Et forskningsprogram ledet av professor Rachel Warren fra University of East Anglia har ved å undersøke i detalj innvirkningen på ei rekke av seks utviklingsland, bekreftet de alvorlige og raske innvirkningene av global oppvarming på en internasjonal skala.

Den vitenskapelige konsensusen om klimaendringer er ubestridelig. Den nyligste rapporten fra Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) utgitt i 2022, syntetiserte titusenvis av forskningsstudier og representerer den mest omfattende oversikten over klimavitenskap.

Den uttalte med stor sikkerhet at «menneskelige aktiviteter, hovedsakelig gjennom utslipp av drivhusgasser, utvetydig har forårsaket global oppvarming». IPCC advarte at dette allerede har «ført til omfattende skadevirkninger og relaterte tap og skader på natur og mennesker».

En 2021-analyse fra Cornell University viste en mer enn 99,5 prosent konsensus blant fagfellevurdert litteratur om menneskeskapte dagsaktuelle klimaendringer. Dette faktum var «ikke mer omstridt blant forskere enn platetektonikk eller evolusjon», konkluderte den.

Fornektelse av klimaendringer har aldri vært en mer uholdbar posisjon enn den er nå.

Til tross for denne utbredte konsensus gjenstår fortsatt noen kunnskapshull relatert risikoer av klimaendringer. Spesielt har det manglet en metodisk konsistent tilnærming til hvordan klimaendringer vil påvirke ulike land. Dette er fordi forskning på globale klimarisikoer som bruker konsistente modeller og metoder normalt ikke tar hensyn til de ulike effektene mellom de enkelte land.

Som kontrast vil nasjonale studier av klimaendringer variere i deres modelleringsmetoder fra land til land. Det er følgelig behov for en konsistent tilnærming for å vurdere klimaendringers risikoer mellom nasjoner.

Den siste rapporten adresserer dette kunnskapsgapet gjennom åtte forskningsstudier produsert fra juni 2021 til februar 2024. Forskerne valgte seks utviklingsland å analysere: Brasil, Kina, India, Egypt, Etiopia og Ghana.

Disse landene ble valgt for å evaluere både ulike utviklingsnivåer og ulike geografier. De seks landene strekker seg fra det 67. (Kina) til det 134. (Etiopia) på Inequality Adjusted Human Development Index fra 2022, og er spredt over tre kontinenter.

I hver av studiene ble det samme settet av klimamodeller brukt for hvert land som ble analysert, for å gi en konsistent risikoprognose på tvers av land for hver økning av global oppvarming. Hver studie dekker et annet emne knyttet til klimaendringsrisiko, inkludert tørke, flommer, avlingsavkastninger, biologisk mangfold og økonomi.

De kombinerte funnene fra de åtte studiene ble samlet i en synteserapport publisert 29. februar i tidsskriftet Climatic Change. Resultatene er i tråd med konsensusen om klimaendringer. «Med noen få unntak fører økende oppvarming til større eksponering for tørke, elveflommer og oversvømmelser av kystområder, og større nedgang i biologisk mangfold og avlingsavkastninger,» fastslår rapporten.

Selv om omfanget av forskningen i denne samlingen er altfor stort til utfyllende å dekkes i én artikkel, kan noen av hovedfunnene fra denne synteserapporten skisseres her, så vel som hvordan den relaterer til tidligere forskning på klimaendringer.

For alle seks land fant studien vesentlige risikoer fra klimaendringer når det gjelder økning i tørkefrekvens og alvorlighetsgrad. Spesielt i Brasil, Kina, Egypt og Etiopia kan 3 °C oppvarming eksponere mer enn 80 prosent av jordbruksarealet i hvert land for tørker på mer enn ett år.

Avlingsavkastningene vil følgelig bli påvirket av slike tørkeperioder. For alle land foruten India fant studien vesentlige klimarisikoer med reduserte avlingsavkastninger. Egypt, for eksempel, er «anslått å lide innvirkninger på velferden på grunn av klimaendringers negative konsekvenser på ris- og hveteavlingene, påfølgende produksjon, og økende avlingspriser.»

