450 000 mennesker deltok i lørdagens nasjonale protest for Gaza i London, som alle forlangte en slutt på Israels genocid mot det palestinske folket.
Lørdagens marsj var den tiende nasjonale protesten i hovedstaden siden 7. oktober, som forlangte en umiddelbar våpenhvile og en slutt på Israels utslettelseskrig støttet av USA, Storbritannia og andre stormakter.
Marsjerere satte ut fra Hyde Park til den amerikanske ambassaden like etter kl. 12:30. De krysset fortsatt Themsen kl. 15:00, etter at de siste av stevnets talere var ferdige.
Det var en massiv folkelig irettesettelse av statsminister Rishi Sunaks tale til nasjonen den 1. mars, der han fordømte pro-palestinske demonstranter som voldelige «ekstremister» som utgjorde en trussel mot «vårt demokrati».
Da en emcee åpnet rallyet ved Nine Elms nært den amerikanske ambassaden, fortalte han de marsjerende til høylytt jubel: «Vi drar ikke noe sted». Demonstranter ropte: «I våre tusener, i våre millioner, vi er alle palestinere» og «Fra elva til havet, Palestina vil bli fritt!» der de avviste Sunaks grunnløse stempling av slagordet som «antisemittisk» og en invitasjon til «voldelig jihad».
Lindsey German, innkaller for Stop the War Coalition (STWC), fanget folkemengdens stemning da hun erklærte: «Dersom en ekstremist er en som bryr seg om at barn dør, som bryr seg om genocid, som vil ha en mer likestilt verden, som er lei av at pengene brukes på krigsvåpen, da er jeg stolt over å være en ekstremist!»
Hun og marsjarrangørene, STWC og Palestine Solidarity Campaign, brukte imidlertid en fullt kvinnelig oppstilling av talere for den internasjonale kvinnedagen som et virkemiddel til å unngå Gaza-protestenes sentrale spørsmål: Hvordan slåss for de beleirede palestinerne under betingelser der sir Keir Starmers Labour Party er forent med Sunak i å støtte og bevæpne genocidet.
Fiendtligheten mot Labour Party er overveldende. Det resulterte i George Galloways knusende seier i mellomvalget i Rochdale 29. februar. Galloway har oppfordret tidligere Labour-leder Jeremy Corbyn – utestengt av Starmer fra å bestride hans sete som Labour-kandidat i hans egen valgkrets Islington North – til å lansere ei sosialistisk valgblokk som utfordrer Labour over Gaza.
Galloway anvendte hans opptreden på «Not the Andrew Marr Show» forrige søndag til å utstede en offentlig appell til Corbyn: «Kunngjør en allianse av de gjenværende sosialistene i landet. Du leder den, jeg skal støtte den, du er lederen, og la oss gå igang ... jeg vet ikke hvorfor han [Corbyn] har somlet så lenge med å foreta et siste, totalt brudd med Labour og lede noe selv.»
Talerne som ble valgt til å adressere stevnet forsøkte å dempe anliggendet om en venstreorientert utfordring av Labour. De presenterte ei rekke Labour-MPer, nøye ispedd de som har meldt seg ut av partiet eller stiller som uavhengige. I alle tilfeller var budskapet det samme: Labour og Toryene kan bli presset til en våpenhvile og til å få til en humanitær løsning som utelukker enhver kamp basert på mobiliseringen av arbeiderklassen mot kapitalisme.
Labour-MPene Apsana Begum, Zarah Sultana og Beth Winter ble tildelt æresplass, og introdusert som trofaste forsvarere av palestinerne.
Begum sa at Israels krig mot palestinske kvinner var «støttet og tilrettelagt av Storbritannia og USA», inkludert sult som «kollektiv straff». Hun fordømte ikke Starmers egen støtte til kollektiv avstraffelse eller hans pågående påkallelser av Israels «rett til selvforsvar» – en rettighet som ikke eksisterer for en illegal okkupasjonsmakt.
Sultana begynte med å «minne disse Toryene på» at krav om en umiddelbar våpenhvile har støtte fra 71 prosent av den britiske offentligheten. I motsetning til Sunaks betegnelse av marsjerende som ekstremister, sa hun at de sto i «en lang demokratisk britisk tradisjon for fredelig protest». Men navnet «Keir Starmer» kom ikke over hennes lepper. Hun var taus om hans motstand mot en våpenhvile og hans støtte til Sunaks tilslag mot retten til å protestere.
