treffe den beslutningen resultere i et kaotisk «lappeteppe», som antyder at republikansk-kontrollerte delstater som Texas og Florida ville gjengjelde ved å fjerne demokratiske kandidater fra deres stemmesedler.

Den nominelt «liberale» dommerblokka – Sotomayor, Kagan og Jackson – godtok dette argumentet og påberopte seg det for å berettige beslutningen til fordel for Trump. «Å tillate Colorado å gjøre det ville, er vi enige om, skape et kaotisk stat-for-stat lappeteppe,» skrev de, «i strid med vår nasjons prinsipper om føderalisme».

Denne samstemmende oppfatningen til fordel for Trump er en sterk indikasjon på den dypt forfallne tilstanden til det som gjenstår av amerikansk «liberalisme». De sier faktisk: «Dersom vi ikke beslutter til fordel for fascisten, vil hans gale medskyldige respondere med eskalerende provokasjoner og skape kaos. Derfor har vi ikke noe annet valg enn å beslutte til fordel for fascisten.»

Ytre høyre-flertallet strakk seg i mellomtiden langt, ikke bare for å skjerme Trump selv fra framtidige utfordringer for hans deltakelse i valg, men for å skjerme alle Trumps medskyldige fra tilsvarende utfordringer.

«Selv om det kun er en individuell Stats handling det her gjelder, gir flertallet til kjenne hvilke føderale aktører som kan håndheve Seksjon 3, og hvordan de må gjøre det,» skrev Sotomayor, Kagan og Jackson i deres rettsforklaring. «Flertallet kunngjør at en diskvalifikasjon for oppvigleri bare kan skje når Kongressen vedtar en bestemt type lovgivning. ... Ved å gjøre det stenger flertallet døra for andre potensielle virkemidler for føderal håndhevelse.»

Kjennelsen mandag er også bemerkelsesverdig for hvor raskt Høyesterett oppnådde en kjennelse, mens de mange andre rettssakene som involverer Trump er nedsunket i endeløse prosessforsinkelser. Ved de muntlige argumentene i januar fungerte dommerne som utgjorde ytre høyre-flertallet effektivt sett som tilleggsadvokater for Trump, der de deltok i det som utgjorde en vennlig samtale med advokaten som representerte Trump om den mest effektive måten å beslutte i hans favør.

Per i dag har ytre høyre-oppviglernes styrker samlet rundt Trump tatt de facto kontroll over den juridiske greina av den føderale regjeringen i form av Høyesterett, effektivt representert av fem eller seks av de ni dommerne, tre av dem som har blitt utnevnt av Trump selv. Denne ytre høyre-dominerte Høyesteretten har vært på et stormløp mot demokratiske rettigheter og reformer, inkludert dens avskaffelse av retten til abort i Dobbs-saken sommeren 2022, som i sin tur banet vei for angrep på flere tiår med juridiske avgjørelser over hele fjøla.

Avgjørelsen mandag er spesielt befengt av høyesterettsdommer Clarence Thomas’ deltakelse. Mens Thomas har blitt avslørt for å akseptere ikke-kunngjorte bestikkelser fra velstående høyreekstreme republikanske beskyttere mens han er i Høyesterett, er hans egen kone, Ginni Thomas, personlig involvert i 6. januar-kuppet.

Det er bemerkelsesverdig at den samstemte rettsoppfatningen fra Sotomayor, Kagan og Jackson refererer til Bush vs. Gore-kjennelsen fra 2000, som overlot valget til Bush. Kagan refererte fra en avvikende rettsoppfatning av Stephen Breyer, som skrev: «Det den gjør i dag, burde domstolen ha latt være ugjort.» Implikasjonen av denne ikke-så-subtile refereringen er at Høyesterett tar et skritt med tilsvarende vidtrekkende historiske implikasjoner.

Gjennom amerikansk historie har Høyesterett i stor grad fungerte som et bolverk for reaksjon, der den opprettholdt slaveriet i Dred Scott-saken (1857), forsvarte Jim Crow rasebasert segregasjon i Plessy vs. Ferguson (1896) og opponerte mot New Deal-reformene på 1930-tallet. I en kort periode assosiert med Earl Warren, som var høyesterettsjustitiarius fra 1953 til 1969, ble Høyesterett assosiert med ei rekke forsinkede og kvalifiserte reformer under betingelsene av den kalde krigen og ideologisk konflikt med Sovjetunionen.

Siden Bush vs. Gore-kjennelsen som stjal 2000-valget, har imidlertid Høyesteretts byks til høyre reflektert fordampningen av enhver betydelig valgkrets i den amerikanske styringsklassen for å forsvare demokratiske normer, og en voksende valgkrets, nå legemliggjort av figuren Trump, for et åpent brudd med de normene.

Gjennom hele denne prosessen, som reflektert i mandagens kjennelse, har restene av det som en gang ble kalt amerikansk «liberalisme», etter forlengst å ha forlatt enhver forpliktelse til framskritt i retning av sosial likhet, utstrålt en blanding av selvtilfredshet, medvirkning og feighet, i frykt for en forverring av klassespenninger langt mer enn et prinsipielt oppgjør med det ytre høyre.

Trump responderte på den enstemmige kjennelsen mandag med store bokstaver og utropstegn på hans sosiale medieplattform, og kalte det en «STOR SEIER FOR AMERIKA!!!»