Mens det forventes mer alvorlige og hyppige tørkeperioder i noen regioner, vil andre bli utsatt for oversvømmelser av kystområder. Forskerne fant at klimaendringer utgjør store flomrisikoer for Kina, Egypt og Ghana.

I Egypt estimerte en av studiene i denne samlingen en sjokkerende stigning med en faktor på 50 for potensiell menneskelig eksponering for elveflom med en oppvarming på 4 °C. Dette var et konservativt estimat da studien holdt befolkningen konstant. Ved å bruke en framskrivning av befolkningen assosiert med et «midt på veien»-scenario på 9 milliarder mennesker globalt innen år 2100, anslo studien en potensiell menneskelig eksponeringsøkning for flom på 12 000 prosent i Egypt ved en oppvarming på 4 °C.

Risikoene vil variere mellom land, men det globale bildet er dystert. En 2016-studie referert av IPCC-rapporten og nevnt tidligere fant en 20-dobling av flomrisikoen i India og Bangladesh for en oppvarming på 4 °C.

På en global skala korresponderer den gjennomsnittlige risikoen for flom forårsaket av klimaendringer at ytterligere 24 millioner mennesker per tiår er i fare for flomkonsekvenser på grunn av en oppvarming på 4 °C.

Mens en oppvarming på 4 °C er i den høyere enden av klimaendringsutsiktene, er det absolutt ikke utelukket i fravær av seriøse tiltak for å redusere klimaendringene, og kan nås innen 2070-tallet.

Biodiversitet er også utsatt for stor risiko på grunn av klimaendringer i de fleste av disse landene. Klimaendringer øker mange arters eksponering for ekstreme betingelser. Rapporten fastslår at i land som Brasil ville en oppvarming med 3 °C etterlate «svært få klimatilfluktssteder for biologisk plantemangfold». I India anslås bare 17 prosent av landet å «fungere som et trygt tilfluktssted for biologisk mangfold» ved en oppvarming av 3 °C.

Mangelen på naturlig tilfluktssted fra klimaendringer i en varmere verden vil uunngåelig føre til tap av biologisk mangfold over tidligere eksisterende rater. Ifølge International Union for Conservation of Nature (IUCN) er over 1 600 truede eller nesten truede arter allerede påvirket av klimaendringer. IPCC bemerket i deres siste rapport: «Når oppvarmingsnivåene øker, da stiger også risikoen for utryddelse av arter eller irreversibelt tap av biologisk mangfold i økosystemer.»

I en redaksjonell introduksjon til samlingen av studier som utgjør den nye rapporten, bemerker klimaforskerne Daniela Jacob og Tania Guillen Bolanos at «utbredt og eskalerende risiko for klimaendringer» er framtiden som venter menneskeheten dersom umiddelbar reduksjon av klimagassutslipp ikke blir implementert.

De legger til at «risikoen for alvorlige innvirkninger øker med hver ekstra lille økning av global oppvarming», og understreker nødvendigheten av å begrense graden av oppvarming så mye som mulig.

Dette skjer ikke under kapitalistsystemet. De 3 °C global oppvarming som forskere har advart for, er nøyaktig det utviklingsforløpet jorda er på vei mot gitt gjeldende politikk.

Med ordene fra en nylig studie: «Nåværende netto nullmål innen midten av dette århundret er utilstrekkelig til å begrense global oppvarming til 1,5 °C over før-industrielle temperaturer. De primære barrierene for å oppnå en 1,5 °C-kompatibel vei er ikke geofysiske, men reflekterer heller tregheten i våre politiske og teknologiske systemer.»

Fossilt brensel-selskaper og styringsklassene som forsvarer deres profittinteresser, sender disse seks landene og resten av verden inn i en klimakatastrofe.