USAs president Joe Biden holdt torsdag hans «State of the Union»-tale for de samlede medlemmene av Det amerikanske senatet og Representantenes hus. Bidens bemerkninger, bestående av ei rekke ville påstander, fokuserte på én overordnet prioritet: eskaleringen av krig med Russland.
Bidens tale var revet av de mest iøynefallende motsetninger, uten noen form for rasjonell argumentasjon. «Ikke siden president Lincoln og borgerkrigen», sa han i begynnelsen, «har frihet og demokrati vært under angrep hjemme slik de er i dag». Seinere erklærte han: «Vår framtid er lysere ... vi kan stolt slå fast at vår unions tilstand er sterk og blir sterkere.»
«Min forgjenger og noen av dere her søker å begrave sannheten om 6. januar,» sa han, med henvisning til Trump og Det republikanske partiets kongressmedlemmer som støttet forsøket på å velte Bidens eget valg for drøyt tre år siden. Seinere appellerte han til det han kalte hans «republikanske venner» om å bli med ham i å vedta lovgiving som ville implementere det mest vidtrekkende angrepet på immigranter og retten til asyl i USAs historie.
Bidens presentasjon av den sosiale og økonomiske situasjonen i USA var en fantasi. «Lønningene fortsetter å stige; inflasjonen fortsetter å falle», sa han, mens millioner av mennesker opplever det stikk motsatte. «Pandemien kontrollerer ikke lenger våre liv» erklærte han. Stikk i strid med Bidens eventyrfortelling gikk USA nettopp gjennom landets nest-verste bølge av masseinfeksjon med JN.1-varianten, som på nytt infiserte over 100 millioner amerikanere, drepte titusener og presset ratene av Long Covid til nye høyder.
Men i sentrum av Bidens tale var en villøyd appell for krig. I det første minuttet av hans tale satte han i gang en ropende utblåsing mot Russlands president Vladimir Putin, som ikke kunne tjene noe annet formål enn å forstørre faren for en ukontrollert intensivering av krigen. Langt fra å indikere at han søkte en forhandlet løsning på konflikten, gjorde Biden det klart at krigen vil fortsette og bli enda blodigere.
I en kynisk og grotesk forvrengt påkalling av State of the Union-talen holdt av president Franklin Delano Roosevelt i januar 1941, under opptakten til USAs inntreden i den andre verdenskrig, ropte Biden ut at han ønsket å «vekke opp denne Kongressen», det vil si, tvinge den til å bevilge ytterligere $ 60 milliarder for å finansiere Ukraina-krigen.
«I utlandet er Russlands Putin på marsj» erklærte Biden, «invaderer Ukraina og sår kaos gjennom hele Europa og utover». Han sa flere titalls milliarder dollar i ytterligere bistand «blir blokkert av dem som vil at vi skal gå vekk fra vårt lederskap i verden». Der han henvendte seg direkte til Putin ropte Biden ut: «Vi vil ikke gå vekk. Vi vil ikke bøye oss ned. Jeg vil ikke bøye meg ned.»
Uttalelsen at «Russlands Putin er på marsj» over hele Europa og forbi er en fabrikasjon. Alle kampene som har funnet sted har vært innen 160 kilometer fra den russiske grensa. Gjennom den to-år-lange konflikten har Biden-administrasjonen uopphørlig eskalert krigen. De siste ukene har NATO-maktene reist nødvendigheten av å sende deres egne tropper ut i kamp, som ville bety fullskala krig med Russland.
Krigen mot Russland er del av en ekspanderende global krig, inkludert den eskalerende konflikten med Kina («Vi er i en sterkere posisjon til å vinne det 21. århundres konflikt med Kina enn noen andre») og genocidet i Gaza.
Midt i hans tale ga Biden et åpent forsvar for Israels slakting, som bare har vært mulig med USAs aktive økonomiske, militære og politiske støtte. «Israel har en rett til å gå etter Hamas,» sa han, og «har en tilleggsbyrde fordi Hamas som feiginger gjemmer seg og opererer blant sivilbefolkningen, under sykehus, barnehager og alt det lignende». Mens han felte krokodilletårer for de sivile som er drept, ga Biden politisk berettigelse for mordet av mer enn 30 000 mennesker.
Den avgjørende rollen spilt av fagforeningsbyråkratiet i forsvaret av kapitalisme og regjeringens krigsprogram ble avslørt da Biden rettet oppmerksomhet på United Auto Workers-president Shawn Fain, som var invitert til talen og satt i nærheten av First Lady Jill Biden, som «en god venn og en stor arbeiderleder». Fain arbeidet i fjor tett med Biden for å kvele bilarbeideres motstand og tvinge gjennom kontrakter som banet vei for nedskjæring av tusenvis av arbeidsplasser. Fain har kommet med gjentatte henvisninger til nødvendigheten av at fagforeningene skal bli involvert i «demokratiets arsenal», det vil si, underordningen av arbeiderklassen til krigstidsproduksjon.
Der styringsklassen eskalerer global krig i utlandet baserer Det demokratiske partiet seg på fagforeningsapparatet for å undertrykke klassekampen. «I tid med krig eller revolusjon», bemerket Trotskij i 1938, «når borgerskapet blir kastet ut i eksepsjonelle vanskeligheter, blir vanligvis fagforeningsledere borgerlige ministre.»
Fain støttes av Democratic Socialists of America, en fraksjon av Det demokratiske partiet som representerer privilegerte deler av den øvre middelklassen. Bidens tale som helhet, og ikke bare delene om Fain, var tydelig forberedt og skrevet av folk nært DSA. Dette var deres tale, fra det voldsomme antiRussland-hysteriet, til de tomme populistiske frasene, til at fagforeningsapparatet ble glorifisert.
Der han responderte på Bidens State of the Union-tale advarte presidentkandidat Joseph Kishore for Socialist Equality Party:
Det reelle ropet om ‹å våkne› som må gis er en advarsel om at to-partisystemet med selskapsstyre fører Amerika og verden til katastrofe. Demokratene og republikanerne representerer to kryssende veier til barbari. Trump stiller til valg for å etablere et fascistisk diktatur. Biden stiller for å forsikre at krigen mot Russland fortsetter, selv til punktet av en nukleær konfrontasjon.
Deres mål utfyller hverandre. Fascisdiktatur bereder grunnen for krig, og det brutale angrepet på arbeideres levekår som kreves for krig, skaper nødvendigheten av fascistdiktatur.
Arbeidere og unge mennesker må bryte fra hele det reaksjonære rammeverket til det politiske systemet, ledet av to partier som representerer forskjellige fraksjoner av finans-selskapsoligarkiet. Dette betyr kampen for å utvikle innen arbeiderklassen, i USA og over hele verden, et sosialistisk lederskap for å motsette seg imperialistkrig, diktatur og kapitalistisk utbytting gjennom metodene klassekamp og sosial revolusjon.