Flere talere utfordret hykleriet til politikere, journalister og intellektuelle for å feire Den internasjonale kvinnedagen mens de støtter Israels genocid. Leanne Mohamad, som utfordrer Labours Wes Streeting i [valgkretsen] Ilford North, fortalte stevnedeltakerne: «Over 9 000 kvinner har blitt brutalt myrdet i kaldt blod i Gaza, et femicid i det 21. århundre. Likevel teller de ikke. Det er ikke en eneste fødeavdeling som opererer over hele Gaza i dag. Det har vært en 300 prosent økning i spontanaborter.»
«Kvinner i Gaza må gjennomgå keisersnitt uten bedøvelse, og de blir tvunget til å føde i telt og på offentlige bad. Hvor er feministene som snakker om likestilling og menneskelig rettferdighet? Tause, for dette er feil type kvinner som blir drept.»
Men Mohamad og den fratrådte Labour Party-byråden Zoe Goodman fremmet ingen perspektiver for å mobilisere arbeiderklassen annet enn med en proteststemme ved neste valg. De presenterte krigen mot Gaza som fraskilt den eskalerende globale krigen til USA, Storbritannia og NATO-maktene mot Russland, Libanon, Jemen, Iran og i siste instans Kina.
Medlemmer av Socialist Equality Party delte ut tusenvis av løpesedler under marsjen, «Få ned Sunaks politistat for genocid! For et generalvalg og en antikrigopposisjon mot både Labour og Tory-partiene!» Det var enorm interesse, med hender rukket ut for å ta løpesedler og med mange mennesker som stoppet ved partiets bokbod for å diskutere med SEP-medlemmer og kjøpe litteratur.
Diskusjonen dreide seg om de politiske anliggendene som blir reist av den nye konflikten mellom arbeiderklassen og Labour Party, og rollen til politikere som Galloway og Corbyn i å binde arbeiderklassen til britisk kapitalisme. Som Thomas Scripps forklarte i en artikkel diskutert med demonstranter: «Galloway retter fortsatt hans oppfordring til Corbyn fordi de, bortsett fra en vilje til å bryte organisatorisk med Labour Party, er beslektede politiske sjeler som søker å forhindre arbeiderklassen fra å trekke revolusjonære konklusjoner om britisk kapitalisme og imperialisme.
«De står for en utelukkende parlamentarisk orientering, og råder styringsklassen til å moderere deres verste utskeielser .... I dag radikaliserer massebevegelsen mot Gaza-genocidet stadig breiere lag av arbeidere, framfor alt den yngre generasjonen. De vil komme til å forstå den presserende nødvendigheten av å bygge et genuint uavhengig sosialistisk parti og den industrielle og politiske mobiliseringen av arbeiderklassen i Storbritannia og rundt om i verden mot Tory-regjeringen, dens Labour-medskyldige og alle deres internasjonale motstykker.»
Det var en stor tilstedeværelse av politiet under protestmarsjen, med tusenvis av offiserer mobilisert over hele London. Men Sunaks bestrebelser for å stemple marsjerere som voldelige ekstremister ble avslørt av realiteten av en fredelig multietnisk protest som forente muslimer, jøder og andre. Det var bare fem arrestasjoner, og de gjenspeilte målrettingen av demonstranter for deres politiske synspunkter.
Mot starten av marsjen, da den krysset Vauxhall Bridge, rykket politiet inn for å arrestere en mann for å rope «Jemen, Jemen gjør oss stolte». Jemen har blitt gjenstand for gjentatte missilangrep fra USA og Storbritannia som gjengjeldelse for Houthi-opprørere som forsøker å blokkere militære forsyninger til Israels genocid i Gaza. Dusinvis av mennesker kom til hans unnsetning og utfordret politiets rett til å arrestere noen for å ha brukt deres rett til ytringsfrihet.
Read more
- Over 800 000 marsjerte i London i protest mot Gaza-massakren, men fikk av marsjarrangørene ingen vei videre
- Masseprotesten i London og den globale kampen mot Israels genocid i Gaza
- Half a million march in London against Israel’s genocide in Gaza and US-UK war on Yemen
- 250 000 demonstrerer i London mot Israels angrep på Gaza, der politiet trapper opp undertrykkelsen